Tider og festdager Archives

Åndelig føde

Den hellige Johannes Døperens fødsel

EWTN
via EWTN
20.08.24

Den hellige Johannes Døperens fødsel

Av EWTN, redigert og oversatt av Eli Åm, 28. august, 2023, 08:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Hvorfor feirer Kirken Johannes Døperens fødsel?

I Kirkens liturgiske kalender er det bare tre fødselsdager som feires. Det er Herrens fødsel den 25. desember, Hans mors fødsel den 8. september og fødselen til Hans forløper, Johannes Døperen, den 24. juni. Allerede mens han lå i sin mors mage ble Johannes utsett til å forberede veien for Herren. Han var en viktig person både når det gjaldt Inkarnasjonen og Frelsen. Kirken ærer ham som Jesu forløper, han som ropte: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!» (Mark 1,3)

Når feirer vi hans fødsel?

Vi feirer hans fødsel den 24. juni. Selv om den nøyaktige datoen ikke er kjent, har Kirken valgt denne dagen som er tre måneder etter Herrens åpenbaring. Evangelisten Lukas forteller at Elisabet var 6 måneder på vei da hun fikk besøk av Maria.

Hvem var Johannes Døperens foreldre?

Johannes’ mor var den hellige Elisabet, en slektning av Jomfru Maria (Luk 1,36). Hvilket slektsforhold det er snakk om, sier ikke Evangeliet noe om. Elisabet var gift med den jødiske presten Sakarja, og de var begge av Arons ætt. De var barnløse, og langt opp i årene da Sakarja fikk besøk av engelen Gabriel mens han gjorde tjeneste i tempelet. Engelens budskap var at Elisabet, til tross for sin høye alder, skulle bli med barn og føde en sønn som skulle kalles Johannes. Fordi Sakarja ikke trodde engelens ord, ble han gjort stum helt frem til sønnens fødsel. Om denne hendelsen kan vi lese i Lukasevangeliet 1,5-24.

Hva forteller Skriften om Johannes døperens fødsel?

I Lukasevangeliet 1,57-60 leser vi:

Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.»

Hva sa Jesus om Johannes Døperen?

I Matteusevangeliet kan vi lese om dette:

«Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. Fra døperen Johannes’ dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg. For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme. Den som har ører, hør!» (Matt 11,10-15)

Hvorfor skulle Johannes døpe Jesus? Burde det ikke vært omvendt?

Siden Jesus var større enn Johannes, ville det ikke gitt mer mening om det var Jesus som døpte Johannes? Johannes stilte selv spørsmål ved dette da han sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»

Den katolske kirkes katekisme § 536 sier følgende om dette:

«Jesu dåp betyr fra hans side at Han tar imot og innleder sin sendelse som den lidende tjener. Han lar seg regne blant syndere. Han er allerede «Guds lam som tar bort verdens synd» (Joh 1,29). Han foregriper allerede nå sin blodige døds ‘dåp’. Allerede nå kommer Han for ‘å oppfylle all rettferdighet’ (Matt 3,15), det vil si at Han underkaster seg sin Fars vilje: av kjærlighet går Han med på å motta denne dødens dåp til tilgivelse for våre synder. Sønnens lydighet besvares av Faderens røst, for Sønnen har all hans yndest. Ånden, som Jesus er fylt av helt fra unnfangelsen, kommer og ‘blir over’ Ham (Joh 1,32-33). Han blir Åndens kilde for hele menneskeslekten. Da Han ble døpt, ‘åpnet himlene seg’ (Matt 3,16), de som Adams synd hadde lukket; og vannet blir helliget ved at Jesus og Ånden stiger ned i det, som et forspill til nyskaperverket.»

I dåpen blir vi renset for arvesynden. Siden Jesus var fri for all synd, både arvesynd og personlig synd, trengte Han ikke å bli døpt. Det var to grunner til at Han valgte å bli døpt av Johannes. Den første grunnen er at Han kom til verden for å gi oss et eksempel til etterfølgelse, for å vise oss hva det vil si å være sant menneske, slik Faderen ville det. Han ville favne det å være menneske i alle dets aspekter, bortsett fra synd. Hans dåp viser oss at også Menneskesønnen, som selv var fri for synd, gjorde seg ydmyk. Hvor ydmyke bør ikke vi derfor være når vi vender oss til Gud med bønn om tilgivelse og helbredelse?

Nicolás Enríquez (Mexican, 1704–1790)
The Baptism of Christ, 1773
http://www.metmuseum.org/Collections/search-the-collections/635384

Jesu dåp var også en åpenbaring av Den hellige treenighet, fordi alle Treenighetens tre Personer var til stede: Sønnen som ble døpt, Ånden som kom ned over Ham, og Faderens stadfestelse. Dermed ble den også et forvarsel om den sakramentale dåp.

Matteusevangeliet 3,16-17:

Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Når vi i dåpen blir befridd fra våre synder og Den hellige ånd fyller oss med evig liv, har Gud også glede i oss.

Når vi ser begivenhetene i lys av Korset og Oppstandelsen, se vi kristne hva som egentlig skjedde: Jesus tok byrden av hele menneskehetens synder på sine skuldre, han bar dem ned til elven Jordans dyp. Han begynte sitt offentlige virke ved å ta syndernes plass. Slik ble denne begynnelsen av Hans virke en foregripelse av korset. Pave Benedikt XVI

Fantes det dåp før Johannes Døperen?

Rituell rensing med vann var en del av den jødiske tradisjonen, og for den som ikke var født jøde, var det en del av konversjonsritualet. Men det var ikke et sakrament siden det ikke formidlet nåde, som tilfellet er med den kristne dåpen.

Johannes’ dåp var derimot et skritt på veien mot Kirkens sakramentale dåp ved at den ikke pekte tilbake mot Moseloven, men frem mot Kristi lov: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» (Joh 3,5) Den hadde noe sakramentalt ved seg, men dåpens sakrament ble først virkeliggjort med Kristus, og gjennom den ble synden tilgitt og Den hellige ånd gitt.

Hva skjedde med Johannes’ disipler etter at Jesus begynte sitt offentlige virke?

Johannes hadde mange disipler, de fleste er ikke navngitt i Skriften. Vi vet at to av Jesu disipler var tidligere disipler av Johannes. I Johannesevangeliet får vi vite at Andreas var en av dem, den andre kjenner vi ikke navnet til. Siden Johannes Døperen forberedte folket ved å åpne deres hjerter for Jesus som skulle komme, kan vi regne med at disiplene hans sluttet seg til Jesus når de forsto hvem Han var.

Hvorfor sendte Gud Johannes Døperen for å rydde veien for Herren?

Gud sendte mange profeter gjennom historien. Dette var fordi Han først ville snakke til oss selv, men menneskene adlød Ham ikke. Gjennom hele Det gamle testamentet leser vi hvordan folket vendte seg mot profetene når de talte på Guds vegne og ville lede dem på riktig vei. Guds hensikt med profetene, og Johannes som den siste av dem, var å åpne hjertene og kalle dem til anger som en forberedelse til Kristi komme, for at de skulle gjenkjenne Ham og ta imot Ham når de møtte Ham. Johannes var den siste og største av profetene.

Hva kan vi lære av Johannes Døperen?

Noe av det viktigste vi kan lære av ham er å peke mot Jesus med hele vårt liv. Det gjorde Johannes. Når han talte om Herren sa han: «Han skal vokse, jeg skal avta.» (Joh 3,30) Av Johannes lærer vi å være ydmyke og leve slik at vi blir alltid peker mot Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre.