Pretoria: Over 40 menighetsmedlemmer trues med ekskommunikasjon etter forstyrrende protester

Erkebiskopen i Pretorias katolske erkebispedømme reagerer etter at en gruppe menighetsmedlemmer i desember 2025 forstyrret messen i katedralen i protest mot en pastoral beslutning. I et dekret krever han en «rehabiliterende prosess»; hvis påleggene ikke følges, kan straffen i ytterste konsekvens bli ekskommunikasjon.

Av Agnes Aineah, 21. januar 2026

Erkebiskop Dabula Mpako i Sør-Afrikas katolske erkebispedømme Pretoria har utstedt et kanonisk dekret som pålegger en gruppe menighetsmedlemmer, som etter det som opplyses stod bak en rekke protester ved Katedralen for Jesu hellige hjerte i erkebispedømmet, å gjennomgå en «rehabiliterende prosess», eller bli ilagt straff, inkludert muligheten for ekskommunikasjon. 

I dekretet, som ble sendt ut 11. januar, beskriver Mpako hendelsene i desember 2025, der noen av katedralens menighetsmedlemmer skal ha organisert demonstrasjoner og oppildnet andre til å delta. Ifølge erkebiskopen forstyrret de messen for å protestere mot en pastoral beslutning biskopen hadde truffet om en prest i erkebispedømmet.

Handlingene 7. og 28. desember, sier Mpako, «skadet alvorlig det kirkelige fellesskapet og Kirkens gode navn», samt erkebiskopens frihet til legitimt å utøve sitt pastorale embete.

Han sier at straffene kan omfatte ekskommunikasjon, som «er forbeholdt dem som, etter behørig advarsel, fortsetter i den skismatiske atferden å oppildne til opprør mot biskopens lovlige myndighet».

Protester fra menighetsmedlemmer

Den 7. desember skal en gruppe på om lag 42 menighetsmedlemmer ha samlet seg ulovlig foran katedralen og gjennomført en offentlig protest, der de fordømte bispedømmebiskopen for en legitim pastoral beslutning som gjaldt presten.

Gruppen skal ha fremsatt falske og ærekrenkende påstander offentlig om begrunnelsen for biskopens beslutning, og ha oppildnet til opposisjon, motstand og fiendtlighet mot biskopen.

Mpako sier at demonstrantene skapte offentlig skandale og forstyrrelse av den kirkelige orden. Han hevder at samme gruppe før 7. desember «instrumentaliserte» feiringen av messen ved å gjennomføre koordinerte protestaksjoner under den hellige liturgien, og dermed grovt krenket gudstjenestens hellighet og den ærbødighet som tilkommer eukaristifeiringen.

Etterpå skal de involverte ha spredt fotografier og videoer av demonstrasjonen i sosiale medier, og slik videreformidlet falske anklager og forverret skandalen blant de troende.

Den samme gruppen skal også ha skrevet og sendt klagebrev til enkelte kirkelige myndigheter, basert på det biskopen omtaler som falske og ærekrenkende påstander om hans beslutning. Menighetsmedlemmene skal ha oppfordret andre til å knytte sine digitale signaturer til påstandene.

Den 28. desember skal et mindre antall av de samme personene ha gjennomført en ny protest ved avslutningen av Pretorias jubelårsfeiring.

Mpako sier at disse handlingene i alvorlig grad skadet den ærbødighet som tilkommer en hellig gudstjeneste, og at menighetsmedlemmene i sin opptreden brøt 11 bestemmelser i kirkeretten, blant annet plikten til å bevare fellesskapet med Kirken.

Han sier også at menighetsmedlemmene brøt bestemmelsen om «illegitim og skadelig ytring av meninger i strid med den ærbødighet som tilkommer hyrdene og Kirkens felles beste».

Blant de kanoniske straffene som kan ilegges, fremhever erkebiskopen interdikt, som betyr at demonstrantene kan nektes å motta sakramentene og sakramentaliene, og kan forbys å virke som liturgiske medhjelpere.

En annen reaksjon faller inn under kirkerettslige reaksjoner og botshandlinger, og kan omfatte offentlig irettesettelse, tilbaketrekking av tillatelse til å inneha kirkelig verv og pålegg om fromme eller veldedige gjerninger. 

Andre mulige straffer er suspensjon fra kirkelige verv, ekskommunikasjon, samt «rettferdige straffer for helligbrøde», gitt det helligbrødelige misbruket av messen som menighetsmedlemmene etter det som opplyses kan ha begått.

Erkebiskopen foreslo likevel en korrigerende og rehabiliterende prosess, og sa at han ønsker «omvendelse, forsoning og pastoral gjenopprettelse for dem som har forbrutt seg».

Prosessen han skisserte, omfatter blant annet en offentlig tilbaketrekning og unnskyldning: De ansvarlige skal trekke tilbake de falske anklagene som er fremsatt offentlig, fjerne skandaløst innhold fra sosiale medier og gi en unnskyldning «på en måte som fastsettes av bispedømmets myndighet».

Han anbefalte også at deltakerne i en bestemt periode kan nektes liturgiske tjenester, lederoppgaver og offentlige kirkelige funksjoner. Menighetsmedlemmene skal dessuten avstå fra å organisere eller delta i offentlige demonstrasjoner knyttet til kirkelig styring.

Mpako påla videre obligatorisk deltakelse i undervisningsøkter om ekklesiologi, læren om biskopens myndighet, lydighetens og fellesskapets natur, samt liturgiens hellighet.

Når det gjelder «åndelig rehabilitering», sier erkebiskopen at demonstrantene må gå i obligatorisk åndelig veiledning, utføre botshandlinger og be for kirkelig enhet, slik det blir pålagt. «Hvis et tiltak nektes eller forsømmes, vil ordinarius (biskopen, red,anm.) gå videre med å ilegge kanoniske straffer slik det er berettiget.»

Videre skriver han: «Dette dekretet trer i kraft umiddelbart ved underretning og skal meddeles de berørte personene på mest hensiktsmessig måte.»

Denne saken ble først publisert av ACI Africa, nå også en del av EWTN News.