Pave Leo XIV med sterk fredsappell etter USA-angrep i Iran
Etter USAs omfattende bombeangrep mot Irans atomprogram roper pave Leo XIV til verdenssamfunnet om å prioritere diplomati, fred og humanitær innsats.
Av Victoria Cardiel
Som reaksjon på det han kalte «alarmerende nyheter» om USAs luftangrep mot Irans kjernefysiske anlegg, appellerte pave Leo XIV søndag til det internasjonale samfunnet om «å stanse krigens tragedie før den blir en uopprettelig avgrunn».
– I dag, mer enn noensinne, roper menneskeheten og bønnfaller om fred, sa paven etter sin Angelus-refleksjon 22. juni. Han understreket videre at dette ropet «ikke må drukne i våpenbrøl eller retorikk som hisser opp til konflikt».
USAs president Donald Trump kunngjorde sent lørdag kveld at USA hadde «utslettet» Irans viktigste kjernefysiske anlegg ved bruk av massive, bunkerbrytende bomber. Iran svarte med å avfyre en rekke missiler mot Israel. Ifølge Reuters ble flere titalls sivile såret i et rakettangrep i Tel Aviv.
Fra vinduet i Det apostoliske palass, der han talte til pilegrimene som var samlet på Petersplassen, satte pave Leo XIV angrepene – som har ført til en kraftig eskalering av konflikten mellom Israel og Iran – inn i en bredere sammenheng med regionale konflikter.
– I dette dramatiske scenariet, som også inkluderer Israel og Palestina, risikerer vi at den daglige lidelsen blant sivilbefolkningen – spesielt i Gaza og andre områder – blir glemt, samtidig som behovet for humanitær bistand blir stadig mer akutt, sa han.
– Det finnes ingen fjerne konflikter når menneskelig verdighet står på spill, fortsatte paven. – Krig løser ikke problemer; tvert imot forsterker den dem og påfører nasjoners historie dype sår som det tar generasjoner å lege.
Paven fremhevet også voldens mest hjerteskjærende konsekvenser: «Ingen militær seier kan gjøre opp for en mors sorg, et barns frykt eller en stjålet fremtid.»
Han gjentok sin appell til diplomati og engasjement for fred: «La diplomatiet stilne våpnene; la nasjonene forme sin fremtid gjennom fredens gjerninger, ikke gjennom vold og blodige konflikter.»
I sin katekese før Angelus-bønnen søndag, på høytiden for Kristi legeme og blod (Corpus Christi), fokuserte pave Leo XIV på eukaristiens dype mening og verdien av å dele.
Med utgangspunkt i dagens evangelietekst, som forteller om brødunderet (jf. Luk 9,11–17), forklarte paven at «Guds gaver, selv de minste, vokser når de deles».
Pave Leo XIV understreket at den høyeste form for deling er «at Gud deler seg selv med oss».
«Han, Skaperen som ga oss livet, ba for vår frelse en av sine skapninger om å bli hans mor, om å gi ham en skrøpelig, begrenset, dødelig kropp som vår, og overga seg selv til henne som et barn», sa paven. «Slik delte han vår fattigdom til det ytterste og valgte å bruke det lille vi kunne gi ham, for å frelse oss.»
Guds raushet viser seg særlig i eukaristiens gave, fortsatte Den hellige far:
«Det som skjer mellom oss og Gud i eukaristien, er nettopp at Herren mottar, helliggjør og velsigner brødet og vinen vi legger på alteret sammen med våre liv som offergaver, og forvandler dem til Kristi legeme og blod – kjærlighetens offer for verdens frelse», forklarte Leo.
«Gud forener seg med oss ved med glede å ta imot det vi bringer ham, og inviterer oss til å forene oss med ham ved å motta og dele hans kjærlighetsgave med samme glede», la han til. «Slik sier den hellige Augustin: ‘På samme måte som ett brød dannes av mange korn som samles sammen, blir også Kristi legeme ett gjennom kjærlighetens enhet.’»
Paven feiret senere samme dag messen for Corpus Christi, etterfulgt av en eukaristisk prosesjon gjennom Romas gater.
Se hele Angelus her:
