Av sr Anne Bente Hadland, 04. oktober, 2024, 05:30
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Vi er i oktober måned, og denne første uken gir oss rikelig anledning til å be med de hellige. Vi startet med den hellige Therese av Lisieux, så verneenglene, i dag den hellige Frans av Assisi og mandag Vår Frue av rosenkransen. Det er synode i Roma, paven møtte motstand i Belgia, og vi oppfordres til faste og bønn om fred i Midtøsten mandag 7. oktober. Kardinal Pizzaballa om interreligiøs dialog, Libanon, Kina, og intervju med biskop Erik Varden om misjon og reform.
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
7. oktober – en dag for faste og bønn
Kardinal Pizzaballa i Jerusalem tok onsdag 25. september til orde for å gjøre 7. oktober til en dag for faste og bønn på årsdagen for Hamas grusomme terrorhandlinger, og for befrielsen av de gislene som fortsatt holdes i fangenskap. Dette kunngjorde han da han var gjest ved den tyske bispekonferansens høstmøte. Han uttalte seg også om vanskelighetene med å holde religionsdialogen i Midtøsten i live. «Etter år med interreligiøs dialog forstår vi ikke hverandre. For meg personlig er dette en stor smerte, men også en viktig lærdom», sier han. I krig er det mangel på «lokale religiøse lederes ord»: «Med noen få unntak har vi de siste månedene ikke hørt noen taler, refleksjoner eller bønner fra religiøse ledere som skiller seg fra andre politiske eller sosiale ledere. Man får inntrykk av at hver av dem snakker utelukkende fra sitt eget fellesskaps perspektiv. Jøder med jøder, muslimer med muslimer, kristne med kristne og så videre. Hver opprettholder og forsterker fortellingen om sitt eget fellesskap, som ofte er rettet mot den andre siden.»
Pizzaballa reflekterte over Kirkens rolle og sa at «Jesu lære kan ikke ignoreres, fordi han lærte oss at tilgivelse, rettferdighet og sannhet er grunnlaget for fred. Det er derfor Kirkens oppgave i Det hellige land å basere sin pastorale omsorg på denne læren og bringe ordene – tilgivelse, rettferdighet, sannhet og fred – inn i en konstant, vanskelig, smertefull, kompleks, utmattende og slitsom dialog med en annen.” «Kirken vil ikke være i stand til å løse de store politiske problemene i Midtøsten og Det hellige land,» innrømmet Pizzaballa, men hun vil «fortsette å forbli i det hellige land, si et ord om sannhet og forsoning og gi hjelp og nærhet til alle mennesker».
Etter år med interreligiøs dialog forstår vi ikke hverandre
Patriarch von Jerusalem kündigt Fast- und Gebetstag an
I tråd med kardinal Pizzaballas oppfordring, tok pave Frans under synodens første dag til orde for en global dag for faste og bønn den 7. oktober. Pave Frans sa at Kirken alltid står til tjeneste for menneskeheten, «spesielt i denne dramatiske timen i vår historie, da krigens vinder og voldens branner fortsetter å herje hele folk og nasjoner». «Jeg ber alle om å delta i en dag med bønn og faste for fred i verden», sa paven.
Belgia – oppsummering
I en tale til Belgias biskoper, prester og ordensfolk sier pave Frans: «Den troskrisen som vi opplever i Vesten, har presset oss til å vende tilbake til det essensielle, evangeliet. Vi har gått fra en kristendom plassert innenfor en gjestfri sosial ramme til en ‘minoritetskristendom’, eller bedre, en vitnesbyrdskristendom.»
I samme tale gjentok pave Frans at «synodeprosessen må innebære å vende tilbake til evangeliet. Det handler ikke om å prioritere «moteriktige» reformer, men om å spørre: Hvordan kan vi bringe evangeliet til et samfunn som ikke lenger lytter eller har distansert seg fra troen?»
Evangelisering, glede, barmhjertighet var kjernepunkter i pavens tale til geistlige, ordensfolk og legfolk.
Papst Franziskus betont vor belgischen Geistlichen „Evangelisierung, Freude, Barmherzigkeit“
Under besøket i Belgia tok paven imot 17 overgrepsofre som fikk legge frem for ham hva de venter seg av Kirken. Flere var dypt rørt over pavens lyttende og berørte holdning i møte med dem.
Pope meets with clerical sex abuse survivors in Belgium
Feiringen av de katolske universitetene i Leuven og Louvain, 600 år, var en hovedsak under reisen. Der møtte paven kritikk fra rektor i Leuven, som gikk hardt ut mot Kirken for ikke å ha kvinnelige prester eller «åpenhet» overfor LHBT. «Kirkens moralske autoritet påvirkes også av i hvilken grad kirken omfavner mangfoldet i samfunnet», ble det hevdet.
Speech for the Pope’s visit to KU Leuven by rector Luc Sels
Under denne messen ble Anne av Jesus, karmelittnonne på Teresa av Avilas tid, saligkåret. Anne av Jesus ble født den 25. november 1545. Hun trådte inn i Karmelittordenen i 1570 og ble en nær medarbeider av den hellige Teresa av Jesus. Hun var med på grunnleggelsen av karmelittordenen i Frankrike før hun grunnla ordenen i Belgia, hvor hun døde den 4. mars 1621.
Under messen søndag var det flere kvinner som viste sin støtte til ordinasjon av kvinner.
Women priests activists disrupt papal Mass
Pave Frans brukte en betydelig del av sin preken under messen i Belgia på seksuelle overgrep i Kirken og fordømte overgrep og dem som skjuler overgrepene.
I et overraskende trekk mot slutten av messen kunngjorde paven at han vil starte saligkåringen av kong Baudouin. Belgiske biskoper og det kongelige palasset skal ikke ha vært informert, men paven løser faktisk et problem, fordi den kompetente biskopen til å starte en saligkåring er den spanske biskopen der kongen døde. – Måtte hans eksempel som en troens mann opplyse makthaverne, sa paven, og viste til kongens tro da han abdiserte fordi han ikke ville underskrive abortloven i landet.
Pope Francis lauds Belgian king who chose to abdicate rather than sign abortion law
Pave Frans ble konfrontert med sine uttalelser om kvinner og om abort på flyreisen tilbake til Roma. Paven uttrykte at det er forskjell på kvinner og menn og fremhevet kvinners oppgave som mor og til gudviet liv. Han snakket om det han også tidligere har fremhevet, nemlig om det petrinske og det marianske embetet i Kirken, hvor han fremhever det marianske som det viktigste. I spørsmålet om abort er pave Frans usedvanlig klar, han snakker om abort som mord og om abortleger som leiemordere.
Pavens uttalelser har fått Belgias statsminister til å komme med en skarp reaksjon. Belgias statsminister Alexander De Croo sa i går, 3/10, at pave Frans’ uttalelser om abort var «uakseptable», og at han hadde bedt den apostoliske nuntius, erkebiskop Franco Coppola, om et møte.
Belgien: Eine beinahe unmögliche Mission
Synoden
Synoden om synodalitet er i gang igjen, og helt i starten ble det rapportert fra arbeidsgruppene som jobber med de spørsmålene som synoden ikke skal befatte seg med; LGBT+, kvinners ordinasjon, osv. På vei hjem fra Belgia, understrkeet pave Frans igjen at „den kommende synoden ikke vil endre noen doktrine! «Synodeprosessen skal være en tilbakevending til evangeliet. Den skal IKKE ha ‘moteriktige’ reformer blant sine prioriteringer.»
Under åpningen av synoden la pave Frans vekt på at en biskops tjeneste inkluderer samarbeid med lekfolk, og at synoden vil identifisere «ulike former» for utøvelsen av denne tjenesten.
Kvinner og kvinners plass er viet stor oppmerksomhet, og kardinal Fernandez, prefekten for Trosdikasteriet, la frem arbeidsgruppens foreløpige resultater. Spørsmålet om kvinners ordinasjon har vært drøftet i to ulike kommisjoner så langt i dette pontifikatet, som begge har konkludert negativt. Pave Frans har selv uttalt et klart nei til spørsmålet, allikevel er det nedsatt en arbeidsgruppe som igjen skal se på mulighetene. Deltagerne i denne gruppen er ikke identifisert i motsetning til de andre gruppene. Men det prefekten kunne opplyse om, var at det skal komme et dokument om kvinners rolle i Kirken på verdenssynoden i Roma. Det vil blant annet ta for seg følgende spørsmål: Den sakramentale maktens natur, forholdet mellom denne makten og embetene i Kirken, opprinnelsen til kirkelige embeter, kirkelige embeter og funksjoner uten sakramental ordinasjon og til slutt: problemene som oppstår som følge av en feilaktig oppfatning av kirkelig autoritet.
Les mer:
Synod Study Group’s Discernment on Sexuality Questions – National Catholic Register
At Synod on Synodality, Pope Says Church Needs New Ways for Bishops to Be Synodal – EWTN Vatican
Vatican Plans New Document on Women in the Church – katholisch.de
A Synod Without End – The Pillar
Kina og Vatikanet
Kina fjerner kors fra kirker og erstatter bilder av Kristus med Xi Jinping, står det i en ny rapport om religionsfrihet. Rapporten beskriver i detalj det kinesiske kommunistpartiets (KKP) innsats for å «utøve total kontroll» over den katolske kirken og andre religiøse trosretninger innenfor landets grenser, og for å «med makt utrydde religiøse elementer» som partiet anser å være i strid med sin politiske og politiske agenda.
Analysen som ble publisert av United States Commission on International Religious Freedom (USCIRF) i forrige uke, hevder at KKPs politikk for «sinisering av religion» konsekvent bryter med den internasjonalt beskyttede retten til religionsfrihet. Begrepet sinisering betyr å tilpasse noe til kinesisk kultur, men politikken underordner i hovedsak trosretninger til «KKPs politiske agenda og marxistiske visjon for religion», ifølge rapporten.
For å underordne religionene under partiet tvinger myndighetene religiøse grupper til å melde seg inn i ulike «patriotiske religiøse foreninger» og deres lokale avdelinger. For katolske kirker betyr dette at de må melde seg inn i Bispekonferansen for den katolske kirken i Kina, som offisielt står under kontroll av Kinas statsadministrasjon for religiøse anliggender og KKPs avdeling for «United Front Work Department». Alle som praktiserer sin tro utenfor slike offentlig godkjente, patriotiske, foreninger, utsettes for forfølgelse. Det gjelder også undergrunns-katolikker.
I 2018 inngikk Vatikanet en hemmeligstemplet avtale med kinesiske myndigheter om utnevnelse av biskoper. Den patriotiske kirken og den forbudte og forfulgte undergrunnskirken ble slått sammen. Til tross for denne avtalen, har kinesiske myndigheter flere ganger utnevnt biskoper uten å rådføre seg med Vatikanet. Biskoper har sittet fengslet i årevis uten at Vatikanet vet hvor de er. Avtalen, som er sterkt kritisert, har vært fornyet to ganger og skal eventuelt fornyes igjen i år. I en artikkel i First Things, karakteriserer den katolske forfatteren George Weigel, avtalen som «evangelisk katastrofal, strategisk misforstått og kanonisk tvilsom … i strid med Vaticanum II og forbudet i Canon 377.5.». Den er også taus om religiøs forfølgelse som millioner av mennesker i Kina utsettes for.
Les mer:
China is removing crosses from churches, replacing images of Christ with Xi Jinping
Sinicization” Is Not Inculturation
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myre
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myre gjorde seg bemerket i et intervju med Vårt land nylig, der han fremhevet Norges kristne historie, og der han sier at han frykter en sekularisering av fortiden.
Nå er han i søkelyset igjen. denne gang for å bidra til å digitalisere deler av Vatikanarkivene som dreier seg om Norge. Vatikanarkivet har en av de største skriftsamlingene av kilder til Norges historie i middelalderen, og Nasjonalbiblioteket blant de fremste i verden når det gjelder digitalisering av arkiver.
Etter landslovjubileet har Nasjonalbiblioteket tre store prosjekter frem mot 2030:
“Konkret dreier det seg om tre prosjekter fram mot 2030: å samle og utgi skaldekvad (norrøn diktsjanger, ofte skrevet til hyllest, journ.anm.), å samle og utgi sagaene om Olav den hellige, og å gjøre tilgjengelig alle kildene til norsk historie i Vatikanets arkiv.”
I november skal Myre i audiens hos paven.
Les mer:
Frykter sekularisering av fortida
Kristen forvaltning av norsk historie er tidvis juks
Caritas Libanon
Den militære eskaleringen mellom Hizbollah og Israel har ført mange mennesker i Libanon på flukt. Den humanitære krisen dette medfører, har overveldet statens kapasitet til å hjelpe, så lokale og internasjonale hjelpeorganisasjoner trapper opp for å bistå fordrevne mennesker som har flyttet til tilfluktsrom over hele landet. Blant disse organisasjonene er Caritas Libanon, som mobiliserer hjelp på flere fronter.
Lederen for Caritas, p. Michel Abboud, sier at de bl.a «tilbyr et bredt spekter av tjenester, blant annet varm mat og hermetikk, drikkevann og primærhelsetjenester. Vi har også begynt å tilby psykologisk støtte. Psykologer kommer inn i tilfluktsrommene og lytter til folks behov. Vi jobber også med å skape et trygt miljø for barn ved å organisere fritidsprogrammer.»
På spørsmål om hva de gjøre i tilfelle en langvarig eskalering, sa Abboud: «Caritas arbeider for å styrke nødhjelpskapasiteten gjennom samarbeid med lokale og internasjonale partnere for å sikre at vi har de nødvendige varene for å håndtere krisen. For å opprettholde kapasiteten vår er vi imidlertid avhengig av fortsatt støtte og donasjoner. Hvis opptrappingen blir langvarig, vil vi stå overfor betydelige utfordringer, men vi utvikler hele tiden alternative beredskapsplaner, øker lagrene våre og sikrer de nødvendige midlene for å dekke behovene til de mest sårbare så lenge som mulig.»
Caritas Lebanon rushes aid as millions flee escalating Israel-Hezbollah conflict
Caritas Norge formidler støtte til Libanon: Vipps til 91895
En ordenssøster har blitt værende i det krigsherjede Sør-Libanon for å hjelpe de tusenvis av kristne som fortsatt befinner seg i området – til tross for de pågående luftangrepene – og mange av dem har også fått hjelp fra en ledende katolsk veldedighetsorganisasjon.
Søster Maya El Beaino fra Jesu og Marias Hellige Hjerters Søstre bestemte seg for å bli blant de kristne i Aid Ebel, 5 km fra den israelske grensen, til tross for den «konstante faren».
Søster El Beaino – som er det eneste medlemmet av sin kongregasjon som er igjen i klosteret, sa følgende til den katolske hjelpeorganisasjonen Aid to the Church in Need (ACN): «Det er fortsatt rundt 9 000 kristne her i tre forskjellige landsbyer.» «Det finnes ikke noe sykehus i området, ikke noe Røde Kors, og vi har bare strøm tre timer om dagen. Det betyr: ikke noe internett, ikke noe vann.» «Alle snakker om menneskene som har flyktet på grunn av angrepene, men ingen snakker om de mange kristne som har blitt værende fordi de er redde for å miste hjemmene sine for alltid.»
Sister staying with the faithful despite bombardment
Misjon og reform
Intervju med biskop Erik i tyske Die Tagespost i anledning valget som leder for den nordiske bispekonferansen. Der blir han bl.a. spurt om forventninger til synoden.
Der svarer han at «møtet kunne bli banebrytende dersom deltakerne formidlet de kristnes ekstraordinære håp til verden. Det virkelig attraktive og revolusjonerende ved kristendommen er tidløst, evig nytt, alltid en overraskelse».
Biskopen ser kristendommens revolusjonerende kraft i muligheten for syndenes forlatelse, utsiktene til en altomfattende forsoning, dødens tilintetgjørelse, Guds Sønns nedstigning til helvete, hans forsoningsoffer og kallet til forvandling slik at mennesker kan få del i den guddommelige naturen.
Her noen utdrag. Lenke til hele intervjuet (på tysk) under.
Hvilke konkrete reformer mener du det er verdt å strekke seg etter?
Hvis jeg får lov til å gå tilbake til min definisjon av begrepet «reform», så vil jeg si at de reformene som er verdt å strebe etter, er de som virkelig former oss som enkeltpersoner og som kirke etter Kristi bilde. Det er reformer som forbereder oss på å kunne si med Paulus at det ikke lenger er jeg som lever, men Kristus som lever i meg, for å bygge opp kirken i kjærlighet. Vellykkede reformer gjør de troende i stand til å leve det mysteriet på en troverdig og fruktbar måte som Paulus kaller «livet i Kristus».
Hva forventer du av Bispemøtet i Roma i oktober? Kommer du til å delta?
Som alle andre håper jeg inderlig at synoden vil være en motor for kristen fornyelse og omvendelse; jeg håper at den vil oppfylle det edle idealet fra Det annet Vatikankonsil, som presenterte Kirken for oss som «den uforgjengelige kjernen for enhet, håp og frelse for hele menneskeheten», som i enhet med Peters etterfølger forkynner Kirkens tro uforkortet og kompromissløst, slik at verden kan tro. Som i fjor er vår nordiske Bispekonferanse representert ved min forgjenger, biskop Czeslaw Kozon av København, og vår generalsekretær, søster Anna Mirijam Kaschner.
Oktober er rosenkransmåned
7. oktober feires Vår Frue av Rosenkransen, en fest til minne om slaget ved Lepanto i 1571, da en katolsk flåte overvant en tyrkisk flåte som militært sett var overlegen den kristne flåten. Dette skjedde den første søndagen i oktober, som på det tidspunkt ble feiret som rosenkransfest, og seieren hindret en tyrkisk invasjon av Europa.
På katolsk.no leser vi:
I 1571 sto en katolsk flåte med skip primært fra Spania, Venezia og Genova og under kommando av keiser Karl Vs sønn Don Juan av Østerrike, overfor en mektig tyrkisk flåte med mellom 12.000 og 15.000 kristne slaver som roere. Lappverkflåten av katolske skip sto under Den hellige Rosenkrans’ beskyttelse. Den hellige pave Pius V (1566-72) visste at den kristne flåten var tyrkerne materielt underlegen, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen for seier. Da slaget sto den 7. oktober 1571, for øvrig det siste slaget som ble utkjempet med skip med årer, ba de romerske brorskapene rosenkransen i gateprosesjoner mens slaget ble utkjempet.
Les mer om festen for Vår Frue av Rosenkransen her:
Festen for Vår Frue av Rosenkransen
Ikke uten grunn at oktober er rosenkransmåned, og vi oppfordres spesielt til å be rosenkransen daglig i oktober. Det går også an å be sammen med biskop Erik Varden.
Presentasjon av rosenkransbønnen.
Hør også Anne Samuelsen sin grundige gjennomgangn av rosenkransen her.
