Skip to content
Velsignelse av par i Tyskland
Velsignelse av par i Tyskland har ført til strid mellom tyske bispedømmer etter kontroversielle retningslinjer som utfordrer Kirkens universelle regler og skaper debatt både lokalt og i Vatikanet.
Av sr. Anne Bente Hadland. Første gang publisert i Notert
I Tyskland splittes bispedømmer over de kontroversielle retningslinjene som ble utstedt av den tyske bispekonferansen og «Sentralkomiteen for tyske katolikker» under pavens interregnum. Det dreier seg om retningslinjer for velsigenlse av par som ikke er gift, det være seg på grunn av skilsmisse eller likekjønnede parforhold.
Erkebispedømmet Köln har bekreftet at det ikke vil implementere retningslinjene. Msgr. Guido Assmann, generalvikar i erkebispedømmet, sier i en kommentar at retningslinjene fra april «går ut over den universelle Kirkens regler» som er fastsatt i Fiducia supplicans, Vatikanets instruks om velsignelser fra 2023.
Slike velsignelser har likevel vært vanlig i praksis i mange katolske bispdeømmer i Tyskland og Belgia, og praksisen har i flere år vakt reaksjoner i Roma. I 2021 erklærte Vatikanets dikasterium for troslæren at Kirken ikke har myndighet til å velsigne par av samme kjønn.
Men i desember 2023 kunngjorde det samme dikasteriet i Fiducia supplicans at «spontane» «velsignelser av par i uregelmessige situasjoner og av par av samme kjønn» var tillatt. Det ble presisert at det skulle skje utenfor kirkerommet og utenfor liturgiske handlinger, og velsignelsene skulle vare «noen få sekunder, uten godkjent ritual og uten velsignelsesbok».
To dager etter pave Frans» død, blir så den tyske veiledningen offentliggjort. Det er ingenting som tyder på at de har tatt seg bryet med å konsultere Vatikanet, og til høsten skal pastoralmedarbeidere kurses i «hvordan velsigne uten å gjøre det», kunne man kanskje si.
Mens Køln sier: «Vi vil ikke publisere og anvende det nevnte dokumentet i erkebispedømmet Köln, da vi mener at erklæringen Fiducia supplicans fra Dikasteriet for troslæren sier alt det vesentlige om hvordan man skal forholde seg til velsignelser for par som ikke kan inngå et sakramentalt ekteskap.»
I mellomtiden sies det at Vatikanet følger nøye med på utviklingen av velsignelsespraksisen i Tyskland, men føler at de har begrenset mulighet til å gripe inn, da velsignelser ikke er underlagt samme regulering som mer strengt liturgiske handlinger. Hvem som helst og (nesten) hva som helst kan velsignes. Og som det ble understreket i kjølvannet av diskusjonene omkring Fiducia Supplicans, så er ikke en velsignelse i seg selv en aksept av irregulære forhold. Selv om mange velger å tolke det slik.
