Spørsmål reises om biskopenes rolle i nedleggelsen av Englands ledende bioetikksenter

Senteret er oppkalt etter Elizabeth Anscombe, en katolsk filosof kjent for sitt engasjement for menneskelivets verdighet og for å ha gjenopplivet moderne dydsetikk.

Av Edward Pentin, The Register en del av EWTN News, 10. juni 2025

LONDON – Bispekonferansen i England og Wales ønsker ikke å svare direkte på hvorfor den har trukket tilbake finansieringen til et fremstående katolsk bioetikksenter i England, noe som har ført til senterets nedleggelse. Konferansen sier heller at flere finansieringsalternativer ble vurdert, men ingen av dem var bærekraftige.

Anscombe Bioethics Centre, et Oxford-basert forskningsinstitutt som siden 1977 har jobbet med etiske problemstillinger innen klinisk praksis og biomedisinsk forskning, kunngjorde 2. juli at det må stenge ved månedens slutt på grunn av økonomiske problemer.

I en kommentar til The Register 4. juli, uttalte en talsmann for bispekonferansen at «styret og direktøren for Anscombe Bioethics Centre gjennom flere år har utforsket muligheter for å sikre videre drift etter at finansieringen falt til uholdbare nivåer. Dessverre viste ingen av disse alternativene seg å være levedyktige».

Talsmannen fortsatte: «Direktøren ble derfor informert om at en konsultasjonsperiode ville innledes om den fremtidige bemanningen, noe som naturligvis er tett knyttet til senterets fremtid. Denne konsultasjonsperioden avsluttes 31. juli 2025. Samtalene holdes konfidensielle.»

Med henvisning til årlige finansrapporter som er tilgjengelige på nett, opplyste kilder nær senteret til The Register 3. juli at bispekonferansen allerede fra 2021 begynte å trappe ned støtten til den veldedige organisasjonen.

Den veldedige institusjonen har vært høyt ansett for sin forskning, sine faglige diskusjoner om bioetikk og sitt forsvar av Kirkens moralske lære gjennom konferanser og mediebidrag, blant annet i The Register. Senteret mottok jevnlig henvendelser fra publikum, inkludert fra eldre og sårbare personer som søkte etiske råd.

Senteret er oppkalt etter Elizabeth Anscombe, en katolsk filosof som underviste ved Oxford og Cambridge, deltok i debatter med C.S. Lewis og studerte under den østerriksk-britiske filosofen Ludwig Wittgenstein. Anscombe var kjent for sitt sterke forsvar av menneskelivets verdi og for å ha gitt impulser til en moderne renessanse innen dydsetikken.

I en kunngjøring 2. juli om nedleggelsen uttrykte senterets direktør, David Albert Jones, «stor sorg» over at Anscombe Bioethics Centre måtte stenge av økonomiske grunner. Beslutningen ble fattet av senterets forvalter, Catholic Trust for England and Wales (CaTEW), et organ under bispekonferansen i England og Wales.

Jones understreket at senterets ansatte fortsatt hadde håp om at det kunne finnes løsninger som gjør det mulig å fortsette «det viktige arbeidet med bioetisk forskning og utdanning». Han uttrykte også stor takknemlighet for støtten senteret har mottatt gjennom årene.

Bispekonferansen uttrykte på sin side «dyp takknemlighet» for senterets arbeid, fremhevet dets «internasjonale anseelse», og understreket at beslutningen om å «innlede samtaler med de ansatte om deres videre ansettelsesforhold utelukkende var økonomisk begrunnet».

Thomas Pink, professor emeritus i filosofi ved King’s College London og tidligere nestleder i Anscombe Centres styre, beskrev nedleggelsen som «svært skadelig». Han fremhevet spesielt senterets «avgjørende rolle i å imøtegå de alvorlige truslene mot menneskelivet som dagens lovgivning utgjør».

«Senteret er en viktig ressurs for et rasjonelt og overbevisende forsvar av grunnleggende moralske prinsipper», sa Pink til The Register 5. juli. Han påpekte at det «gjør det mulig for lekfolk med ekspertise å delta i denne kampen på en måte som kan engasjere og appellere til også ikke-katolikker, samtidig som det støtter biskopene i deres oppdrag».

«Bispekonferansen burde øke, ikke redusere, støtten til senteret i disse tider», avsluttet Pink.

Finansiering trukket tilbake

Kilder tett på senteret, som tilsvarer det amerikanske National Catholic Bioethics Center, opplyste 3. juli at en sentral årsak til nedleggelsen var en endring i hvordan biskopene samlet inn midler til organisasjonen, samt en beslutning fattet av CaTEW om å trekke tilbake støtten for tre år siden.

Dette kommer tydelig fram i senterets årsregnskap. Etter å ha registrert et underskudd på mer enn 71 000 pund (ca. 850 000 norske kroner) ved slutten av 2021 som følge av koronapandemien, ble det «kommunisert til styret i mai 2022 at CaTEW ville gjennomføre en gradvis utfasing av finansieringen». Styret ble dermed tvunget til å identifisere kostnadsbesparelser samt utvikle og implementere både kortsiktige og langsiktige strategier for innsamling av midler.

En spesifikk avgjørelse innebar at senteret ikke lenger skulle motta en andel av innsamlede midler fra «Day for Life»-fondet, en nasjonal innsamlingsdag for organisasjoner og tiltak som beskytter og forsvarer livet. I sin uttalelse 2. juli understreket Jones at senterets «kjernefinansiering» tidligere kom fra dette fondet.

Kildene fortalte videre til The Register at bispekonferansen hadde besluttet å omfordele disse donasjonene til andre, «små, ettårige prosjekter». Mange menigheter ble imidlertid ikke informert om denne endringen, og fortsatte derfor feilaktig å opplyse at deres bidrag gikk til Anscombe Bioethics Centre.

Senterets regnskap viser at donasjoner og tilskudd – den viktigste inntektskilden – falt med nesten to tredjedeler i denne perioden, fra 333 000 pund (ca. 4 millioner norske kroner) i 2020 til 125 000 pund (ca. 1,5 millioner norske kroner) i 2023.

Den brå kunngjøringen av nedleggelsen, som kom uten konsultasjon med de ansatte, gjorde det også umulig å gjennomføre en siste nødinnsamlingskampanje.

Flere kilder tett på bioetikksenteret hevder dessuten at enkelte biskoper mislikte organisasjonens virksomhet og ønsket å se senteret nedlagt.

The Register la disse påstandene frem for bispekonferansen, som avsto fra å kommentere dem direkte. Konferansen understreket i stedet at det pågår en «konsultasjonsperiode», og at diskusjonene av den grunn vil forbli «konfidensielle».

Nyheten om nedleggelsen av senteret kommer mindre enn en måned etter at det britiske Underhuset stemte for assistert selvmord og avkriminalisering av abort frem til fødselen. Ansatte ved senteret ble kontaktet angående møter om risikoen for oppsigelser samme uke som disse lovforslagene ble vedtatt.

I en uttalelse fra 2. juli fremhevet Jones at senteret de siste 50 årene har «vært et viktig vitnesbyrd om menneskelivets ukrenkelige verdighet fra unnfangelse til naturlig død», også i perioder der livsfientlig lovgivning har blitt innført. Han understreket videre at organisasjonen har hatt en viktig funksjon ved å «gi faglige råd til helsepersonell, omsorgspersoner og pasienter om hvordan man kan handle etisk, selv når uetiske praksiser har blitt etablert i helsevesenet».

Når det gjelder pågående lovforslag om assistert selvmord i både Skottland og England og Wales, uttrykte Jones beklagelse over at senteret ikke lenger vil være i stand til å tilby nye ressurser. Han oppfordret imidlertid alle til fortsatt å benytte eksisterende ressurser og aktivt engasjere seg i debattene i det skotske parlamentet og i Overhuset, som han karakteriserte som organer der «farlig og lite gjennomtenkt lovgivning» fortsatt er under behandling.