Pave Leo XIV: Fastetidens aske bærer vekten av en verden i flammer

Pave Leo XIV innledet fastetiden med askeonsdagsbotsprosesjon og messe i basilikaen Santa Sabina i Roma 18. februar. I prekenen knyttet han kallet til omvendelse til ødeleggelsene fra krig, brutt rettferdighet, en såret skapelse og en svekket sans for det hellige.

Av Marco Mancini, 20. februar 2026

Pave Leo XIV ledet den tradisjonelle askeonsdagsbotsprosesjonen på Aventinerhøyden i Roma 18. februar. Sammen med geistlige og troende gikk han til basilikaen Santa Sabina, der han feiret messen som innleder fastetiden.

I sin refleksjon over betydningen av asken som tradisjonelt legges på de troendes hoder, mintes Leo en katekese fra 1966 av den hellige pave Paul VI. Paul VI beskrev den offentlige feiringen av ritusen som en «streng og slående botsseremoni» og som «en realistisk pedagogikk», ment å skjære gjennom moderne illusjoner og utbredt pessimisme som kan redusere livet til «metafysikken til det absurde og intethet».

«I dag kan vi se at hans ord var profetiske, når vi i asken som legges på oss, aner vekten av en verden i flammer – av hele byer ødelagt av krig», sa pave Leo.

Han sa at ødeleggelsen også kommer til uttrykk i «asken etter folkeretten og rettferdigheten mellom folk», «asken etter hele økosystemer og harmonien mellom folk», «asken etter kritisk tenkning og gammel lokal visdom» og «asken etter den sans for det hellige som bor i enhver skapning».

I samme preken oppfordret paven katolikker til å leve fastetiden som en tid der Kirken fornyes som et sant fellesskap, selv om det moderne samfunnet i økende grad strever med å komme sammen i fellesskap.

Leo understreket at synd aldri bare er privat, fordi den både former og formes av de virkelige og digitale miljøene mennesker lever i. «Naturligvis er synd alltid personlig, men den tar form i livets virkelige og virtuelle sammenhenger … og ofte innenfor reelle økonomiske, kulturelle, politiske og til og med religiøse ‘syndens strukturer’», sa han.

Som motgift mot avgudsdyrkelse la han til at Skriften kaller de kristne til å våge å være frie og gjenfinne friheten gjennom «en utvandring, en reise», i stedet for å forbli «paralysert, stivnet eller selvtilfredse».

Paven pekte også på det han beskrev som en fornyet oppmerksomhet blant unge for askeonsdagens kall til ansvar. «Unge mennesker forstår særlig klart at det er mulig å leve en rettferdig livsstil, og at det må være ansvar for urett i Kirken og i verden», sa han. Han oppfordret katolikker til å «begynne der vi kan, med dem som er rundt oss», og til å ta imot «fastetidens misjonære betydning» for «de mange rastløse menneskene av god vilje» som søker ekte fornyelse.

Paven trakk også frem den gamle romerske tradisjonen med fastetidens stasjonskirker, som hvert år begynner med Santa Sabina. «Den gamle romerske tradisjonen med fastetidens ‘stationes’ – som begynner i dag med den første stasjonen – er lærerik», sa han, og påpekte at den både handler om å gå videre som pilegrimer og om å stanse – «statio» – ved minnene om martyrene som Romas basilikaer er bygget på.

Denne saken ble først publisert av ACI Stampa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.