Hvis han bare hadde et hjerte: Teslas Blikkmann og Kristi kjærlighet
Optimus-roboten kan gå, men bare i Jesus kan vi følge den smale vei til vårt sanne hjem
Av Thomas Griffin, oversatt av EWTN Norge, 07. november 2024
Tesla har lansert prototypen av Optimus, også kjent som Tesla Bot. Ifølge selskapets nettside er denne roboten «en allsidig, bipedal, autonom humanoid robot som kan utføre farlige, repeterende eller kjedelige oppgaver». Hente posten, ta oppvasken, brette tøy og mange andre daglige gjøremål kan nå utføres av Optimus. Reklamemateriell og videoer omtaler også roboten som en «venn» og en hjelper.
«Den vil i hovedsak kunne gjøre alt du vil,» uttalte Tesla-sjef Elon Musk. «Den kan være lærer, passe på barna dine, lufte hunden, klippe plenen, handle dagligvarer, bare være en venn og servere drikke. Hva du enn kan forestille deg, vil den kunne gjøre, og det vil bli fantastisk,» fortsatte han.
Denne «vennen» forventes å koste mellom 20.000 og 30.000 dollar og bli tilgjengelig i løpet av de neste årene. Lanseringen har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, med mange som er overrasket over robotens funksjonalitet og viser interesse for å kjøpe den. Som med mange fremskritt innen kunstig intelligens, er det underliggende budskapet at vi ikke lenger trenger å bruke tid på oppgaver vi ikke ønsker å gjøre.
Det virker som om det nesten hver måned kommer nye teknologiske fremskritt som gjør filmers virtuelle virkelighet stadig mer virkelig. Teknologiens fremmarsj synes uten grenser, og Teslas «humanoid» gir oss anledning til å reflektere over hva disse fremskrittene betyr for mennesket og spørsmålet: Hva vil det si å være menneske?
Teknologi er ikke iboende ondt, men vi må være bevisste på farene det kan medføre for menneskeverdet og vår forståelse av den menneskelige natur. Et naturlig utgangspunkt er pave Frans’ siste encyklika, «Dilexit Nos» («Han elsker oss: Om den menneskelige og guddommelige kjærlighet i Jesu Kristi hjerte»). Den gir et dyptgående vitnesbyrd om Jesu Kristi sentrale plass i kristnes liv og tilbyr en viktig innsikt i diskusjonen om teknologiens utvikling.
Pave Frans bemerker: «Vi lever i et forbrukersamfunn preget av et hektisk tempo og konstant påvirkning fra teknologi, uten den nødvendige tålmodigheten for å fordype oss i de prosesser som et indre liv krever.»
Den raske teknologiske utviklingen er et faktum som utfordrer oss til å være ydmyke over hva vi forstår, men også til å proklamere med stolthet at vår verdi ikke måles etter hvor effektivt vi kan utføre oppgaver. Vår identitet som Faderens sønner og døtre er unik og kan ikke erstattes av teknologi.
Selv om teknologi kan avlaste oss, er det ofte de små oppgavene som renser hjertet og binder oss sammen med andre. Foreldres offer i å utføre små daglige gjøremål for sine barn er uerstattelige uttrykk for kjærlighet. Slike handlinger viser at deres barns behov settes over deres egne ønsker.
«I en tidsalder preget av kunstig intelligens må vi huske at poesi og kjærlighet er nødvendige for å redde vår menneskelighet. Ingen algoritme kan fange den nostalgien vi opplever, som når vi hjelper mødre eller bestemødre å forsegle paiens kanter med en gaffel.»
Disse minnene gir dyp gjenklang i menneskehjertet og viser at ingen teknologisk fremgang kan erstatte de mest dyrebare menneskelige opplevelsene. «Alt dette», skriver Frans, «lever videre som dyrebare minner i våre hjerter.» Den virkelige vennen vi trenger er ikke en robot, men Jesus Kristus, som viser oss verdien av å gjøre de små tingene med stor kjærlighet og minner oss om at vi er verdt Guds eget liv.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av National Catholic Register, EWTN Norges nyhetspartner. Oversettelsen er tilpasset av EWTN Norge.
