...Skip to content

Pave Leo XIV mottar lam på St. Agnes’ festdag

Pave Leo XIV tok imot to lam på St. Agnes’ festdag i Vatikanet. Ullen skal brukes til pallier, de smale, hvite ullbåndene, som markerer metropolitt-erkebiskopens kommunion og enhet med paven.
Foto: Pave Leo XIV møter et par lam som skal velsignes for festen for den romerske jomfru og martyr St. Agnes i Urban VIII-kapellet i Det apostoliske palass i Vatikanet 21. januar 2026. | Kilde: Vatican Media

Pave Leo XIV mottar lam på St. Agnes’ festdag

Onsdag tok pave Leo XIV imot et par lam som skulle velsignes på festen for den romerske jomfru og martyr St. Agnes, første gang siden 2017 at en pave tar imot lam i Vatikanet, som del av en flere århundre gammel tradisjon. Ullen fra de velsignede lammene skal brukes til å lage pallier, de smale, hvite ullbåndene som bæres av metropolitt-erkebiskopene.

Av Hannah Brockhaus

Overrekkelsen fant sted i Urban VIII-kapellet fra 1600-tallet i Det apostoliske palass, der lammenes breking lød under den korte seremonien 21. januar. Ullen fra de velsignede lammene vil bli brukt til å lage pallier, de smale, hvite liturgiske plagg som bæres av metropolitt-erkebiskopene.

Det var tradisjon at paven hvert år velsignet lammene på St. Agnes’ festdag, inntil pave Frans avviklet praksisen etter 2017.

St. Agnes, som ble drept i Roma i år 304 e.Kr., 12 eller 13 år gammel, fordi hun var kristen, forbindes med lammet som symbol på hennes renhet og fordi navnet hennes betyr «lam» på latin.

Lammene, båret i kurver kledd i hvitt og med røde roser som viser til St. Agnes’ jomfruelighet og martyrium, ble senere velsignet i Constantinas mausoleum, en gammel kirke i nærheten av den mindre basilikaen St. Agnes utenfor murene, som er midlertidig stengt.

Benediktinernonnene ved basilikaen St. Cecilia vil overta omsorgen for lammene, klippe dem i den hellige uke og deretter veve ullen deres til pallier, som paven vil overrekke nye metropolitt-erkebiskoper 29. juni, på festen for de hellige Peter og Paulus.

Palliet er et smalt, sirkulært bånd av hvit ull med ender som henger ned foran og bak. Det er prydet med seks små svarte kors og tre nåler (kalt spinulae), som ligner både torner og naglene som ble brukt til å korsfeste Jesus.

Det gis til den latinske patriarken av Jerusalem og til metropolitt-erkebiskopene, bispedømmets erkebiskoper i hovedbyen i en kirkeprovins eller region, som et tegn på kommunion, myndighet og enhet med paven og hans pastorale oppdrag som hyrde for Guds folk. Paven bærer også palliet over messehagelen når han feirer messe.

Før palliene overrekkes metropolitt-erkebiskopene, legges de en tid på et sted nær apostelen Peters grav, under hovedalteret i Peterskirken, for å understreke biskopens forbindelse til Peter gjennom apostolisk suksesjon.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Notert: Macau og viktige veivalg i Europa

KOMMENTAR: Stedlig delegat i Tromsø, økumeniske signaler fra Roma, misjonshistorisk jubileum i Macao – og viktige veivalg i Europa. Dette er ukens Notert fra EWTN Norge.Stedlig delegat i Tromsø, økumeniske signaler fra Roma, misjonshistorisk jubileum i Macao – og viktige veivalg i Europa. Dette er ukens Notert fra EWTN Norge.

Mer nyheter

Bidrag etter emne