Ukens nyheter | Ny bok fra biskop Erik Varden og Notre Dame
Av sr. Anne Bente Hadland, 13. desember 2024
Denne uken: Ny bok fra biskop Erik, paven til Korsika, en krybbe til besvær, mer om hellige rom og om hellige dører, om situasjonen i Syria, Nicaragua og Haiti. Og om et sensasjonelt arkeologisk funn.
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
Ny bok fra biskop Erik
Biskop Erik har kommet med enda en bok, foreløpig kun på engelsk. Healing wounds, heter den, og under står det: The 2025 Lent book, utgitt på Bloomsbury forlag i England. En bok for fastetiden, altså. I bokomtalen heter det:
Blir vi helbredet gjennom sårene våre, eller blir sårene helbredet fra en annen kilde? I denne fasteboken fra 2025 tar Erik Varden utgangspunkt i Det nye testamentet, der det blir tydeliggjort hvorfor Kristi sår var virkningsfulle for menneskehetens helbredelse. Ja, hvorfor de var nødvendige for dette formålet. Denne strenge tankegangen er nødvendig, men den har aldri tilfredsstilt de troendes effektive behov eller hjertets intuisjon. Bob Dylan sa en gang, med glimt i øyet: «Smerte får virkelig frem det beste i folk». Filosofen Donald MacKinnon sa: «Lidelse har aldri adlet noen». Lidelse er av natur et spørsmål som mennesker i dag strever med på mange områder av livet, sammen med rådgivere, terapeuter, filosofer og sjelesørgere. Men gåten gjenstår, og i denne boken forsøker Varden å løse den.
Paven til Korsika
Pave Frans besøker Korsika 15. desember. Det er hans 47. apostoliske utenlandsreise og det første besøket av en pave på den franske middelhavsøyen noensinne.
Paven er invitert dit av lokale sivile og kirkelige myndigheter for å avslutte en internasjonal konferanse om folkereligiøsitet i Middelhavsområdet, som arrangeres i hovedstaden Ajaccio, av det lokale bispedømmet.
Konferansen vil samle representanter for katolske bispedømmer fra Frankrike, Italia og Spania for å dele den korsikanske folkereligiøsitetens trosrikdom med lignende tradisjoner i andre regioner rundt Middelhavet, blant annet Sicilia og Sardinia, og diskutere dens potensial for evangelisering i en tid hvor sekulariseringen er økende.
Bispedømmet ledes i dag av den spanskfødte kardinal François-Xavier Bustillo, O.F.M.Conv., og hadde i 2022 277 000 katolikker, noe som utgjør 81,5 % av befolkningen på 340 000.
Dette er tredje gang paven er i Frankrike uten at det er statsbesøk. Han har vært i Strasbourg, i Marseille og nå altså Korsika. Han kom heller ikke til gjenåpningen av Notre Dame i Paris, men et besøk av ham da ville muligens ha tatt litt av oppmerksomheten fra den store begivenheten.
Pope Francis is a proponent of popular piety, expert says
Pope Francis to visit Corsica on 15 December
Apostolic Journey of His Holiness Pope Francis to Ajaccio for the conclusion of the Conference “La religiosité Populaire en Méditerranée”
Cardinal Bustillo: ‘Pope Francis’ visit to Corsica is a Christmas present’
https://www.corse.catholique.fr/actualite/agenda/agenda-de-communaute/314925-la-religiosite-populaire-en-mediterranee
Krybbe til besvær
Et Jesus-barn som ligger på et palestinaskjerf har vakt reaksjoner. Krybben som er laget av palestinske kunstnere, ble overrakt pave Frans og avduket lørdag i audienshallen i Vatikanet. Gaven er fra de palestinske selvstyremyndighetene, og paven mottok hilsener fra president Mahmoud Abbas som uttrykte takknemlighet for pavens støtte til palestinernes sak og innsats for å stoppe krigen i Gaza og fremme rettferdighet.
Pave Frans har gjentatte ganger kritisert Israels krigføring i Gaza, men han har også tatt imot familier til flere av gislene fra 7. oktober -23, og som fortsatt sitter i fangenskap, og han har tatt imot frigitte gisler.
Reaksjonene på krybben har vært mange. Den har blitt sett på som en politisk manifestasjon fra Den hellige Stols side. Palestine Chronicle beskrev krybben som «en gripende hilsen til den palestinske kampen», men fikk motbør fra det israelske og jødiske samfunnet.
Mange av innvendingene mot krybben gikk på de historiske selvmotsigelsene i hvordan akkurat denne julekrybben ble fremstilt. Med henvisning til Jesu egne jødiske røtter – han ble født av jødiske foreldre i det som den gang var den romerske provinsen Judea – skrev en kommentator på nettet: «Tror paven at Jesus heller ikke var jøde?» En annen skrev at «Paven bruker julen til å fremme forsøket på å omskrive Jesus som palestiner i stedet for det han var – en jøde som oppfylte profetien om Messias i Det gamle testamentet.»
Krybben er nå fjernet.
Vatican Nativity scene with Palestinian keffiyeh causes a stir
Palestinian Artists Create Nativity Scene for the Vatican
lgbt+-pilegrimsferd
Mens nye kardinaler ble kreert i Roma og Notre Dame ble gjenåpnet i Paris, var det en annen nyhet som tiltrakk seg mange katolikkers oppmerksomhet: at pave Frans hadde arrangert eller godkjent en pilegrimsferd for LGBTQ+-personer i jubelåret 2025. Det stemmer imidlertid ikke. Arrangementet er organisert av en italiensk ideell organisasjon, som en pilegrimsreise til de hellige dørene som snart skal åpnes i Romas store basilikaer. Pilegrimsvandringen har støtte fra den italienske bispekonferansen, men det er ikke et offisielt jubileumsårsarrangement.
En italiensk sammenslutning av kristne LGBTQ-personer har sagt at den har fått offisiell godkjenning fra Vatikanet til å gjennomføre en pilegrimsreise til neste års jubelår i Roma, selv om Vatikanets jubileumsarrangører sier at de verken støtter eller motarbeider arrangementet. Det går av stabelen i september, og åstedet er jesuittenes hovedkirke i Roma, Il Gésu.
Organizers and supporters reluctant to discuss planned LGBT jubilee day in Rome
Hellige rom
Vi gjengir denne teksten om hellige roms betydning apropos gjenåpningen av Notre Dame i Paris:
«Den nylige feiringen av restaureringen av Notre-Dame-katedralen i Paris, etter den katastrofale brannen i 2019, er et sterkt eksempel på hvor viktige hellige rom er for menneskeheten. Notre-Dame har fanget hjertene og tankene til mennesker fra mange nasjoner, både troende og ikke-troende. Hvorfor er det slik? Svaret er enkelt. Et hellig rom er ikke en luksusvare, men snarere et svar på et grunnleggende menneskelig behov… Alle trenger et sted der sløret mellom tid og evighet løftes – der vi på nytt kan se at vi lever i en verden «ladet med Guds storhet», som poeten Gerard Manley Hopkins skrev. Hellige rom er redskaper som tar oss med på en reise for å oppdage det guddommelige som finnes overalt rundt oss og dypt inne i oss, i det menneskelige hjertets tempel. Og denne erkjennelsen endrer vårt perspektiv på alt. Derfor er vi ikke overrasket over at mennesker over hele verden jubler over at et hellig sted som Notre Dame-katedralen er restaurert til sin fulle skjønnhet. Den samme gleden opplever vi i Catholic Extension Society hver gang vi hjelper til med å bygge eller reparere et hellig rom blant de fattige i de fattigste områdene i landet vårt. Vi bygger ikke nødvendigvis strukturer som er i nærheten av Notre Dame-katedralens skala. Faktisk er strukturene vi hjelper til med å bygge ofte ganske enkle, arkitektonisk sett. Men effekten disse hellige rommene har på livet i lokalsamfunnene, er like stor (om ikke større) enn Notre Dame-katedralen.»
Sacred spaces fill an essential human need
Relikviene i alteret
Under messen søndag 8. desember ble det nye alteret i katedralen innviet, kanskje det mest spektakulære i hele messen: med relikvier, olje og røkelse. Erkebiskopen av Paris bar frem et glass-skrin med relikviene av fem helgener. Det ble satt ned i alteret og forseglet med en sten. Men hvem er de fem helgenene?
Marie-Eugénie de Jésus er en helgen fra 1800-tallet, som var grunnleggeren av assumptions-søstrene. Hun konverterte til den katolske kirke i en alder av 19 år, og bestemte seg for å grunnlegge kongregasjonen som 21-åring. Hun ble kanonisert i 2007 av Benedikt XVI og blir feiret den 10. mars. Hun er begravet i Paris.
Catherine Labouré var også en helgen på 1800-tallet. Hun var søster i kongregasjonen av barmhjertighetens døtre av den hellige Vincent av Paul, og er kjent for å ha hatt flere åpenbaringer av Jomfru Maria i løpet av novisiatet sitt. Disse åpenbaringen er opphavet til den «mirakuløse medaljen». Hun ligger begravet i søstrens kirke i rue du Bac i Paris. Catherine Labouré ble kanonisert av Pius XII i 1947, og feires av den katolske kirken den 31. desember.
Madeleine-Sophie Barat, født i 1779 og død i 1865, var grunnleggeren av Jesu Hjerte Selskap. Hennes kongregasjon hadde som mål å utdanne unge jenter, i en tid da de ofte fikk lite utdannelse. Hun ble kanonisert av Pius XI i 1925, etter en lang kanoniseringsprosess, og hennes legeme æres i Saint François-Xavier-kirken i Paris.
Vladimir Ghika er en helgen fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, opprinnelig ortodoks, ble erklært martyr i 2013. Han ble ordinert til katolsk prest i 1923, og paven ga ham spesifikt rett til å feire messe etter de latinske og bysantinske ritualene. Da han vendte tilbake til Romania etter andre verdenskrig, etterforsket presten forfølgelsen av troende under Nicolae Ceaușescus regime. Dette førte til at han ble arrestert og fengslet, nesten 80 år gammel. Han ble torturert og døde på sykestuen i fengselet i 1954.
Charles de Foucauld er den helgenen som sist ble kanonisert. Han er kanskje også den som er best kjent for allmennheten. Charles de Foucauld begynte som offiser før han ble prest. Hans ønske om å evangelisere førte ham til Sahara, der han kom i kontakt med tuaregene. Han ble myrdet i sin eremittbolig midt i ørkenen i 1916. Han ga opphavet til Jesu små brødre og søstre. Sistnevnte var maneg år i Norge i Hammerfest og i Oslo. Han ble saligkåret i 2005 og kanonisert i 2022.
Qui sont les saints dont les reliques ont été déposées dans le nouvel autel de Notre-Dame ?
Hellige dører
Kirken holder som kjent et jubelår hvert 25. år – et år med pilegrimsvandringer, fokus på det åndelige livet, skriftemål og spesielle messer, og en generell vending mot Gud i takksigelse og anger. Jubileumsåret 2025 starter på julaften og varer frem til 6. januar 2026 under mottoet «Håpets pilegrimer».
Året vil bli markert med åpningen av fire hellige porter i Roma, som pilegrimer kan gå gjennom for å få avlat – i Peterskirken, Lateranbasilikaen, Maria Maggiore og St. Paul utenfor murene. I tillegg åpner paven en ekstra port, nemlig i et kvinnefengsel i Roma, Rebbibia-fengselet.
De hellige dørene i de store kirkene er forseglet mellom hvert jubelår, og seglet brytes før paven kan åpen dem. Disse dørene symboliserer overgangen fra synd til frelse. Pilegrimene som passerer dem, mottar fullkommen avlat, og vandringen representerer en åndelig reise fra synd til nåde. Et jubelår er tradisjonelt et år for tilgivelse, forsoning og fornyelse både i den enkeltes liv og i Kirken. Ritualene har røtter i Kirken fra 1300-tallet, og jubelåret som motiv omtales i Det gamle testamente. Å åpne en port i et kvinnefengsel understreker pavens budskap om frelse og barmhjertighet for alle, ikke minst de marginaliserte i samfunnet.
Syrias kristne
Den amerikanske journalisten John Allen, som i 2013 utga bok om forfulgte kristne, (på norsk i 2016 «Forfulgt – Den globale krigen mot kristne»), skriver følgende om kristne i Syria etter Assads fall: «Midt i jubelen som ble utløst i Syria og rundt om i verden etter Assad-regimets fall lørdag kveld, er det én gruppe i landet som sannsynligvis ikke er i like godt humør akkurat nå, nemlig Syrias kristne minoritet. Før den syriske borgerkrigen brøt ut i 2011, utgjorde de kristne omtrent 10 prosent av befolkningen, noe som tilsvarte rundt 1,5 millioner mennesker. I dag er tallet rundt 300 000, hvorav mange har forlatt landet på grunn av stadige kamper og økonomisk stagnasjon, det vil si av de samme grunnene som millioner av andre syrere har flyktet. Andre har imidlertid forlatt Syria på grunn av forfølgelse og vold fra radikale jihadistgrupper som utgjør en betydelig del av opprørskoalisjonen. I årenes løp har den utbredte oppfatningen vært at kristne var relativt pro-Assad, ikke fordi de hadde noen spesiell hengivenhet for regimet og dets åpenbare brutalitet, men snarere fordi det i det minste holdt de radikale islamistene på avstand.»
Midt i sterk bekymring for kristne i Syria, fortalte pavelig nuntius Cdl Zenari 8. desember at «opprørerne møtte biskopene i Aleppo umiddelbart etter seieren, og forsikret dem om at de ville respektere de ulike religiøse trossamfunnene og de kristne. «Vi håper de vil holde dette løftet og bevege seg mot forsoning», legger han til.
Cardinal Zenari on hopes for reconcilation in Syria and abolishment of sanctions
There may be hope for Christians in Syria, but don’t expect them to cheer the revolution yet
Nicaragua
Presset mot ordenssøstre i Nicaragua øker, og det går rykter om at de gjenværende ordenssøstrene i landet vil bli tvunget ut innen utgangen av året. Forfølgelsen av katolikker i Nicaragua har allerede ført til at biskoper har blitt sendt i eksil, prester torturert, universiteter beslaglagt og radiostasjoner ødelagt.
Nå har alle utenlandske søstre – og ordensprester – fått beskjed om at de må regne med å bli forvist fra landet. De siste ukene har regimet blitt kritisert for å forby prester adgang til offentlige sykehus, og for å nekte dem å besøke mennesker som har bedt om sjelesorg eller å motta sykesalvelse eller botssakramentet.
Religious sisters face government pressure to leave Nicaragua
Haiti
Prestene i Port-de-Paix bispedømme i Haiti uttrykte «frustrasjon, nød og til og med opprør i møte med den dramatiske daglige situasjonen for det haitiske folket» i et brev kvelden før høytiden for Marias uplettede unnfangelse.
«Som et bispedømme kalt til å gi støtte og trøst til hjerter i angst og fortvilelse (Gaudium et Spes, nr. 1), er vi ikke likegyldige til de dårlige levekårene som våre brødre og søstre i regionen opplever i hverdagen.
I løpet av de siste fem årene har den sosiopolitiske, økonomiske og miljømessige virkeligheten blitt stadig mer katastrofal, til og med alarmerende, spesielt i de siste dagene. De grunnleggende tjenestene som befolkningen har krav på, fungerer i sakte film, om de ikke er ikke-eksisterende. Regionen lider enormt under fem store former for utrygghet: Politisk usikkerhet, sosial uro, usikkerhet mht mat, sanitære forhold og miljø.»
Prestene avslutter med å trygle myndigheter og autoriteter om å redde det de kan før det er for sent.
Situasjonen i Haiti har gått fra vondt til verre i løpet av de siste årene. Utstrakt gjengaktivitet, et nesten totalt sammenbrudd av grunnleggende tjenester og flere år med tørke og naturkatastrofer har bidratt til at 5,5 millioner haitianere er svært sårbare i 2024. Mer enn 700 000 mennesker er tvunget på flukt, de fleste har ikke tilgang til rent vann og mindre enn halvparten av helsefasilitetene i Port-au-Prince fungerer med normal kapasitet. Sult og hungersnød truer store deler av befolkingen, og 270 000 barn er akutt underernærte. FN anslår at gjengene kontrollerer 85 prosent av hovedstaden Port-au-Prince.
Cri de détresse du Clergé catholique de Port-de-Paix
Arkeologisk sensasjon
Et sølvfunn bekrefter at kristendommen spredte seg nord for Alpene langt tidligere enn før antatt. «Funnet setter vitenskapen på hodet», heter det i oppslaget på den offisielle nettportalen for Frankfurt am Main i Tyskland.
En liten sølvamulett, bare 3,5 cm stor, med en tynn sølvfolie med et mystisk snitt rullet inn i den: «Frankfurt-sølvinnskriften». Ekspertene er enige om at disse 18 linjene vil berike den eksisterende forskningen om kristendommens utbredelse og den sene perioden med romersk herredømme på Rhinens høyre bredd. Inskripsjonen ble dechiffrert ved hjelp av den nyeste datatomografiteknologien. Den viser at Bæreren av amuletten var tydeligvis en troende kristen, noe som er helt ekstraordinært for datiden.
Den første kristne nord for Alpene bodde i Frankfurt Det som er spesielt, er alderen på funnet. Graven som amuletten ble funnet i, er datert til mellom 230 og 270 e.Kr. Det har aldri tidligere vært gjort et så tidlig, autentisk bevis på ren kristendom nord for Alpene. Alle funnene er minst rundt 50 år yngre. Det finnes historiske referanser til de første kristne gruppene i Gallia og kanskje også i provinsen Øvre Germania på slutten av 200-tallet. Men pålitelige bevis på kristent liv i de nordlige alpeområdene i Romerriket kan vanligvis bare dateres tilbake til 400-tallet e.Kr.
Mer om funnet her.
Se også siste nytt fra Roma i denne ukens nyheter fra Vatikanet
