“Utover egne grenser”

Olav den hellige og hans ettermæle står sentralt i Trondheims historie og identitet. Biskop Erik løfter frem hvordan Olavskulten ikke bare formet byen, men også gjorde Trondheim til et åndelig og kulturelt sentrum i Europa. I lys av nasjonaljubileet 2030 oppfordres det nå til å gjenoppdage denne arven – med gjestfrihet, utsyn og historisk bevissthet.

Av sr Anne Bente Hadland, førstegang publisert i Notert

I et innlegg i Trondheim kommune nylig om nasjonaljubileet i 2030, understreket biskop Erik viktigheten av å “styrke vår historiske sans og til å utvikle Trondheim som pilegrimsmål”. Han sa blant annet:
“Olavs livsvei førte ham gjennom flere land og kulturer. I døden nådde han lenger. Olavskulten spredte seg raskt. Jeg stod for et år siden i St Olave’s Church i York, opprettet mindre enn 25 år etter slaget på Stiklestad. Da fantes det alt en Olavskirke i Novgorod. Både nasjonalt og internasjonalt mente folk altså, mens det fantes tidsvitner, at Olav, den gjenstridige, ved livets kamp var blitt et mønster på en ny måte å leve på, at velsignende lys virket ved ham også hinsides døden.

Også denne historien trenger å fortelles. For det var nå helgenen Olav som gjorde at Trondheim ble det byen ble; det var Olavskulten som tiltrakk pilegrimer fra hele Europa, og som trekker dem den dag i dag. Jeg vil pledere for at disse global ringvirkninger får plass i byens feiringsplan. De har preget oss i tidligere tider og kunne, kanskje, ennå prege oss mer enn de gjør. La oss bruke 2030 til utsyn og gjestfri velkomst. Det vil tjene byen langt etter at nasjonaljubileets fanfarer er utblåst.”

Hele teksten her.