Synoden om synodalitet: Derfor er studiegruppene så viktige for Kirkens fremtid

Synoden om synodalitet er inne i en avgjørende fase, der tolv studiegrupper nå legger premissene for Kirkens vei videre. Fra misjon i det digitale rom til kvinnens tjeneste, liturgi, bispeutnevnelser og forholdet mellom østkirker og den latinske kirke – alt granskes på nytt. De foreløpige rapportene viser hva som faktisk diskuteres før konklusjonene legges frem mot slutten av 2025.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert

De som har fulgt med i vår rapportering om synoden om synodalitet, vet at en del kontroversielle spørsmål ble henvist til studiegrupper som skulle undersøke saken videre før de ble lagt frem. Fristen var opprinnelig nå i sommer, men pga pave Frans’ død og valg av ny pave, ble fristen forlenget til utgangen av 2025. 

Synodesekretariatet har nå offentliggjort de foreløpige rapportene fra studiegruppene. I utgangspunktet var det ti studiegrupper, men pave Leo føyet til to ekstra, en om liturgi og en kanonisk rett, så det er tolv i tallet. Vi bringer her en oversikt over gruppene og de spørsmål de skal besvare. 

Den første studiegruppen behandler aspekter ved forholdet mellom katolske østkirker og den latinske kirke, blant annet spørsmålet om hva som skjer når flyktninger og migranter fra øst-kirkelige regioner møter romersk-katolske kirkelige strukturer i Vesten. 

Den andre kommisjonen skal undersøke «de fattiges og jordens rop» og ta for seg situasjonen til marginaliserte, funksjonshemmede og fattige.

Den tredje gruppen, som arbeider med misjon på digitale kanaler, tar for seg resultatene fra møtet mellom katolske influencere og «digitale misjonærer», som var samlet i Roma i slutten av juli i forbindelse med jubelåret. 

En fjerde studiegruppe skal undersøke den grunnleggende ordningen «Ratio Fundamentalis Institutionis Sacerdotalis», som ble utgitt av Vatikanets kleruskongregasjon i 2016, med tanke på kvaliteten i presteutdanningen hva synodalitet og misjons-aktivitet angår. Hvor sterkt er presteutdanningen forankret i Guds folk, er et av spørsmålene som ekspertkomiteen skal se på. 

Den femte studiekommisjonen har allerede fått oppmerksomhet. Under det svært generelle temaet «Noen teologiske og kanoniske spørsmål om bestemte former for tjeneste» skjuler det seg kvinnens rolle i ledende stillinger og ikke minst spørsmålet om kvinnelige diakoner. 

Den sjette studiekommisjonen skal revidere dokumentene om forholdet mellom biskoper, ordensliv og kirkelige foreninger i synodalt og misjonerende henseende. Retningslinjene her er spørsmålene som oppstår i forholdet mellom biskoper og ordensfolk, samarbeidet mellom biskopskonferanser og ordensledere, samt forholdet mellom kirkelige sammenslutninger og lokale kirker.

Den syvende studiegruppen dreier seg om biskopembetets natur: Fokuset ligger først og fremst på utvelgelsen av kandidater til dette embete, biskopens dommerfunksjon samt arten og gjennomføringen av «ad limina»-besøkene. Det skal formuleres «teologisk begrunnede» utvalgskriterier for bispeembetet, som likevel er «praktiske og fleksible nok til å kunne tilpasses ulike kirkelige kontekster». 

Den åttende gruppen undersøker nuntienes rolle i en synodal og misjonerende kontekst og tar for seg utvelgelsen, utdannelsen og støtten til Vatikanets diplomatiske personale. 

Den niende studiekommisjonen skal belyse hvordan teologiske kriterier og synodale metoder kan være nyttige i avklaringen av omstridte doktrinære, pastorale og etiske spørsmål. 

Den tiende gruppen skal se etter fruktene av økumenikken for kirkelig praksis og arbeider med temaene synodalitet og primat, eukaristisk gjestfrihet og forholdet til karismatiske vekkelsesbevegelser.

Den ellevte studiegruppen, som ble opprettet i etterkant, om liturgi i synodalt perspektiv, koordineres av den australske kardinalen og erkebiskopen av Québec, Gérald Cyprien Lacroix ISPX. Hvordan man kan forbedre de troendes «aktive deltakelse» i kirkelige feiringer og særlig i eukaristien, eller hvordan man i liturgien kan fremheve kvinnens rolle i frelseshistorien tydeligere, er spørsmål som denne gruppen arbeider med.

Den tolvte kommisjonen er for biskopskonferanser, kirkemøter og partikulære konsiler, som ledes av erkebiskop Filippo Iannone, tidligere sjef for dikasteriet for lovtekster og nå prefekt for biskopdikasteriet. De står til rådighet for alle andre studiekommisjoner med ekspertise innen kirkerett, men har så langt ikke mottatt noen henvendelser.

I tillegg er det en kommisjon som ser på polygami, og en annen om statuttene for bispekonferanser, kirkelige forsamlinger og særskilte råd, men der foreligger det så langt ingen ting. 

Alle interimrapportene ligger ute på nett og kan leses her.

Oversikten er basert på en artikkel i Die Tagespost.