Erkebiskop Richard Moth: Kaller til frimodig vitnesbyrd ved innsettelsen i Westminster Cathedral

Under innsettelsesmessen i Westminster Cathedral 14. februar oppfordret erkebiskop Richard Moth de troende til å la Guds nådegave flamme opp og bære evangeliets håp inn i vår tids verden. Den nye erkebiskopen av Westminster etterfølger kardinal Vincent Nichols.

Av Edward Pentin, 17. februar 2026

«La Guds nådegave i deg flamme opp» – og lev frimodig ut Den hellige ånds gaver i en verden som i dag roper etter håp, oppfordret erkebiskop Richard Moth de troende 14. februar under sin innsettelsesmesse i Westminster Cathedral.

I sin første preken som Westminsters 12. erkebiskop – i en fullsatt katedral med prester, ordensfolk, samfunnsledere og troende lekfolk – mintes Moth den hellige Paulus’ ord til Timoteus. Han understreket at Guds kall ikke er en innbydelse til verdslig makt eller dominans, men til et liv preget av selvbeherskelse, «veiledet og styrket av Den hellige ånd», og av en kjærlighet som speiler Kristi totale selvutgivelse på korset.

Han bemerket at han hørte den samme skriftlesningen da han i 1976 deltok i bispevielsen til en av sine forgjengere, kardinal Basil Hume.

Han beskrev denne veien som «tjeneste i Kristi etterfølgelse» og sa at den bringer tro, kjærlighet og håp «til en verden som i vår tid roper etter håp».

Den nåde Den hellige ånd gir i dåp, ferming og ordinasjonssakramentet, påpekte han, gis til alle troende – og gavene «flammes opp» når de lever ut det oppdraget som er betrodd dem.

Moth (67) var biskop av Arundel og Brighton i Sør-England det siste tiåret, frem til pave Leo XIV utnevnte ham i desember 2025. Han er særlig kjent for sitt arbeid med fengselssjelesorg, strafferettslige spørsmål og livsspørsmål, og for sin ekspertise i kanonisk rett. Han etterfølger kardinal Vincent Nichols som erkebiskop for det ledende bispedømmet i England og Wales.

Med utgangspunkt i evangeliets bilde av Kristus som kaller de 72 disiplene, fortsatte den nye erkebiskopen med å oppfordre katolikker til å gå ut i «vår egen tids verden» – i det de bærer fredens evangelium – og til å sørge for at evangeliets lys skinner i menighetsfellesskap, hjem, skoler, universiteter og på arbeidsplasser.

Ved enhver anledning oppfordret han de troende til å «la evangeliets lys falle over vår tids verden», også i det offentlige rom.

Han siterte pave Benedikt XVI fra talen i Westminster Hall i 2010, der den avdøde paven talte om hvordan tro og fornuft «trenger hverandre», bør være i dialog «til gagn for vår sivilisasjon», og at religion «ikke er et problem, men et avgjørende bidrag til samtalen».

Et slikt møte vil iblant «kreve den frimodighet vi ser hos Paulus og Barnabas i dagens første lesning, men vi behøver ikke frykte», sa Moth. Han knyttet Kirkens evangeliseringsoppdrag direkte til «vår tids store spørsmål», som han listet opp som søken etter fred, menneskelig verdighet, retten til liv i alle livsfaser, vern om de sårbare, flyktningenes og de nødstedtes situasjon, samt beskyttelsen av «vårt felles hjem».

Alt dette, understreket han, er «integrert i evangeliseringsarbeidet».

Evangelisering krever tålmodighet

På festen for de hellige Kyrill og Methodius understreket erkebiskopen at «det er fra eukaristien og fra bønnen at vårt evangeliseringsarbeid springer ut, for evangelisering er et kall til et forhold – forholdet til personen Jesus Kristus».

Evangelisering krever tålmodighet, sa han, og la til at «vi trenger ikke være opptatt av å se resultater etter vår egen tidsplan».

Men han viste til rapporter om en «stille vekkelse» i troen og uttrykte håp om at dybden i denne vekkelsen vil tre tydelig frem. Han la til: «Det er utvilsomt en god tid å være kristen, katolikk og Kristi disippel.»

Dersom denne flammen fra Den hellige ånd skal holdes levende, fortsatte han, må den næres gjennom bønn og gjennom en dypere forståelse av troens gave, slik at misjonen kan bli «stadig mer effektiv».

Samtidig erkjente erkebiskopen at dette arbeidet er «skjørt og påvirkes negativt av våre svik i kjærlighet, makt og selvbeherskelse». Han talte om sin sterke bevissthet om situasjoner der medlemmer av Kirken – eller Kirken som helhet – har sviktet, særlig når det gjelder de sårbare.

Slike svik, antydet han, gjør kallet til selvbeherskelse ledet av Den hellige ånd, ydmyk tjeneste og modig vitnesbyrd enda mer presserende når bispedømmet går inn i et nytt kapittel.

Moth takket for det lange vitnesbyrdet fra den lokale kirken og særlig sin forgjenger Nichols. Han sa at det er «så mye å være takknemlig for, så mye å bygge videre på».

Han uttrykte glede over at Herren har kalt ham til å dele med prestene og folket i bispedømmet det samme oppdraget som Kristus en gang ga de 72 disiplene.

Høytidelig innsettelse

Innsettelsesriten begynte like etter middagstid, da katedralklokkene ringte og den store vestporten (Great West Door) ble åpnet for å markere hans ankomst.

Erkebiskopen – iført gyldne messeklær med bysantinsk-inspirerte motiver og en gullmitra – knelte ved terskelen i stille bønn noen øyeblikk. Han var omgitt av store marmormedaljonger med avbildninger av tolv erkebiskoper av Canterbury, alle helgener.

En trompetfanfare lød, og erkebiskopen gikk inn i katedralens forhall (narthex), der han ble tatt imot av prosten, kannik Shaun Lennard. Katedralkoret sang et responsorium, ledsaget av musikk av den samtidige skotske komponisten Sir James MacMillan.

Etter at pave Leo XIVs apostoliske brev, som formelt kunngjorde utnevnelsen, ble lest opp, begynte den høytidelige innsettelsen. Lennard, som sto foran erkebiskopens trone, leste en bønn og innsettelsesordene, og ba om at «Vår Herre Jesus Kristus må vokte ditt inntog fra nå av og til evig tid.»

Deretter overrakte Nichols formelt erkebiskopen bispestaven, et symbol på hans embete som biskop.

Deretter hilste representanter – blant dem lord borgermesteren av Westminster og den katolske politikeren Edward Leigh – den nye erkebiskopen. Så fulgte noen velkomstord fra Dame Sarah Mullally, den nylig bekreftede, men ennå ikke innsatte, anglikanske erkebiskopen av Canterbury.

På vegne av den økumeniske gruppen Churches Together sa Mullally at hun så svært frem til å arbeide sammen med den nye erkebiskopen «for å utdype våre relasjoner og styrke vårt felles kristne vitnesbyrd».

Etter at innsettelsesriten var avsluttet, feiret Moth en pontifikalmesse, med lesninger til festen for de hellige Kyrill og Methodius og evangeliet om utsendelsen av de 72 disiplene i Lukasevangeliet.

Katedralmyndighetene opplyste at hovedkalken som ble brukt under messen, stammet fra 1529 og var laget i forgylt sølv under kong Henrik VIIIs regjeringstid – like før reformasjonen.

Mot slutten av pontifikalmessen ble Te Deum sunget. Moth ble deretter ført rundt i katedralen for å gi de troende sin velsignelse, og han stanset kort i bønn ved graven til en av sine forgjengere, kardinal Cormac Murphy-O’Connor.

I avslutningsordene delte den apostoliske nuntius, erkebiskop Miguel Maury Buendía, en hilsen fra pave Leo XIV og uttrykte sin takknemlighet til Nichols. Ettersom innsettelsen fant sted på valentinsdagen, ba han Herren om at «kjærligheten må blomstre over alt» under Moths tjeneste i Westminster.

Da Moth i desember 2025 uttalte seg om utnevnelsen, sa han at hans første prioritet ville være å lytte bredt snarere enn å iverksette forhåndsbestemte planer. Han understreket at alt i erkebispedømmet må være forankret i bønn – og særlig i eukaristien.

Han talte også om et fornyet engasjement for å bringe evangeliet inn i dagens verden: å tilpasse måten troen formidles på uten å endre dens innhold, og å fortsette «det store eventyret som er Kirkens liv og vitnesbyrd om evangeliet» i Westminster.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.