Av Pål Johannes Nes, 13. april 2026
President Donald Trump gikk søndag kveld til et uvanlig hardt angrep på pave Leo XIV. I sosiale medier kalte han paven «svak overfor kriminalitet» og «forferdelig i utenrikspolitikken», og overfor pressen sa han at han ikke var noen tilhenger av paven og beskrev ham som «svært liberal».
Utspillet kom mens Den hellige far forberedte en 11 dager lang reise til fire afrikanske land. Trump anklaget Leo for å være for mild overfor Iran og kritiserte hans motstand mot amerikanske militære operasjoner. Han tok også æren for pavevalget i mai 2025 og hevdet at Leo ikke ville vært i Vatikanet dersom han selv ikke hadde sittet i Det hvite hus. Samtidig sa han at han foretrakk pavens eldre bror, Louis Prevost, fordi han er «helt MAGA».
Leo har på sin side ikke sagt at Iran bør ha atomvåpen. Han har omtalt krigen som USA og Israel fører mot Iran som «urettferdig» og kalte 7. april Trumps trussel om å ødelegge en hel sivilisasjon i Iran «virkelig uakseptabel».
Bakgrunnen er flere uker med økende spenning mellom Det hvite hus og katolske ledere etter at USA og Israel innledet militære operasjoner mot Iran 28. februar. Pave Leos appeller om fred ble stadig tydeligere gjennom den stille uke og kulminerte i bønnevaken i Peterskirken, der han advarte mot en «vrangforestilling om allmakt» og mot at Guds hellige navn trekkes inn i «dødens retorikk». Ved en særskilt fredsmesse i Washington 11. april sa kardinal Robert McElroy at den pågående krigen ikke oppfyller læren om rettferdig krig, særlig i lys av siviles lidelser og faren for uforholdsmessig skade.
Ikke en politisk rival
Det første klare svaret kom fra erkebiskop Paul S. Coakley, lederen for USAs katolske biskopskonferanse. Han sa at han var «nedslått» over presidentens ord og understreket at saken ikke kan forstås som et vanlig politisk sammenstøt.
«Pave Leo er ikke hans rival, og paven er heller ingen politiker. Han er Kristi stedfortreder, som taler ut fra evangeliets sannhet og med omsorg for sjelene», sa Coakley.
Med det flyttet Coakley saken ut av den vanlige politiske logikken. Han svarte ikke på Trump som på en politisk motstander, men forsvarte paveembetet som et åndelig embete. Det er også nøkkelen til Andrea Gagliarduccis forklaring på hvorfor konflikten nå ser ut som den gjør.
Gagliarducci: Trump svarer i sitt eget register
I en kommentar til EWTN Norge skriver Vatikan-analytiker Andrea Gagliarducci: «Vi vet at ingenting ved Trump er vanlig, og denne kommentaren om paven er ikke noe unntak.» Han fortsetter: «Trump personaliserer politikken og går til motangrep når han merker ubehag.»
Ifølge Gagliarducci er dette avgjørende for å forstå utspillet. Han peker på at pave Leo XIV ikke har rettet et personlig angrep mot Trump. Tvert imot skriver han: «Leo XIV henvendte seg aldri direkte til Trump; han talte alltid om fred og prinsipper.»
Gagliarducci understreker også at paven ikke har vært likegyldig til alvoret i situasjonen. Han mener at pavens appell til hjerter, prinsipper og mennesker om å søke og leve for fred er vanskelig å håndtere for en politisk makt som er opptatt av å forsvare seg selv.
Dermed blir Trumps utfall, slik Gagliarducci leser det, mer enn bare en spontan fornærmelse. Han mener presidenten svarte på pavens fredsappeller med et politisk motangrep, og at han samtidig mobiliserte sin egen base. Gagliarducci skriver at dette er grunnen til at Trump angrep, og at han slik svarte «på sin egen måte» på pavens oppfordring til alle mennesker av god vilje om å skrive til sine representanter i Kongressen.
Gagliarducci skriver også at Trump «benektet konklavets åndelige rolle». Det føyer seg inn i bildet han tegner av en president som personaliserer konflikter og leser dem politisk.
Hvorfor paven neppe vil svare direkte
Vatikanet har foreløpig ikke kommentert utspillet offentlig, og Gagliarducci tror heller ikke vi bør vente et direkte svar fra pave Leo XIV.
«Jeg tror ikke vi kan vente en reaksjon fra Leo XIV», skriver han. I stedet mener han at paven, fremfor å svare Trump direkte, vil «gjenta de sentrale prinsippene i Kirkens sosiallære».
Forklaringen er, ifølge Gagliarducci, knyttet til selve paveembetet. «Paver svarer blant annet aldri direkte på direkte angrep, fordi de representerer Kirken», skriver han. Han legger til at dette for paven ikke er et politisk spørsmål, og at det derfor heller ikke vil bli behandlet som et politisk narrativ, selv om Leo XIV kan komme til å bli presset på saken.
Hva skjer videre?
Når det gjelder Afrika-reisen, er Gagliarducci tydelig: «Trumps uttalelser kan ikke påvirke pavens reise til Afrika.»
Han skriver at det som først og fremst kan følge, er økt medieoppmerksomhet og forsøk på å lese et svar til Trump inn i pavens ord. Samtidig advarer han mot nettopp dette. Etter det han kjenner til, vil paven ikke la noen anledning gå fra seg til å appellere for fred under reisen, med utgangspunkt i tanken om brorskap mellom folkene. Men, legger han til: «Å lese alt dette som et svar til Trump ville være å redusere pavens budskap.»
Det er dermed også den mest presise måten å forstå veien videre på. Trump forsøker å trekke konflikten inn i et politisk og personlig register. Pave Leo XIV vil, slik Gagliarducci vurderer det, trolig fortsette å tale i Kirkens eget språk om fred, prinsipper og menneskelig brorskap.
