Festen for de hellige apostler Peter og Paulus, 29. juni

Hvorfor feirer vi Peter og Paulus på samme dag?

Den hellige Augustin av Hippo sa dette om de to apostlene:

De deler festdagen fordi disse to var ett. Selv om de led martyrdøden på forskjellige dager, var de ett. Peter dro først, Paulus fulgte etter. Derfor feirer vi denne dagen som de to apostlene gjorde hellig for oss med sitt blod. La oss omfavne det de trodde på, livet deres, strevet deres, lidelsene, forkynnelsen og deres bekjennelse av den kristne tro.

Hvordan feirer Kirken denne dagen?

Festen for Peter og Paulus regnes som høytid i Den katolske kirke. Det betyr at den feires allerede dagen før med vigilie. I Peterskirken blir statuen av Peter kledd som pave. Neste dag, under selve høytidsmessen den 29. juni, velsigner og tildeler paven palliene til erkebiskopene som ble utnevnt i året som gikk. Et pallium er en hvit ullstola med svarte silkekors som bæres over messehagelen av erkebiskopen. Høytiden avsluttes i kirken San Paolo Fuori le Mura.

Peter og Paulus kalles apostelfyrster for å fremheve deres unike betydning blant apostlene.

Peter, som opprinnelig het Simon, ble den første pave, kalt av Jesus med ordene som står å lese på innsiden av kuppelen i Peterskirken: Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesisam miam, et tibi dabo claves regni coelorum. «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke (…) Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler.» (Matt 16, 16-19)

Hvem var Simon Peter?

Simon Peter, som han omtales som i evangeliene, bodde i Kapernaum ved Genesaretsjøen. Han var fisker og eide båt sammen med sin bror Andreas. De to ble de første disiplene Jesus kalte:

En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. (Matteus 4,18-20)

Hvor i Skriften kan vi lese om Peter?

Peter er nevnt utallige ganger i Evangeliene, i Apostlenes gjerninger og i brevene etter Paulus. I tillegg finner vi i Det nye testamente to brev med Peter som forfatter.

Gjennom fortellingene får vi et levende bilde av personen Simon Peter. Han fremstår som impulsiv og bestemt, en som gjerne vil få sin vilje gjennom. Det var han som grep sverdet i Getsemane for å forsvare Jesus. Gjennom sine mange spørsmål til Mesteren kan han på den andre siden fremstå som både troskyldig og engstelig. Han nølte ikke med å ta Jesus til side og irettesette Ham, men lot seg alltid snakke til rette. Og da han innså at han hadde sveket Jesus i prøvelsens time som ledet frem til korsfestelsen, angret han med en gang dypt og inderlig og gråt bittert.

Hva kan vi lære av Peter?

Troens skole er ingen triumfmarsj, men en reise hvor vi daglig møter lidelse og kjærlighet, prøvelser og trofasthet. Peter som hadde lovet fullstendig troskap, kjenner fornektelsens bitterhet og ydmykelse; den hovmodige lærer en kostbar lekse i ydmykhet. Også Peter må lære hva det vil si å være svak og ha behov for tilgivelse. Pave Benedikt XVI, 17.mai 2006, Petersplassen

Og når vi blir utålmodige og ønsker at Gud skal gripe kraftig inn i verden og forvandle den umiddelbart etter våre egne forestillinger og behov, ser vi gjennom Peters liv med Jesus at Gud velger en annen vei:

Gud velger den vei som går gjennom hjertets forvandling i lidelse og ydmykhet. Som Peter, må også vi på ny stadig omvende oss. Vi må følge Jesus og ikke gå foran ham: Det er han som leder oss. Pave Benedikt XVI, 17.mai 2006, Petersplassen

Hva skjedde med Peter etter Jesu død og oppstandelse?

I Apostlenes gjerninger finner vi flere beretninger som viser at Peter var seg sitt ansvar bevisst som klippen Jesus ville bygge Kirken på, og som overhyrde, slik Jesus befalte under den siste nattverd: «Vær gjeter for sauene mine!» Han ble den første som gikk inn i den tomme graven etter at kvinnene hadde varslet om steinen som var borte fra inngangen.

Hans første initiativ som leder var utnevnelsen av en ny apostel til erstatning for Judas Iskariot. Senere hører vi om apostelkonsilet i Jerusalem, Kirkens første konsil, der Peter inntar en fremtredende rolle og ser på seg selv som utvalgt av Herren, tydeligvis med de andres samtykke.

Han foretok misjonsreiser i Samaria og Antiokia. Vi leser også om et fengselsopphold der han ble befridd av en engel.

Vi vet at Markusevangeliet i stor grad er en gjengivelse av Peters forkynnelse. Peter omtaler Markus som sin åndelige sønn i 1. Petersbrev.  Hos en av de tidlige kirkefedrene, Papias av Hierapolis, som var disippel av selveste apostelen Johannes, får vi en beskrivelse av hvordan Markus-evangeliet ble til:

«Og den eldre (Johannes) brukte å si dette: ‘Markus, som var Peters tolk, skrev nøyaktig, men ikke i rekkefølge ned alt han husket av det Kristus sa og gjorde.» For han var ikke blant dem som fulgte Herren og hørte hva han sa, men senere fulgte han Peter, som tilpasset undervisningen sin når det var nødvendig, og som ikke hadde til hensikt å gi en ordnet fremstilling av det Herrens sa. (Eusebius: Kirkehistorie, oversettelse i Pitre: Hvem sier dere at jeg er s.66.)

Til slutt kom han til Roma, hvor han led martyrdøden under keiser Nero en gang mellom år 64 og 68 under keiserens grusomme kristendomsforfølgelser.  Ifølge tradisjonen ba Peter om å bli korsfestet opp ned, siden han ikke var verdig til å dø som Jesus. Hans grav er under alteret i Peterskirken i Roma. Arkeologiske undersøkelser i nyere tid har funnet så sikre bevis på at det virkelig er Peter som ligger begravet der, at pave Paul VI i 1968 meddelte offisielt: «St. Peters jordiske rester er blitt identifisert på en måte som vi anser for overbevisende.»

Hvem var apostelen Paulus?
Saul, som vi kaller ham før han ble omvendt til kristendommen, var født inn i en velstående jødisk familie i Tarsus. Han ble sendt til Jerusalem for å studere ved den berømte rabbinerskolen som ble drevet av Gamaliel. Her studerte han Loven og Profetene, og slik skikken var lærte han også et håndverk. Den unge Saul valgte å bli teltmaker.

I år 35 var Saul en selvrettferdig ung fariseer, nærmest fanatisk antikristen. Han var overbevist om at denne brysomme og konfliktskapende sekten måtte utraderes, og tilhengerne straffes. I Apostlenes gjerninger få vi høre at han var til stede under steiningen av Stefan, den første martyren. Han deltok riktignok ikke aktivt i handlingene som førte til Stefans død, men han bifalt det som skjedde.

Hvorfor dro Saul til Damaskus?
I sitt raseri mot de kristne henvendte han seg til øverstepresten og Sanhedrin for å få tillatelse til å arrestere alle jøder i Damaskus som bekjente seg til Jesus Kristus, og føre dem som fanger til Jerusalem til skrekk og advarsel for andre. Vi vet at den hellige Stefan og alle de tidlige martyrene ba for sine fiender. Gud valgte å høre på dem, og så i Saul et emne som kunne brukes til noe enda mye større enn selveste Stefan, protomartyren.

Når ble Paulus omvendt til kristendommen?
Det skjedde på veien til Damaskus en gang i trettiårene etter Jesu fødsel:

Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden, og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger». Apostlenes gjerninger 9,3-5

I en kommentar til Paulus’ omvendelse, sier pave Benedikt XVI at da Jesus møtte Kristus på vei til Damaskus, «… var det ikke bare snakk om en konversjon, men heller en død og en oppstandelse for Paulus selv. Én eksistens gikk under, og en annen ble født med den oppstandne Kristus.»

Hva skjedde etter at Saul møtte Kristus?
Apostlenes gjerninger forteller hva som hendte:

Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk. Apg 9,7-9

I Damaskus får vi vite at han ble helbredet av en disippel som het Ananias, som gjennom et syn fikk beskjed av Herren at han skulle møte Saul med velvilje.

…han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter. Apg 9,17-19

«Det sentrale elementet i denne opplevelsen er omvendelse. Saul blir kalt av Kristus fordi han er valgt til å bringe evangeliet til hedningene ‘for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud’ (Ap 26,18). Men fremfor alt blir Saul kalt til egen omvendelse, en strevsom omvendelsesferd som skal vare livet ut. Den begynner med de ydmyke ordene «Hva skal jeg gjøre, Herre?», og fortsetter ved at han motstandsløst lar seg leie til Ananias som ved sin profetiske innsikt skal gjøre Guds plan kjent for ham. Pave Johannes Paul II

Var Paulus en av de 12 apostlene?
Paulus var ikke en av de 12 apostlene som Jesus valgte ut mens han virket. Men han ble kalt personlig av Herren, og måten dette skjedde på gjorde at han ble vitne til Kristi oppstandelse, som var et hovedkriterium for å bli apostel (Ap 1,22). Noen derfor regner ham som den «13. apostel».

Det er en interessant parallell i historien til Guds utvalgte folk Israel. Josefs tolvtedel av arven etter faren Jakob ble gitt til Josefs to sønner, Manasses og Benjamin. Resten av arven ble delt likt på de 11 brødrene til Josef. Kanaans land ble derfor delt mellom 13 stammer, ikke bare de opprinnelige 12. På samme måte kan vi si at det i Den nye pakten var 13 apostler, de 11 opprinnelige og to til, Mattias (valgt av Kirken) og Paulus (valgt av Kristus).

Hva betyr Paulus for oss?
Paulus er et viktig eksempel når det gjelder omvendelse. At han vendte om fra hat og fiendskap mot Kristus må regnes som et mirakel av Guds nåde. Han hadde viet seg helt og fullt til forfølgelsen av de kristne, og fra det øyeblikket ham møtte Kristus, forandret han seg totalt. Da Herren kalte på ham, la han alt det gamle bak seg og ble et nytt menneske som var villig til å følge Kristus og Hans bud.

Kilder:
EWTN
Benedikt XVI: «Apostlene og Kristi første disipler», St.Olav forlag2007
Per Einar Odden, katolsk.no «Den hellige apostelen Peter» og «Den hellige apostelen Paulus»
Brant Pitre: Hvem sier dere at jeg er? St. Olav Forlag

Av Eli Åm