Caritas Sør-Sudan humanitær krise forverres dramatisk. Etter et besøk i landet advarer generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys om en glemt katastrofe der tusenvis kjemper for å overleve uten tilstrekkelig hjelp.
Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert
Caritas» generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys har vært i Sør Sudan. Vi bringer her innlegget hennes fra Facebook søndag 8. mars, og intervju med henne i NRK nyhetsmorgen (ca 14 minutter ut i sendingen).
Tiden renner ut for Sør-Sudan, Ingrid Rosendorf Joys
Jeg har den siste uken befunnet meg i Sør-Sudan. Verdens yngste stat er ikke akkurat et land vi leser mye om for tiden, og stadig mindre med de siste utviklingene i Midtøsten som tar mye av båndbredden. Det er synd. For den katastrofale situasjonen Sør-Sudan befinner seg i hadde så absolutt trengt oppmerksomhet.
I Malakal f.eks., nord i landet, er situasjonen på bristepunktet. År med krig, opprør og lovløse tilstander, kombineres med flom og stadig påfyll av flyktninger fra krigen i nabolandet i nord, Sudan. Sammen med Caritas Malakal besøkte Norges ambassadør til Sør-Sudan, Roar Haugsdal og Caritas Norge både lokalsamfunn, leir for internt fordrevne og en transittleir. Disse besøkene gjorde dypt inntrykk.
Caritas har prosjekter alle stedene, men en stadig reduksjon i internasjonal bistand, tvinger frem vanskelige prioriteringer.
Jeg blir imponert av å se hvor kreative og oppfinnsomme Caritas Malakal er i kampen om å få mer ut av mindre. I leiren for internt fordrevne traff jeg en mann som sammen med Caritas Malakal hadde spleiset på en kano. Dette gav ham mulighet til å fiske til eget bruk og til salg på markedet. At han også hadde bidratt med det lille han hadde, gav ham ekstra pågangsmot og en følelse av eierskap til farkosten. «Den har jeg kjøpt og den er min».
Transittleiren er fylt med flyktninger og returnerte fra krigen i Sudan. De skal egentlig bare innom der en uke, og så reise videre til ulike områder der de opprinnelig kommer fra. Siden det er krig der og, blir de værende i leiren. Fra FNs matvareprogram får de ved registrering en liten sum penger som skal holde i en uke. Det er i utgangspunktet knapt, men det blir prekært når de ender opp med å sitte fast i leiren. Mange har vært dere i flerfoldige måneder. En kvinne jeg traff hadde vært der med sine barn – inkl en baby født i leiren, i ett og et halvt år. Etter den første rasjonen får de ingen støtte. Den gis bare en gang, ved registrering.
Caritas har satt opp et matutdelingsystem i leiren der flyktningene kan få mel, linser, salt og olje. Dessverre har dette prosjektet bare finansiering ut mars måned. Prosjektet koster 10kr per person per dag, men det er ikke penger å finne. Det er fortvilende å ikke vite hva som vil skje med de 1200 menneskene i transittleiren om 3 uker.
Vanligvis prøver jeg å finne håpshistorier fra land jeg besøker. I Sør-Sudan, 15 år etter at landet ble selvstendig, er det ganske vanskelig. Men la meg likevel prøve:
Håpstegn 1) Både i leirene og i landsbyen vi besøkte er det en følelse av samhold. De organiserer seg og hjelper hverandre. En blind dame ble tatt godt hånd om i leiren for internt fordrevne, og i landsbyen samarbeider de om å finne de mest sårbare som skal bli deltakere i prosjektene.
Håpstegn 2) Caritas Malakal gjør hver dag sitt ytterste for å hjelpe sine medmennesker med stadig mer for stadig mindre. De drar ingen steder, eller legger ned arbeidet selv om finansieringen tørker ut. De tilhører lokalsamfunnet, og er der før, under og etter krisen.
Jeg dro sammen med kollegaene Sunniva Håberg og Hans Olav Arnesen .
Sammen med CAFOD (Caritas England og Wales) og Trocaire (Caritas Irland) jobber vi sammen med Caritas i Sør- Sudan.
Støtt Caritas» fasteaksjon der Sør-Sudan er et av prosjektene.
