H ØRINGSSVAR FRA T RONDHEIM O G T ROMSØ S TIFT
Høring – endringer i trossamfunnsloven
Frist 15. oktober 2023
Tromsø og Trondheim stift (Den katolske Kirke nordenfjelsk) takker for anledning til
å komme med synspunkter på forslagene til endringer i trossamfunnsloven.
Stiftene har innad i Kirken samme rettslige stilling som bispedømmer. Nedenfor
brukes ordene «bispedømme» og «stift» synonymt. Et bispedømme er paraply for
menighetene og samtidig eget rettssubjekt, forskjellig fra menighetene som både
innen Kirken og sivilrettslig er egne rettssubjekter.
I hovedsak konsentreres uttalelsen om det vesentlig nye ved forslaget: 40%
representasjon av hvert kjønn i styrende organer.
1. Generelt
I høringsnotatet nyttes uttrykket «livssynsåpent samfunn», som vel er det vi
tilstreber. Derfor blir det paradoksalt når høringsnotatet delvis trekker i motsatt
retning: Trossamfunn skal tilpasses verdisyn som i sin konsekvens begrenser det
livssynsåpne. Dette er trekk ved en almen utvikling: Man opplever ideologiske
føringer som virker fremmedgjørende, også for mennesker med kulturell basis i
Norge. Utviklingen begrenser seg dog ikke til vårt land. Man kan ikke se bort fra at
vekst for partier i ytterkantene — på bekostning av de tradisjonelle partier — har
sammenheng med slik fremmedgjøring. Resultatet blir kontraproduktivt for et
demokrati. Dette faktum tilsier tilbakeholdenhet med å skulle styre ut fra
ideologiske kriterier, som i tillegg stadig endrer seg.
2. Demokratisk styreform
På bakgrunn av uttalelsene i høringsnotatet er det ikke innvendinger til
departementets forslag til tilføyelse til §6. For at den ikke skal tillegges
overføringsverdi til trossamfunn som ikke er demokratisk oppbygd, er det dog
ønskelig at tilføyelsen blir mer presis: « motarbeider den demokratiske styreformen i
Norge …»
3. Representasjon av begge kjønn
Forslaget om 40% av hvert kjønn i styrende organer er både prinsipielt og praktisk
alvorlig, til dels uantagelig for Den katolske kirke — uantagelig på prinsipielt
grunnlag fordi kirken er hierarkisk oppbygget. Denne styreformen kan ikke skilles
fra kirkens vesen og lære.
Innen et bispedømme er biskopen, som etter katolsk lære nødvendigvis er mann,
leder. Med andre ord vil det ikke være noe styrende organ. Ledelse omfatter både
innhold (lære og gjøremål) og økonomisk styring. Ikke bare prinsipielt, men også
praktisk er innhold og økonomi uadskillelige, fordi økonomisk styring har
betydning for innhold og vice versa.
Biskoper har rådgivende organer. Ett av dem, finansrådet som oppnevnes av
biskopen, er ikke forbeholdt menn. Men bestemmelse om sammensetning vil gripe
inn i hans ellers frie valg som er del av hans ledelse; i våre grisgrendte stift, med liten
katolsk befolkning, er det også vanskelig å finne egnede folk.
Ledelse av en menighet har samme mønster som et bispedømme. Ledelsen ligger til
presten, en mann, uten besluttende organ i tillegg. Hver menighet skal ha et
finansråd/menighetsråd som rådgivende organ hvor begge kjønn kan være
representert. Flere av våre menigheter dekker store områder. Noen har under 500
medlemmer. I praksis er det vanskelig å få med menn, og derav overvekt av kvinner.
Krav om minst 40% av hvert kjønn i menighetsrådene blir kunstig. Kirkens
medlemmer er hovedsakelig fra andre land/kontinenter. Ofte er de i Norge en
begrenset tid, og bor til dels spredt. Å få tak i egnede og villige medlemmer til
menighetsråd kan være et problem i seg selv, hvis man ikke i tillegg skal være
underlagt kjønnskvotering.
Vi kjenner oss igjen i et sitat tillagt Per Vidar Kjølmoen, Ap, i Klassekampen den 5.
oktober 2023: «Vi må være utrolig forsiktige med symbolsaker, som oppfattes av
vanlige folk som noe livsfjerne elitefolk i storbyer gjennomfører uten at noen
skjønner hvorfor.»
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
