De upubliserte tegningene til den hellige Carlo Acutia

En bok samler åndelige notater, vitnesbyrd og hittil upubliserte tegninger av den hellige Carlo Acutis. Sentralt står et lite blad – grønt som håp og liv, gult som solnedgang og mål.

Av Veronica Giacometti, 22. oktober 2025

Den hellige Carlo Acutis pleide å tegne og forestille seg livet som et blad. Et lite, flerfarget blad – noen steder grønt, andre steder gult. For Carlo betydde grønt håp, gleden ved å fortsette på veien og livet selv. Gult representerte det som kom etterpå – som solnedgangen, slutten og vårt endelige mål. Alt dette ble fortalt oss av pater Giovanni Emidio Palaia, forfatter, professor og teolog. Han skrev en bok med tittelen «Spiritual Insights», utgitt av Piemme, sammen med Carlos mor, Antonia Salzano Acutis. Boken samler refleksjoner og notater fra de åndelige øvelsene til den første helgenen blant «millennials».

Pater Palaia bemerker:
«Denne boken er åpenbart en bok som krevde mange års arbeid fra meg personlig og fra moren til [den hellige] Carlo Acutis, og hans far, Andrea, hjalp også til, og hele familien deltok, fordi jeg hadde muligheten til å møte nesten alle Carlos skolekamerater, lærere, slektninger, og vi prøvde å samle Carlos personlige notater fra datamaskinen. Fremfor alt vitnesbyrdene fra prestene som fulgte ham.»

I denne boken finner du temaer for åndelige øvelser som alltid er gyldige, selv om det bare er en dag med bønn – for eksempel De ti bud. For, som den hellige Carlo Acutis pleide å si, vi må ikke bare ta vare på kroppen, men også sjelen.

«Denne boken, sammenlignet med andre,» legger pater Palaia til, «samler ulike erfaringer, notater, kommentarer, vitnesbyrd og tegninger som Carlo produserte på et av de vakreste stedene i kristenheten, nemlig La Verna, hvor den hellige Frans fikk stigmata. Carlo dro til La Verna i 15–30 dager; han gikk til messe to ganger [om dagen]. Han leste og mediterte over Guds ord og hadde med seg en bok med de åndelige øvelsene til den hellige Ignatius av Loyola, trykt i Milano av San Fedele‑fellesskapet. Og han lærte veldig tidlig at, slik vi øver kroppen og arbeider for god helse, har vi også en åndelig organisme, og den må vi lære å bruke og verdsette med Guds nåde, sakramentene og Ordet.»

Boken er særlig verdifull fordi den inneholder upubliserte tegninger av Carlo, som hans forståelse av et blad, som hjelper oss å forstå denne nye helgenen i den universelle Kirke bedre.

Pater Palaia forklarer:
 «Carlo ble bedt om å fremstille sitt liv med et bilde, og han tegnet et blad som er grønt i noen deler. Grønt, som boken minner om, vekker liv, vekker håp. Vi vet – forskere forteller oss i dag – at vi alltid har en tendens til å søke fargen grønn; det er en farge som beroliger oss. Men gult viser seg også på bladet, som ikke lenger minner om liv, men om solnedgang, om slutten. Det som umiddelbart slo meg, var at han hadde omgitt bladet med nesten en utstråling, et lys. Det vil si at vi, som mennesker skapt i Guds bilde og likhet, skinner hvis vi er i Guds nåde, hvis vi blir næret av Gud.»

Den siste delen av boken er viet Vår Frues ord under hennes åpenbaringer på jorden, fordi Carlo pleide å si: Hvis himmelen har tatt seg bryet med å komme ned til jorden, må vi ta det på alvor.

«Carlo var spesielt fascinert av åpenbaringene i Fatima», minnes pater Palaia. «Og Carlo hadde forstått at hengivenheten til Marias uplettede hjerte har et meget presist formål; det handler ikke bare om å motta kommunion de fem første lørdagene i måneden, og deretter gå til skriftemål, motta kommunion og meditere over ett mysterium i Rosenkransen. Snarere hadde han intuisjonen om at ved å meditere over mysteriet i Kristi og Marias liv i Rosenkransen, ender man med å elske Maria.»

Tilpasset av Jacob Stein. Produsert av Andrea Manna; Kamera: Alberto Basile; Videoredigering: Andrea Manna; Spesiell takk og kreditering til p. Giovanni Emidio Palaia.