GUD SIGNE NORIGS LAND

Gud signe Norigs land,
kvar heim, hvar dal og strand,
kvar lund og lid.
han lat’ det aldri døy,
Han verje bygd og øy,
han verje mann og møy
til ævleg tid.[1]

Gud signe Norigs land, synger vi i disse dager i den vakre teksten av jærbuen Arne Garborg.  Teksten kjenner vi, og  på Nasjonaldagen lyder ordene over trompetfanfarer og trommevirvler. Kanskje legger vi ikke merke til hvor dypt religiøs teksten er, – kanskje drukner bønnen om velsignelsen i alt det andre som virvler rundt oss på Nasjonaldagen.

Teksten er uendelig vakker, og utrolig dyp. Versene er mange, men jeg vil fokusere på bare noen av dem.

Budskapet er klart og tydelig, for at Guds velsignelse skal komme over oss og over landet vårt, har også vi en oppgave, vi skal legge vår egen vilje til:

I kjærleik varm og mild
me legg vaar vilje til,
daa veks det fram.
Daa fær det bløma blidt,
daa fær det spyrjast vidt
og alltid stranda fritt
for naud og skam.

Da, om vi legger vår vilje til da vil Gud velsigne oss alle og landet vårt.

Tør vi stole på det, tør vi tro på at landet og vi med skal blomstre nå i disse vanskelige og krevende tider?

Gud er der, Gud vil hjelpe oss, vi må ha tillit.

Har vi tillit, vil  «vaart fagre heimlands slott» stå frem og vi vil igjen kunne gi dette vakre slottet, det som bare skal bli vakrere og vakrere videre til våre barn, til de kommende slekter.

Her stend det stort og blaatt,
vaart fagre heimlands slott,
med ting og taarn.
Og som det ervdest ned
alt fagrar’ led for led,
det byggjast skal i fred
aat vaare born.

Måtte Gud velsigne Norge

[1] Arne Garborg 1878

Av Sr Ragnihild Marie op

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid