Rmeish: En kristen grenseby fanget i konflikten mellom Hizbollah og Israel

Alberto M. Fernadez, oversatt av Eli Åm. 14. november 2024

Noen ganger kan små ting illustrere større sammenhenger. Rmeish er en liten by i Sør-Libanon, nær grensen til Israel. Det er en hovedsakelig kristen by, der rundt 99 % av befolkningen er maronittiske katolikker, og den er en av en håndfull kristne landsbyer i denne regionen som ellers er dominert av det sjiamuslimske flertallet i Sør-Libanon. 

Det største håpet til innbyggerne i Rmeish er å få leve i fred. Men beliggenheten så nær grensen har gjort at byen har vært en nær observatør og ufrivillig tilskuer til kriger, nå også krigen som den libanesiske terrororganisasjonen Hizbollah innledet mot Israel 8. oktober 2023. Mens Hizbollah har brukt store deler av grenseområdet til å angripe Israel, noe som har ført til kraftig israelsk gjengjeldelse, har landsbyen Rmeish – med nød og neppe – klart å holde seg utenfor. 

I mars 2024 oppdaget lokalbefolkningen at militante Hizbollah-medlemmer forsøkte å sette opp et rakettskytefelt i byen, noe som ville ha fremprovosert en hard israelsk respons. Ifølge Beiruts L’Orient Le Jour eskalerte situasjonen til et punkt der Hizbollah-medlemmer begynte å skyte i luften mens innbyggerne ringte i kirkeklokkene. Lokalbefolkningen lyktes i å beskytte byen sin den dagen og mottok solidaritetserklæringer fra libanesiske kristne ledere i Beirut. Hizbollahs trusler mot kristne i sør, helt opp til regelrette drap, er ikke uvanlig og har forekommet i flere tiår. 

Krigen har imidlertid fortsatt, og i begynnelsen av oktober 2024 gikk den israelske hæren inn i Libanons grenseregion for å presse Hizbollah-styrker tilbake. Den israelske operasjonen, som var rettet mot et tett nettverk av infrastruktur, våpen og tunneler i og under sjiamuslimske landsbyer, og som Hizbollah har brukt til å avfyre mer enn 9000 raketter mot Israel, har vært ekstremt ødeleggende. 

Landsbyen Rmeish har stått i en særstilling. Den har klart å unngå å bli en kampsone eller en rakettskytebane, og den er ikke blitt ødelagt. Bare dette faktum har gjort byen til mål for Hizbollahs propaganda på sosiale medier, der byens innbyggere beskyldes for å være forrædere fordi de ikke deltar i Hizbollahs krig. 

En stor Hizbollah-vennlig X-konto, @WarMonitors, med mer enn 1 million følgere, advarte den 18. oktober byens innbyggere mot å «gjøre noen feil», antakeligvis feil ved å tenke på å samarbeide med israelerne på noen som helst måte. Hizbollah benytter seg av frontorganisasjoner og lokale stedfortredere for å utøve press og trusler. Libanesisk lov er nådeløs i slike saker, og libanesiske myndigheter etterforsker enkeltpersoner for selv den minste mistanke om kontakt med israelere. 

Mens noen av de lokale har flyktet til Beirut, har mange innbyggere blitt værende i sine forfedres landsby. De har faktisk tatt imot hundrevis av fordrevne libanesere, både sjiamuslimer og kristne fra andre landsbyer i regionen og innlosjert dem i et lokalt kloster. Andre er blitt innlosjert i hjemmene til innbyggerne i Rmeish. Mange kom fra Ain Ebel, en landsby som israelerne beordret evakuert. 

Mens krigen raste rundt landsbyen Ain Ebel ble det stadig mindre mat. På et tidspunkt i slutten av oktober var det ikke mer mel igjen til brød. En humanitær konvoi klarte å evakuere landsbyboerne, men veiene er farlige, og lyden av kampene og bombingene mellom Hizbollah og Israel kan ofte høres i byen. De innbyggerne som er igjen, lengter etter at den libanesiske hæren og politiet skal settes inn permanent, og at både Hizbollah og israelerne skal trekke seg ut. 

Mønsteret med kristne fanget mellom to flammer i Midtøsten er tragisk nok et vanlig mønster. I 2002 forskanset bevæpnede palestinere på flukt fra israelerne seg i 39 dager i Fødselskirken i Betlehem, det hellige stedet der Jesus ble født. 

I Egypt må kristne på landsbygda trå varsomt i møte med trusler fra både muslimske ekstremister og fra sikkerhetsstyrkene som bekjemper dem. Den flere tiår lange krigen mellom den tyrkiske hæren og kurdiske PKK-opprørere var en direkte årsak til avfolkningen av de syrisk-kristne landsbyene i Tur Abdin, «Guds tilbederes fjell», et eldgammelt tilfluktssted for kristne i det sørlige Anatolia, som inntil for 50 år siden hadde et flertall av kristne. I Nord-Irak ble kristne landsbyer utsatt for plyndringer fra sunnimuslimske jihadister for et tiår siden, og etter dette fra de sjiamuslimske militsene som i dag bidrar til å fordrive jihadistene. 

Mens krigen i Libanon raser og uskyldige blir drept både nord og sør for grensen mellom Libanon og Israel, må vi huske å be for de kristne i Rmeish, våre brødre og søstre, som har vist stor standhaftighet og gjestfrihet i den nåværende katastrofen. De trues ikke bare av den ødeleggende krigen, men også trusselen om å bli gjort til syndebukker eller demonisert av andre fordi de avviser en krig de ikke selv har valgt.