50 unge franske martyrer, myrdet av nazistene, saligkåret i Notre-Dame-katedralen

Kardinal Jean-Claude Hollerich ledet 13. desember 2025 saligkåringsmessen i Notre-Dame-katedralen i Paris for 50 unge franske martyrer, myrdet av nazistene i hat mot den katolske troen under andre verdenskrig. Pave Leo XIV har fastsatt deres liturgiske minnedag til 5. mai 2026.

Av Walter Sánchez Silva, 29. desember

Kardinal Jean-Claude Hollerich, erkebiskop av Luxembourg, feiret 13. desember i Notre-Dame-katedralen i Paris saligkåringsmessen for 50 unge martyrer som ble myrdet av nazistene i hat mot den katolske troen under andre verdenskrig.

I et apostolisk brev til den franske hovedstaden fastsatte pave Leo XIV at minnedagen for de 50 nye salige martyrene, som tilhørte rundt 30 franske bispedømmer, skal feires 5. mai 2026.

«Raymond Cayré, prest; Gérard-Martin Cendrier, fra fransiskanerordenen; Roger Vallé, seminarist; Jean Mestre, lekmann; og 46 ledsagere ble saligkåret i Paris. De ble drept i hat mot troen i 1944–45 under den nazistiske okkupasjonen», sa pave Leo XIV etter Angelusbønnen på tredje søndag i advent (Gaudete-søndag).

«La oss prise Herren for disse martyrene, modige vitner til evangeliet, forfulgt og drept for å ha holdt seg nær sitt folk og vært tro mot Kirken!» sa Den hellige far, og minnet om at også 124 martyrer ble saligkåret i Spania 13. desember.

Lys midt i «det mørke århundret med forferdelige blodbad»

«Første halvdel av det 20. århundre vil gå inn i europeisk historie som det mørke århundret med forferdelige blodbad. Til ofrene for de to verdenskrigene — soldatene — kommer ofrene for det nazistiske diktaturet. Men i dette mørket finnes det lyspunkter, og allerede nå kan vi identifisere navn og ansikter knyttet til noen av disse lyspunktene», sa Hollerich i sin preken, ifølge erkebispedømmet i Paris.

«De hadde en stor kjærlighet til Gud, til Kristus. Denne kjærligheten drev dem til å tjene sine brødre og søstre som var blitt sendt til tvangsarbeid i Tyskland. Det finnes ingen kjærlighet til Gud uten kjærlighet til nesten», fortsatte jesuittkardinalen, med henvisning til over 1 million franskmenn som ble sendt til nazistenes fabrikker og arbeidsleirer.

De nye salige, fortsatte erkebiskopen, var «disse unge katolikkene — prester, ordensfolk, seminarister, aktivister i Katolsk aksjon og speidere — som alle svarte på kallet fra kardinal [Emmanuel Célestin] Suhard [daværende erkebiskop av Paris] og pater Jean Rodhain».

«De fleste var mellom 20 og 35 år gamle, og sammen med så mange andre anonyme apostler forsto de den åndelige og moralske nøden hos 1,5 millioner unge franske arbeidere som var deportert til Tyskland. De sto nå uten religiøs veiledning, fordi tyske prester hadde forbud mot å betjene dem», bemerket Hollerich.

«De var virkelig ‘apostolatets martyrer’. Deres liv og deres arbeid i tjeneste for sine brødre og søstre var en prøvelse som ble kronet med martyriets offer», understreket han.

Med sin tjeneste i kjærlighet og barmhjertighet, fortsatte kardinalen, lyktes disse martyrene «i konsentrasjonsleirenes helvete med å skape oaser av paradis, der kjærligheten klarte å gjenreise motet, lege hjertets sår, overvinne likegyldigheten og formidle ro og fred».

En av dem, den unge speideren Joël Anglès d’Auriac, ble halshugget 22 år gammel 6. desember 1944. Etter skriftemål, kommunion og rosenkransbønn sa han til fengselskapellanen: «Jeg er helt i fred … for jeg går til Jesus Kristus.»

En annen ung mann, Jean Mestre, valgte å ikke be om fritak fra nazistenes tvangsarbeidstjeneste til krigsinnsatsen i Tyskland. Han forklarte sin beslutning for sin mor slik: «Jeg elsker deg av hele mitt hjerte, men jeg elsker Jesus Kristus enda mer enn deg, og jeg føler at han kaller meg til å være hans vitne for mine arbeidskamerater som går gjennom vanskelige tider. Tilgi meg hvis jeg sårer deg.»

Et budskap til unge i dag

Kardinal Hollerich sa at alle disse martyrene minner oss om at «uansett vårt kall, vårt yrke eller vårt ansvar, er vi, som Kristi disipler, forpliktet til å tjene våre brødre og søstre der Gud i sitt forsyn har plassert oss».

«Nazistene, derimot, foraktet religionsfriheten. Da de i Tyskland var tvunget til å respektere den, viste de sin sanne natur i de okkuperte områdene. Våre martyrers kjærlighet til Kristus og til menneskene de hjalp, gjorde dem til martyrer for religionsfriheten», fortsatte han.

«Kanskje dette punktet vil være et viktig vitnesbyrd for oss når det gjelder Kirkens fremtid i Europa. Troen er aldri en privatsak; den må komme til uttrykk i konkret tjeneste for våre søstre og brødre», understreket jesuittkardinalen.

«I våre martyrers fotspor, la oss streve etter å være trofaste disipler av Kristus, Fredsfyrsten, og la oss be dem vi feirer i dag om å skaffe oss nåden til å leve vår tro», sa han.

Bønn om kanonisering av de nye salige

Ved messens slutt fikk de fremmøtte et bønnekort med en bønn, godkjent av erkebiskopen av Paris, Laurent Ulrich, for å be Herren om forbønn fra de nye salige og om deres kanonisering:

Herre, vår Gud,
Du gav de salige martyrene for det katolske apostolatet
et brennende ønske om å følge og tjene sine brødre,
som ble innkalt til tvangsarbeidstjeneste i Tyskland.

I stedet for å redde sine liv, svarte de på ditt kall
 og valgte å etterligne Kristus, som ble en tjener,
 helt til å følge ham i korsets offer.

Vær nådig, Herre, og herliggjør våre salige martyrer,
 og gi meg, ved deres forbønn,
 den nåde [angi den nåden du ber om] som jeg ber om med tillit,
 ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

Merknad: De som mottar nåder gjennom forbønn fra de salige martyrene, oppfordres til å skrive til postulatoren for saken, pater Bernard Ardura, Viale Giotto, 27, 00153 Roma – Italia.

«Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency (CNA), en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.»