...Skip to content

Pavens tale til diplomatiet

I møtet med diplomatiet avviste pave Leo både krig, ideologisk språkbruk og moralsk relativisme – og pekte på Kristus og omvendelse som grunnlaget for en rettferdig og fredsskapende politikk.

Pavens tale til diplomatiet

I sin første tale til diplomatkorpset ved Den hellige Stol inviterte Pave Leo verdens representanter inn i et tydelig kristent verdensbilde – der Kristus, ikke maktpolitikk, er svaret på vår tids konflikter.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert

Vi har jo en biskop i Oslo som er tidligere pavediplomat, men pavens tale var ikke tema for vår samtale, selv om den kunne ha vært det og sikkert også ville vært interessant. Det får bli til en annen gang. 

I sin første tale til diplomatene knyttet til Den hellige Stol, var pave Leo veldig klar og tydelig. Det var ikke bare en appell om viktigheten av dialog og avstand til krig, men han løftet frem Kristus som løsningen på verdens problemer, han som “tok på seg vår menneskelighet for å gjøre oss delaktige i sitt guddommelige liv”. Og han siterte Augustin: “Den jordiske byen er sentrert om stolthet og egenkjærlighet (amor sui), om tørsten etter verdslig makt og ære som fører til ødeleggelse, mens Guds by er evig og preget av Guds ubetingede kjærlighet, samt kjærlighet til sin neste, spesielt de fattige.”

Som The Pillar kommenterte: “Slik inviterte paven globale diplomater inn til et kristent verdensbilde, hvor etterligningen av Gud selv er middelet til en rettferdig og konstruktiv politikk. “Dette er ikke en oppfordring til samtale. Det er en oppfordring til omvendelse”, påpekte de”.

I talen tok paven klart avstand fra «den såkalte ‘retten til sikker abort’», advarte mot «en subtil form for religiøs diskriminering mot kristne», som «begrenser deres evne til å forkynne evangeliets sannheter av politiske eller ideologiske grunner», og fordømte «et nytt språk i Orwellsk stil… som, i et forsøk på å være stadig mer inkluderende, ender opp med å ekskludere de som ikke samsvarer med ideologiene som driver det». På den annen side advarer han mot «overdreven nasjonalisme», bekrefter «betydningen av internasjonal humanitær rett» og bemerker at «en diplomati som fremmer dialog og søker konsensus mellom alle parter, erstattes av en diplomati basert på makt … fred søkes gjennom våpen som en betingelse for å hevde sitt eget herredømme». Og han fordømmer det faktum at «språket i stadig større grad blir et våpen som brukes til å bedra, eller til å angripe og fornærme motstandere», i stedet for å brukes «til å uttrykke tydelige og klare realiteter på en entydig måte».

Pave Leo fremstår også i denne sammenhengen som den misjonæren han er, hvor alt han sier og alt han uttaler seg om – også verdslige realiteter – har til hensikt å lede mennesker mot det evige og transcendente – mot Gud selv.

Talen kan leses i sin helhet her.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Pavens tale til diplomatiet

I møtet med diplomatiet avviste pave Leo både krig, ideologisk språkbruk og moralsk relativisme – og pekte på Kristus og omvendelse som grunnlaget for en rettferdig og fredsskapende politikk.

Tal, Herre, din tjener lytter

Samuel svarer ikke med store ord, men med beredskap: «Tal, Herre, din tjener lytter.» Slik viser Skriften at lytting er aktiv lydighet, modnet gjennom veiledning, liturgi og stillhet – og fullendt i Kristi «ja» til Faderen.

Mer nyheter

Bidrag etter emne