Prefekturet for det pavelige hushold står foran fornyelse under pave Leo XIV

ANALYSE: Pave Leo XIVs ventede utnevnelse av ny prefekt understreker en fornyet vektlegging av den seremonielle og symbolske betydningen til Den hellige fars hushold.

Av Andrea Gagliarducci, 14. juli 2025

Stillingen som prefekt for Det pavelige hushold har vært ledig siden Vatikanet i juni 2023 kort kunngjorde at erkebiskop Georg Gänsweins embetstid offisielt var avsluttet i februar samme år.

I realiteten har imidlertid stillingen vært ubesatt siden 2020, da pave Frans fritok erkebiskop Gänswein fra sine oppgaver. Siden da har Prefekturet for Det pavelige hushold vært ledet av regenten, monsignor Leonardo Sapienza. Nå ser det ut til at pave Leo XIV vil utnevne en ny prefekt.

Hva gjør prefekten for Det pavelige hushold viktig? Fordi det er prefekturet – og ikke protokollavdelingen i Statssekretariatet – som har ansvaret for pavens private audienser. Paven mottar offisielt og høytidelig monarker, statsoverhoder, regjeringssjefer og ambassadører når disse overrekker sine akkreditiver. At prefekturet organiserer disse besøkene har stor symbolsk betydning, på lik linje med alle seremonielle oppgaver i Vatikanet: Det viser at paven mottar sine gjester ikke bare som representanter for stater, men som dignitærer og medlemmer av sin familie.

På denne måten understreker Vatikanets protokoll at stats- og regjeringssjefer først og fremst møter en far – faktisk selve Faderen, Kristi stedfortreder på jorden. I praksis har imidlertid mange detaljer ved tradisjonelle statsbesøk blitt mindre relevante. Det siste formelle statsbesøket etter tradisjonell protokoll fant sted i 2015, da Italias president Sergio Mattarella besøkte pave Frans, noe som understreket at fokus ved slike møter nå primært er av kateketisk karakter.

Prefekten for Det pavelige hushold spiller derfor en sentral rolle: Han leder pavens «familie», sitter ved pavens høyre hånd under statsbesøk og håndterer alle formelle prosedyrer. Prefekten fungerer som en viktig brobygger mellom paven og hans gjester.

Under pave Frans hadde man formelt ingen prefekt, selv om regenten i praksis ivaretok oppgavene. Dette reflekterte pave Frans’ ønske om å tone ned seremonienes betydning til fordel for et mer personlig preg på møtene.

Pave Leo XIV har imidlertid valgt en annen tilnærming helt fra starten av. I motsetning til pave Frans bærer pave Leo alltid pavelig kordrakt ved offisielle anledninger – inkludert den tradisjonelle røde mozzettaen (den korte skulderkappen) og stolaen. I tråd med sedvane utelater han stolaen når det besøkende statsoverhodet ikke er katolikk, slik det var under møtet med Argentinas president Javier Milei den 7. juni.

Denne symbolske oppmerksomheten tyder på at pave Leo ønsker å gjenopprette den fulle strukturen i Prefekturet for det pavelige hushold. Utnevnelsen av en ny prefekt kan bli blant hans første viktige avgjørelser.

Hvem vil han velge? Han kan utnevne en nær betrodd medarbeider uavhengig av tidligere erfaring – slik tilfellet var med erkebiskop Georg Gänswein – eller en erfaren diplomat for å styrke forbindelsen mellom prefekturet og Statssekretariatet.

Ifølge kilder ønsker pave Leo XIV å finne en samlende person som deler hans visjon om enhet. Den fremste kandidaten er erkebiskop Petar Rajič, en kanadier av kroatisk opprinnelse med lang erfaring fra Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Erkebiskop Rajič har vært apostolisk nuntius (pavens ambassadør) blant annet i Jemen og De forente arabiske emirater (2010–2015), Angola og São Tomé og Príncipe (2015–2019), samt Litauen, Latvia og Estland (2019–2024). For øyeblikket er han apostolisk nuntius i Italia.

Erkebiskop Rajič nyter stor respekt hos paven, som han deler både nordamerikansk bakgrunn og europeiske røtter med, i tillegg til en sterk arbeidsmoral. Han er også den foretrukne kandidaten til Statssekretariatet, og forventes å bli en viktig kontakt mellom prefekturet og sekretariatet – en rolle lik den erkebiskop (nå kardinal) James Harvey hadde som prefekt fra 1998 til 2012.

Kort oppsummert finnes det både likheter og forskjeller sammenlignet med tidligere utnevnelser. Det som tydelig fremgår, er at pave Leo XIV ønsker å etablere et betrodd team som skal håndtere audienser, samarbeide nært med Statssekretariatet og sørge for at møtene avvikles smidig og verdig.

En fornyet vektlegging av Prefekturet for det pavelige hushold innebærer en tilbakevending til den sentrale rollen som Det pavelige hushold historisk har hatt.

Prefekturet, reformert av den hellige pave Paul VI i 1968, overtok ansvaret fra fire tidligere kurieembeter: Embedet som Hans Hellighets hoffmarskalk (Maggiordomo di Sua Santità), Kammermesterens kontor (Maestro di Camera), den nå oppløste Seremonikongregasjonen og Den heraldiske kommisjon.

I dag har prefekturet ansvar for den interne orden i Det apostoliske palass, den daglige tjenesten i forværelsene, formelle audienser paven gir til statsoverhoder og offentlige myndigheter, samt mottakelsen av nye ambassadørers akkreditiver. Prefekturet organiserer også alle ikke-liturgiske seremonier i Roma og Italia, mens liturgiske feiringer administreres av Kontoret for pavens liturgiske feiringer. Videre arrangerer prefekturet generalaudienser og private audienser, og sikrer at rangorden overholdes i kapellene og i Det pavelige hushold.

Prefekturet fastsetter protokoll og rangorden som følges ved seremonier med kardinaler, ambassadører og dignitærer, og regulerer dermed forrangen blant geistlige og lekfolk som møter paven.

Dette skiller prefekturet fra Protokollavdelingen i Statssekretariatet, som, i tillegg til å ivareta relasjoner med det diplomatiske korps, har ansvar for prosedyrene rundt godkjenning og mottakelse av nye ambassadører til Roma. Avdelingen gjennomfører innledende protokollbesøk, først hos stedfortrederen for allmenne anliggender for overlevering av kopier av akkreditivene, deretter hos sekretæren for relasjoner med stater og internasjonale organisasjoner for offisiell kunngjøring av den høytidelige audiensen med paven. Protokollavdelingen håndterer også andre formaliteter knyttet til diplomater akkreditert til Den hellige stol.

Videre behandler Protokollavdelingen forespørsler om audienser hos Den hellige far og sender ut midlertidige pavelige delegasjoner eller spesialutsendinger.

De to avdelingene har således ulike, men utfyllende roller. Ved å velge en diplomat som prefekt kan pave Leo XIV bidra til å styrke og koordinere samhandlingen mellom disse viktige institusjonene.