Av sr Anne Bente Hadland, 6. september, 2024, 05:15
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Hovedsaken denne uken er pave Frans’ reise til Sør-Øst-Asia. «Det er ikke paven som kommer til periferien, men periferien som kommer til Kirkens sentrum», som John Allen uttrykker det. Mer om det. Lokalt har vi nyheter fra NUK som har hatt årsmøte, Trondheim hvor St. Olav Domsogn har kommet med nye nettsider, Stabekk hvor p. Eystein Freuchen har gått av med pensjon for annen gang, biskop Erik Varden lanserer seg i abortdebatten og p. Pål Bratbak forsvarer skriftemål for barn. Videre kirkebranner i Frankrike, ekteskap i Spania, og inngangspenger i Peterskirken?

Årsmøte i NUK

NUK har avholdt årsmøte og valgt Ivan Vu til ny leder, og nytt hovedstyre som består av Yen Nhi Vu (St. Gudmund, Jessheim), Maria Pham (St. Ansgar, Kristiansand), Jakob Erdal (St. Hallvard, Oslo), Magnus Hareide (St. Olav, Tønsberg), Ole Bjørn Halvorsen (St. Andreas, Gjøvik/Mariakirken, Lillehammer) og Julian Svinningen (St. Ansgar, Kristiansand). NUKs årsmøte velger også prosjekt for adventaksjonen, i år ble det støtte til en skole i Burundi drevet av Maristpatrene. Årets lokallag ble studentlaget i Trondheim, St. Augustin Unge Voksne, som utmerker seg «ved å ha et stabilt og godt aktivitetsnivå de siste årene, og inspirerer ved å være en integrert og aktiv del av menigheten sin», som det heter i begrunnelsen. Også årets æresmedlem kom fra det nordenfjelske: P. Dominic Nguyen Van Thanh ble utnevnt til æresmedlem «som anerkjennelse for mange års tjeneste og kjærlighet for barne- og ungdomsarbeid. Fra barneleirer til konfirmanthelger og militærvalfarter, så har han alltid funnet tid til å være til stede med barn og unge. I menighetene sine har han alltid forsøkt å styrke engasjement i ungdomslag og ministrantlag, så vel som katekeselag.»

Mer fra landsmøtet og fra NUKs aktiviteter

Pensjonist for 2. gang

Søndag 1. september ble p. Eystein Freuchen takket av i Mariakirken på Stabekk hvor han har tjenestegjort i ti år. P. Freuchen (f. 1945) hadde lang fartstid som prest i Den norske kirke da han konverterte til Den katolske kirke i 2008. Da var han blitt pensjonist for første gang. I 2012 ble han godkjent som prestekandidat for OKB, han ble ordinert i 2014 og har siden vært kapellan i Stabekk. Fra Mariakirkens FB-side klipper vi: «Sokneprest og prestekolleger og stab og menighetsråd takker p. Eystein for stor og trofast innsats, og ønsker ham og familien alt godt for pensjonisttiden.»

Nye nettsider Trondheim

St. Olav Katolske Domsogn i Trondheim har fornyet nettsidene sine. Det er blitt en vesentlig forbedring både når det gjelder utforming og oversikt. Også hellig Olav fremstår i ungdommelig og dynamisk versjon. Sjekk her! https://trondheim.katolsk.no/

Den nye abortloven

Biskop Erik Varden skriver om abortloven på sitt nettsted, Coram Fratribus. Der skriver han om «norsk schizofreni» med bakgrunn i at vi i år feirer kristenretten (1000 år) og landsloven (750 år) og fremhever betydningen av de svakes rettigheter, hvordan kvinner og barn fikk rettigheter i et samfunn hvor makten ellers var rådende. Den nye abortloven signaliserer et tilbakeskritt i så måte, da barnets rettigheter svekkes ytterligere. Loven var også gjenstand for Ukens samtale på ewtn.no mellom biskop Erik og undertegnede, sr. Anne Bente. 

Skriftemål

Skriftemål og taushetsplikt har blitt aktualisert av forskjellige grunner i det siste. Avisen Vårt land har hatt flere saker som belyser tema.

Det begynte med filmen om Vidkun Quislings siste dager som delvis er basert på nedtegnelsene til presten som ledsaget ham den siste tiden før dødsdommen ble fullbyrdet. Det viste seg at presten førte dagbok hvor han noterte ned ting fra de sjelesørgeriske samtalene med Quisling. Offentliggjøringen av disse har skapt debatt. Fengselspresten på Ullersmo, Eirik Mills, sier det er høyst problematisk at Quislings ord er blitt film og bok. Som fengselsprest har han mange samtaler med de innsatte på Ullersmo, og han sier taushetsplikten som han har som prest, er helt avgjørende for å bygge tillit.

«– Dette handler om respekt for mennesket og menneskeverdet. I min jobb møter vi hver dag mennesker som har gjort forferdelige ting. Men også de er mennesker som skal møtes med samme verdighet som alle andre. Og det må også gjelde for Quisling, sier Mills, og utdyper:

– Det er lett å tenke at vi ikke skylder Vidkun Quisling noe, men det gjør vi faktisk. Vi skylder ham å holde ord. Han ble gitt et løfte om fortrolighet, og det løftet burde vi holde.»

Men én ting er denne spesielle saken. Noe annet er at regjeringen foreslår å fjerne presters taushetsplikt. Regjeringen sender nå på høring et forslag om å oppheve taushetsplikten i tros- og livssynssamfunn. Om begrunnelsen står det i Vårt land: «Én av årsakene til at regjeringen vurderer å oppheve plikten er at «utviklingen på tros- og livssynsfeltet og i samfunnet ellers, har ført til at det ikke lenger er klart hvem som havner under begrepene “prester eller forstandere […] og deres hjelpere” i straffeloven § 211. Det er dermed uklart hvem som er omfattet av». I høringsnotatet blir det også nevnt at noen i dag praktiserer en for streng forståelse av rekkevidden av taushetsplikten i straffeloven, noe som kan føre til at man ikke for eksempel melder fra om bekymringsverdige forhold til barnevernet.» Det er også snakk om å flytte bestemmelsen om taushetsplikt fra straffeloven til trossamfunnsloven.

Forslaget sendes nå ut på høring. Både Presteforeningen i Den norske kirke og Msgr Torbjørn Olsen fra katolsk hold har reagert på lovforslaget. Fra Vårt land, 5/9, sakser vi: «Vårt Land omtalte nylig at regjeringen har kommet med et høringsforslag om å oppheve taushetsplikten til prester eller flytte den fra straffeloven til trossamfunnsloven. Olsen er motstander av begge alternativene. Men sognepresten ser hvorfor regjeringen vil gjøre endringer i loven om taushetsplikt. Det er nemlig slik at ordlyden i dagens lov om taushetsplikt gjør det uklart hvem som faktisk omfattes av den. Dette er også utgangspunktet for regjeringens foreslåtte endringer.»

Og for riktig å sette søkelys på skriftemålet, slo Vårt land til med en artikkel om skriftemål for barn, og det med bakgrunn i en artikkel i danske Kristelig Dagblad som refererer til Polen og Tyskland hvor man vurderer å kutte ut skriftemål for barn av frykt for seksuelle overgrep, og også begrunnet i barnepsykologi.

I Norge hentet man inn psykolog Magne Raundalen som støttet forslaget om å kutte ut «avhør av barn», som han sier, men heldigvis også p, Pål Bratbak, som forklarer skriftemålet, og som stiller seg uforstående til kritikken om skriftemålet som sted for misbruk:

«– Jeg skjønner ikke helt koblingen her, men man ser jo fortsatt de mørke skyggene som de stygge misbrukssakene har skapt. Man glemmer at prester ikke er overrepresentert i statistikken over overgripere. Og hvis man skal fjerne alle muligheter hvor voksne kommer i kontakt med barn, får man et ganske merkelig samfunn, forklarer sognepresten.»

Når det gjelder skriftemål i Tyskland, så er den institusjonen nesten utdødd. Det hevder den tyske pastoralteologen Wollbold, som sier at skriftemålet spiller en marginal rolle også i prestenes eget liv. «Det er ikke bra», sier han, «for fullmakten til å forvalte nattverden og fullmakten til å tilgi synder er prestens unike oppgave. Men presteskapet må nok først gjenoppdage kraften i dette sakramentet selv.»

Samtidig er det også en fornyet interesse å spore for skriftemålet, især blant ungdom. Derfor tilbys det «crash-kurs» i skrifte på youtube, og i Wien sentrum har man i sommermånedene hatt «skriftemål-hot spots» hvor prester dagen igjennom har vært tilgjengelige for å samtale om skriftemålet og å tilby det. Det har vært en stor suksess.

Og når vi nå snakker om sakramenter

En prest i Spania oppdaget at bare 20% av parene som kommer med barn til dåpen eller til første kommunion var gyldig viet. Det ville han gjøre noe med. Det sosiale presset for å ha et «perfekt bryllup» er stort, sier han, samtidig som samfunnet har nedvurdert ekteskapets verdi. Mange av parene det gjaldt har innvandrerbakgrunn og liten eller ingen familie og nettverk i Spania. Han bestemte seg derfor for å gjøre noe med det, og stelte i stand et «masse-bryllup» som involverte parene, selvsagt, men også hele landsbyen, folk ble oppfordret til å låne ut bryllupsklær, frisøren stilte gratis, borgermesteren tok seg av den sivile siden av ekteskapsinngåelsen, og sognepresten la bryllupsdagen til en festivaluke i landsbyen som ble rammen om festen. Menighetens kateketer var selvsagt også involvert og bidro i forberedelsene.

Kirken mangler både kreativitet og mot i møte med den banaliseringen av ekteskapet som vi ser i vår tid, sa presten. Men han har begge deler! En riktig gladsak! Les om noen av parene her.

8. september

I et intervju i «AnsgarInfo», Ansgarwerks informasjonsblad om Kirken i de nordiske land, er det et intervju med den nye biskopen i Finland som priser det økumeniske klima i landet. Som et tegn på dette skal ortodokse og katolikker sammen feire Guds Mor Maria med en felels prosesjon den 8. september hvor Kirken feirer jomfru Marias fødsel. De går fra den ortodokse Uspenski katedralen til katolske St. Henriks katedral i Helsinki.

Kirkebranner i Frankrike

Forleden ble det rapportert om enda en kirkebrann i Frankrike. Denne gang i St. Omer i Pas-de-Calais. Kirken ble totalskadet, men sognepresten tok seg inn og fikk reddet ut sakramentet. Bare grunnmuren står igjen.

Fra januar 2023 er 40 kirker stukket i brann i Frankrike. Ikke alltid er de skyldige blitt tatt, men i St. Omer ble en mann pågrepet som er domfelt for å ha stukket 8 kirker i brann. Han beskrives som «radikal Antifa-aktivist, anti-kristen og pro-IS».

Det franske innenriksdepartementet registrerte nesten 1000 hendelser av hatkriminalitet rettet mot kristne i 2023. 90 % av disse hendelsene var rettet mot kirker og kirkegårder, men departementets statistiske tjeneste dokumenterte også 84 personangrep med et antireligiøst motiv mot kristne.

Les mer:
Arson Attack on the Immaculate Conception Church in Saint-Omer
Priester rennt in brennende Kirche: „Ich wollte das Allerheiligste Sakrament evakuieren!“
L’église de l’Immaculée-Conception de Saint-Omer, dans le Pas-de-Calais, détruite par un incendie
Violence against Christians is increasing in Europe
Another historic French church goes up in flames; suspect arrested

Pavens reise

Pave Frans reiste sist mandag til Indonesia. I går, torsdag var siste dag før han drar videre til Papua Ny Guinea. Siste dag i Indonesia feiret han messe med 100.000 begeistrede katolikker på et stort stadion i Jakarta. Der oppmuntret han de troende til alltid å lytte til Guds ord – især når livet oppleves ensformig, eller vi opplever skuffelser og svik. Han besøkte også Istiqlal moskeen hvor han møtte storimamen og undertegnet en felles erklæring hvor de fordømte religiøst motivert vold. I sine taler til landets myndigheter, oppfordret paven til å bekjempe ekstremisme, fordre interreligiøs toleranse og samfunnets sosiale utvikling. Det interreligiøse møtet hadde som mål å fremme religiøs toleranse og moderasjon i Indonesia, som står overfor utfordringer med fremveksten av militante islamistiske grupper og tilfeller av vold mot kristne.

I talen sa paven blant annet: «Noen ganger tror vi at et møte mellom religioner handler om å finne et felles grunnlag mellom ulike religiøse doktriner og trosoppfatninger, koste hva det koste vil. En slik tilnærming kan imidlertid ende opp med å splitte oss, fordi doktrinene og dogmene i hver enkelt religiøs erfaring er forskjellige,» sa paven.

«Det som virkelig bringer oss nærmere hverandre, er å skape en forbindelse midt i mangfoldet, og dyrke bånd av vennskap, omsorg og gjensidighet.»

Som en gest til landets katolikker, ble det bestemt at moskeenes bønnerop ikke skulle sendes over fjernsyn under feiringen av pavemessen på stadion i Jakarta, slik at pavemessen kunne følges uten avbrytelser for landets katolikker.

Les mer:
Pope Francis begins Indonesia visit with call for Catholic-Muslim dialogue
Pope Francis greets orphans and refugees in Indonesia
Pope Francis and grand imam sign joint declaration at Indonesia mosque
Pope calls world’s largest Muslim nation to fight extremism, foster tolerance
Catholics, Muslims welcome Pope Francis in Indonesia
Indonesian Muslims differ over airing call-to-prayer during papal Mass

Hvorfor ikke også til India?

Når paven først legger ut på en så lang reise, hvorfor reiser han ikke da også til India? Det spørsmålet har blitt stilt av flere. Det er 20 millioner katolikker i India, men de utgjør bare 1,5 % av befolkningen, og de er i stigende grad utsatt for forfølgelse av hindu-nasjonalister. The Pillar Catholic har en interessant redegjørelse.

Periferi og sentrum

«Det er ikke paven som kommer til periferien, men periferien som kommer til Kirkens sentrum», sier John Allen i sine ukentlige nyheter, Last week in the Church. Poenget hans er at det verken er Roma eller den vestlige verden som er Kirkens tyngdepunkt lenger, men Asia og Afrika, noe han forøvrig skrev utførlig om i boken som kom for ti-femten års tid siden, The Future Church. 

Inngangspenger i Peterskirken?
Nye regler tilsier at besøkende i Peterskirken som kommer med en guide, må løse inngangsbillett. Elizabeth Lev, kunsthistoriker og kjent romersk reiseleder, protesterer mot de nye retningslinjene som krever at besøkende må stå i lange køer og kjøpe det som tilsvarer billetter før de kan komme inn i Peterskirken. Lev anerkjenner Vatikanets behov for å finne inntektskilder for å balansere budsjettet, men mener samtidig at de nye retningslinjene fremmer en usmakelig tilnærming til hellig kunst og hellige rom: en «skamløs utpressing av både pilegrimer og turister i kristenhetens eldste og mest ærverdige basilikaer»: Peterskirken og Maria Majore.»

Protest against ‘shakedown’ of pilgrims, tourists, at St. Peter’s basilica (The Catholic Thing)

Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er skrevet av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”