Festen for den hellige apostelen og evangelisten Matteus

Redigert og oversatt av Eli Åm, 20. september, 2024, 05:01
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Hvem var Matteus?

Ingen kunstner har som Caravaggio fanget det viktige øyeblikket da tolleren Matteus ble kalt av Jesus til å følge Ham. Maleriet finnes i kirken San Luigi dei Francesi i Roma og er virkelig verdt et besøk for den som er så heldig å befinne seg i den evige stad.

Matteus er kjent både som apostel og evangelieforfatter. Til tross for at han har skrevet et av de tre synoptiske evangeliene, får vi ikke vite mye om ham i Det nye testamentets skrifter. Men selv om den ene fortellingen vi har om ham der han blir kalt til apostel er svært kortfattet, har den et innhold som gir rikelig grunnlag for refleksjon:

Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. (Matt 9,9)

Også Markus og Lukas forteller om denne hendelsen, men der heter mannen i tollboden Levi. Det finnes flere plausible forklaringer på hvorfor det brukes to forskjellige navn om samme person, vi går ikke inn på dem her. I apostellistene er det imidlertid bare navnet Matteus som forekommer, det gjelder i evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas, og i Apostlenes gjerninger.

Det dramatiske øyeblikket vi blir vitne til blant annet i det berømte maleriet, peker mot det som skulle bli noe av det viktigste i Jesu forkynnelse. Matteus var etter datidens normer en landsforræder og synder av verste sort. Han tilhørte en yrkesgruppe som var forhatt for sin tjeneste for den romerske okkupanten, og han håndterte valuta som kom fra fremmede folkeslag, noe som ble ansett som urent i det jødiske samfunnet på den tiden. Vi kan vanskelig fatte hvor skandaløst det var at Jesus kalte en slik mann til seg.

Fortellingen fortsetter med at Jesus besøker Matteus i hans hjem:

Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.  Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Matt 9,10-13)

Evangeliene presenterer oss altså i Matteus-skikkelsen for et virkelig paradoks: Den som synes å befinne seg lengst fra hellighet, kan sågar bli et forbilde på mottagelighet for Guds nåde og gi oss et glimt av dens underfulle virkninger i livet. Pave Benedikt XVI, 30. august 2006, Petersplassen.

Hva vet vi om hans videre liv?

Etter dette finnes det ingen opplysninger om Matteus i Skriften. Han trer derimot frem for oss som forfatter av Matteusevangeliet, som etter all sannsynlighet bygger på Evangeliet etter Markus. Noen har stilt spørsmål ved dette, og ser det som usannsynlig at et øyenvitne som apostelen Matteus, skulle basere seg på beretningen til en som selv ikke var øyenvitne.

Vi vet imidlertid at Markus var disippel av Peter, og en av hans nærmeste medarbeidere. Bibelforskeren Brant Pitre forklarer dette slik:

Det er grunn til å tro at Markus baserer seg på vitnesbyrdet til apostelen Peter, som både var leder for apostlene og øyenvitne til langt mer av Jesu virke enn Matteus var. Hvis evangeliet etter Markus baserer seg på Peters vitnesbyrd, er det ikke problematisk at Matteus bruker det som kilde. Det finnes andre eksempler fra historien der øyenvitner baserte seg på andre menneskers utsagn når de skulle skrive en samlet beretning om mesteren sin. Brant Pitre: Hvem sier dere at jeg er, St. Olav forlag 2019

Matteus skrev sitt evangelium for et jødisk publikum. På grunn av sitt arbeide som skatteoppkrever, kan vi regne med at han i motsetning til de andre apostlene var skrivekyndig. Man tror det opprinnelig ble skrevet på et semittisk språk, arameisk eller hebraisk, selv om ingen slike manuskripter eksisterer lenger. Han referer gjentatte ganger til jødiske tradisjoner, og har tydelig fore å vise at Jesus er den Messias jødene ventet på, og som Det gamle testamentet peker mot. Hans evangelium regnes derfor for å være det som i størst grad viser sammenhengen mellom Det gamle testamentet og Det Nye, mellom profetiene og fullbyrdelsen av dem.

Han skrev trolig sitt evangelium fordi han planla å reise sørover til Egypt og Etiopia. Slik ville han sikre seg at det glade budskap ble forkynt på riktig vis når han ikke lenger oppholdt seg i Palestina.

Et gjennomgående tema hos Matteus er «Himmelriket», et ord som forekommer mer enn 30 ganger gjennom hans evangelium:

Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Matt,4,17

Vi har ikke lenger Matteusevangeliet på hebraisk eller arameisk, men i det greske evangeliet vi har, hører vi på et vis fremdeles tolleren Matteus’ overbevisende stemme. Han som en gang fikk bli apostel, fortsetter å forkynne Guds frelsende barmhjertighet for oss. La oss lytte til Den hellige Matteus’ budskap, meditere over det og også lære å reise oss og besluttsomt følge Jesus. Pave Benedikt XVI, 30. august 2006, Petersplassen.

Hvorfor har Mattias et bevinget menneske som symbol?

Fra 400-tallet begynte man å knytte ulike symboler til evangelistene. I den kristne billedkunsten fremstilles Matteus som et menneske (med vinger). Dette kommer av at han innleder sitt evangelium med det menneskelige Jesu slektregister.

Lukas fremstilles som en okse (med vinger) fordi har åpner med å fortelle om Sakarias’ offer i tempelet, og oksen var et offerdyr. Markus får en bevinget løve som symbol, fordi han begynner sitt evangelium med å fortelle om Johannes døperen som holdt til i ørkenen, og løven er et ørkendyr. Johannes’ symbol blir ørnen fordi han innleder med å fortelle om Jesu guddommelighet. At alle de fire symbolske skikkelsene har vinger peker mot evangelistenes hellighet. Denne symbolbruken kan knyttes til skildringen av de fire livsvesener i Johannes’ Åpenbaring.   (Åp 4,6-7)

Vi vet ikke hvordan Matteus døde, men vi vet at han døde som martyr. Det man regner som hans relikvier befinner seg i katedralen San Matteo i Salerno, Italia. Her feires han den 6. mai, som var datoen for overføringen av relikviene til Salerno i 954.

Kilder:
EWTN
Benedikt XVI: «Apostlene og Kristi første disipler», St.Olav forlag2007
Brant Pitre: «Hvem sier dere at jeg er?» St. Olav forlag
Per Einar Odden: «Den hellige apostelen og evangelisten Lukas», katolsk.no