Pave Leo XIVs første tale til verdens journalister etter konklavet

Kort tid etter at han ble valgt til Kirkens nye pave, møtte pave Leo XIV internasjonale medierepresentanter i Roma. I sin første offisielle tale fremhevet han betydningen av sannhet, fredsskapende kommunikasjon og forsvar av ytringsfriheten.

Oversatt av EWTN Norge, 12. mai 2025

Mandag 12. mai 2025 holdt pave Leo XIV sin første tale til pressen etter konklavet som valgte ham til ny pave etter pave Frans’ død. Konklavet, Kirkens tradisjonelle valgprosess, samlet kardinaler fra hele verden i Vatikanet og endte med valget av Leo XIV. Møtet med journalistene fant sted i Paulus VIs audienshall i Roma. Talen var preget av takknemlighet og visjon, og paven ga en sterk oppfordring til ansvarlig kommunikasjon som fremmer fred og sannhet.

Her følger pavens tale til journalistene:

Kjære brødre og søstre!

Jeg ønsker dere, medierepresentanter fra hele verden, hjertelig velkommen. Jeg takker dere for det arbeidet dere har gjort og fortsatt utfører i denne tiden, som virkelig er en nådens tid for Kirken.

I Bergprekenen sier Jesus: «Salige er de som skaper fred» (Matt 5,9). Dette er en saligprisning som utfordrer oss alle, og som særlig angår dere. Den oppfordrer hver enkelt av dere til å fremme en annerledes kommunikasjon, en som ikke søker enighet for enhver pris, ikke bruker aggressive ord, ikke følger konkurransens logikk, og som aldri skiller sannhetssøken fra den kjærligheten vi ydmykt må utøve når vi søker den. Freden begynner i oss selv: måten vi ser andre på, lytter til dem og omtaler dem på. I denne forstand er måten vi kommuniserer på avgjørende viktig: vi må si «nei» til krigen med ord og bilder; vi må forkaste krigens tankemønstre.

Tillat meg derfor i dag å gjenta Kirkens solidaritet med journalister som er fengslet fordi de har søkt og formidlet sannheten. Samtidig ber jeg om at de må settes fri. Kirken anerkjenner motet til disse vitnene – jeg tenker særlig på dem som rapporterer fra krigssoner, selv med livet som innsats – fordi de forsvarer menneskeverdet, rettferdigheten og folks rett til å bli informert. Kun et informert folk kan ta frie valg. Lidelsene disse fengslede journalistene gjennomgår, utfordrer samvittigheten til nasjoner og det internasjonale samfunn, og minner oss alle på å verne den dyrebare gaven som ytrings- og pressefriheten utgjør.

Takk, kjære venner, for deres tjeneste for sannheten. Dere har vært her i Roma disse ukene og fortalt om Kirken, dens mangfold og samtidig dens enhet. Dere fulgte liturgien i den stille uke, rapporterte om sorgen ved pave Frans’ død, men også om håpet i påskens lys. Denne samme påsketroen førte oss inn i konklavets ånd, dager som krevde mye av dere, men der dere likevel klarte å formidle skjønnheten i Kristi kjærlighet som forener oss og gjør oss til ett folk, ledet av den gode hyrde.

Vi lever i en krevende tid, både å gjennomleve og å beskrive. Tiden er utfordrende for oss alle, men vi må ikke trekke oss unna. Tvert imot krever den av hver enkelt, i ulike roller og tjenester, at vi aldri overgir oss til middelmådighet. Kirken må møte tidens utfordringer, og på samme måte kan ikke kommunikasjon og journalistikk eksistere løsrevet fra tiden og historien. Den hellige Augustin minner oss om dette når han sier: «Lever vi godt, blir tidene gode. Vi er tidene» (Discourse 311).

Takk for alt dere har gjort for å bevege dere utover stereotypier og klisjeer som vi ofte møter når det gjelder kristenlivet og Kirkens liv. Takk fordi dere har klart å fange det vesentlige i hvem vi er, og formidlet dette til hele verden gjennom alle tilgjengelige medier.

I dag er en av de viktigste utfordringene å fremme kommunikasjon som hjelper oss ut av den babelske forvirringen vi noen ganger befinner oss i, med kjærlighetsløse, ofte ideologiske eller partipolitiske språk. Derfor er deres tjeneste, med ordene dere velger og stilen dere bruker, avgjørende viktig. Kommunikasjon handler nemlig ikke bare om å overføre informasjon, men om å skape en kultur og menneskelige og digitale miljøer som kan bli steder for dialog og utveksling. Med den teknologiske utviklingen blir denne oppgaven enda viktigere. Jeg tenker særlig på kunstig intelligens, med dens enorme potensial, men som samtidig krever ansvar og dømmekraft for at den kan brukes til alles beste, og slik at hele menneskeheten kan ha nytte av den. Dette ansvaret gjelder alle, proporsjonalt med alder og sosial rolle.

Kjære venner, vi vil etter hvert lære hverandre bedre å kjenne. Vi har opplevd – vi kan si sammen – noen helt spesielle dager, som dere har formidlet gjennom TV, radio, internett og sosiale medier. Jeg håper inderlig at hver av oss kan si at disse dagene har avslørt litt av mysteriet ved vår menneskelighet og etterlatt oss med et ønske om kjærlighet og fred. Derfor gjentar jeg for dere invitasjonen pave Frans ga i sitt siste budskap til Verdensdagen for sosial kommunikasjon: la oss avvæpne kommunikasjonen fra alle fordommer, bitterhet, fanatisme og hat; la oss rense den for aggresjon. Vi trenger ikke støyende, hardtslående kommunikasjon, men en kommunikasjon som evner å lytte og fange opp stemmen til de svake som ikke har noen stemme. Avvæpner vi ordene, bidrar vi også til å avvæpne verden. En avvæpnet og avvæpnende kommunikasjon lar oss se verden med nye øyne og handle på en måte som samsvarer med vår menneskelige verdighet.

Dere står i første linje når konflikter, håp om fred, situasjoner preget av urett og fattigdom og det stille arbeidet som gjøres for en bedre verden skal fortelles. Derfor ber jeg dere om bevisst og modig å velge veien for en kommunikasjon i fredens tjeneste.

Takk. Gud velsigne dere alle. På gjensyn.