Guds hjerte vet vi ikke

Av sr. Ragnhild Marie OP, 3. oktober, 2024, 06:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

«Guds hjerte vet vi ikke», skriver poeten og katolikken Rolf Jacobsen i sitt vidunderlige dikt.  «Guds hjerte vet vi ikke, men vi vet noe som overstrømmer oss som et regn over hendene».

Slik fanger han inn hele Gudsmysteriet i en eneste setning, vi fatter ikke, men likevel vet og forstår vi, likevel kjenner vi et Gudsnærvær –  «noe som overstrømmer oss»

Søken etter Gud, søken etter det noen kaller en høyere makt, ligger nedlagt i oss mennesker, – fordi vi vet at Gud er der.

I vårt samfunn, i vår verden kan Gud føles langt, langt borte, noen ganger synes Gud helt fraværende. Krig, naturkatastrofer, menneskers lidelse som vi ser overalt, vi kan føle oss både bortkomne og farløse.

Hvor er Gud, hvor er Gud i lidelsen, i smerten?

Gud er der – … «vi finner veier overalt og spor i hjertene», skriver  Jacobsen i sitt dikt.

Guds veier er der, selv om sporene kan være vanskelige å se, veiene enda vanskelige å følge.

Guds nærvær er der, kanskje bare som en fornemmelse, kanskje bare som et blaff, et vindpust, kanskje bare som en hvisken, – men Gud er der.

Det gjelder å åpne sinnet, det gjelder å la anelsen og fornemmelsen av Gud få komme til overflaten.    

Vi kan frykte å åpne vårt sinn, det gjør oss sårbare, kanskje, men det er nettopp i det sårbare og følsomme vi kan ane det som ellers kan være tilslørt og fordekt.

I vår følsomhet og vår hudløshet ligger kimen til å kjenne et Gudsnærvær, den lille spiren til tro, spiren som lar troen vokse og gro seg sterk.      

Måtte vi be Gud om å kunne åpne våre sinn.

Måtte vår skrøpelige og gebrekkelige  tro vokse seg stekt og sunn.

Rolf Jacobsens dikt er en kontemplasjon, verd å ta med seg inn i hverdagen og våre daglige strabaser:

Guds hjerte vet vi ikke[1],
men vi vet noe som overstrømmer oss som et regn over hendene.
Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser usynlig lys over alle ting som i sommernatten.
Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner veier overalt og spor i hjertene og stier med lavmælt lys.

[1] Rolf Jacobsen 1907-1994