Felles røtter, felles sak: Patriark Awa III om kristenhetens utfordringer i pave Leo XIVs tid

Kristendommens tilbakegang i Midtøsten bekymrer den amerikanskfødte patriarken av Den assyriske kirke i Øst. Han advarer om en rask forvitring av kristen tilstedeværelse i regionen, fordømmer vestlig likegyldighet – og uttrykker håp om styrket enhet etter sitt møte med pave Leo XIV.

Av Solène Tadié, 2. juni 2025

Katholikos-patriark Awa III av Den hellige apostoliske katolske assyriske kirke i Øst besøkte nylig Budapest med en alvorlig advarsel: Kristendommen er i ferd med å forsvinne fra Midtøsten. Hele kristne samfunn blir utradert, samtidig som Vesten vender blikket bort.

Under en tale ved Pázmány Péter katolske universitet den 21. mai løftet han frem styrken og motstandskraften blant kristne i regionen. Bare noen dager tidligere hadde han deltatt under innsettelsesmessen til pave Leo XIV, som i likhet med ham selv har både amerikansk bakgrunn og samme fødeby, Chicago. Deres første private møte i Vatikanet ga patriarken håp om at den økumeniske dialogen mellom kirkene deres vil få ny kraft, fortalte han i et intervju med Register.

Den assyriske kirke i Øst er blant verdens eldste kristne fellesskap, med røtter tilbake til Mesopotamia. Det nåværende patriarkalske setet ligger i Erbil i den kurdiske regionen av Irak. Selv om kirken har vært adskilt fra Den katolske kirke siden det femte århundre, deler den flere grunnleggende trossetninger og har siden 1980-tallet vært aktiv i kontinuerlig teologisk dialog med Roma.

Kristendommens dramatiske tilbakegang i Midtøsten
Patriark Awa, som fyller 50 år den 4. juli, beskrev nylig en alvorlig situasjon for kristne i Irak og Syria, hvor krig, forfølgelse og forsømmelse har ført til at tidligere blomstrende kristne samfunn er blitt kraftig redusert. Han advarte om at kristendommen nå raskt forsvinner fra sitt opprinnelsesområde. I Irak har hele byer blitt tømt for kristne innbyggere. Situasjonen i Syria er enda mer dramatisk: Mens kristne tidligere utgjorde rundt 12 prosent av befolkningen, er andelen nå falt til bare 2–3 prosent, fortalte patriarken til Register. Regimeskiftet etter Bashar al-Assads fall og fremveksten av en ny, islamistisk-inspirert regjering har ytterligere forsterket frykten blant kristne minoriteter, som nå står overfor økt usikkerhet når det gjelder religionsfrihet, sikkerhet og politisk representasjon.

«Vi risikerer en fullstendig utslettelse av vårt folk og våre tradisjoner i regionen», understreket han, og la til at menigheter som tidligere talte tusenvis av medlemmer, nå bare samler noen titalls.

Selv om kristne i Kurdistan-regionen har relativt stor frihet til å praktisere sin tro, bygge kirker og drive skoler, er situasjonen generelt sett svært vanskelig. Politisk ustabilitet og økonomiske utfordringer presser fortsatt kristne familier ut av Irak og Syria.

«Mange av våre folk sitter nå fast i Jordan, Libanon og Tyrkia, og håper å komme seg videre til Australia, Nord-Amerika, Canada, USA eller Europa», forklarte patriarken.

Å yte regelmessig pastoral omsorg til disse spredte samfunnene er stadig mer utfordrende grunnet prestemangel og begrensede ressurser. «Vi forsøker å besøke dem og feire sakramentene så ofte vi kan», sa han, «men Kirken er under betydelig press».

Vestlig taushet – og en enslig alliert 
Patriark Awa kritiserte i sterke ordelag vestlig likegyldighet. «Dessverre har kristendommen i Vesten blitt svært apatisk», uttalte han og pekte på de kulturelle og moralske omveltningene fra 1960-tallet som et viktig vendepunkt. Han understreket at sekularismen i dag ikke er nøytral, men aktivt søker å fjerne kristendommen fra det offentlige rom. «Kristendommen har formet Europa til det kontinentet det er i dag. Nå vender Europa seg bort fra denne arven.»

I kontrast til dette, roste patriark Awa Ungarns innsats gjennom programmet «Hungary Helps» – et regjeringsinitiativ som støtter kristne samfunn i krisesituasjoner over hele verden. «Ungarn har vært et forbilde», understreket han, og fremhevet landets arbeid innen utdanning, infrastruktur og diplomati.

Patriarken oppfordret samtidig kristne i Vesten til å vise større oppmerksomhet overfor sine trosfeller i Østkirken. «Økt forståelse begynner med en bevisstgjøring om den rike arven og de store utfordringene disse kirkene står overfor», sa han.

Globalt anslås det at det finnes mellom 3 og 5 millioner assyriske kristne. Betydelige diasporasamfunn eksisterer i USA, Sverige, Tyskland og Australia. Disse samfunnene møter egne utfordringer knyttet til å bevare troen og identiteten i stadig mer sekulariserte samfunn.

«En av våre største utfordringer i dag er å forbli åpne for integrasjon uten å miste vår identitet gjennom assimilering», understreket patriark Awa. Han fremhevet at katekese, ungdomsarbeid og fortsatt bruk av arameisk i liturgien er helt sentralt for å bevare denne identiteten.

Veien mot enhet
Samtalen fant sted kort tid etter 30-årsjubileet for «Den felles kristologiske erklæringen», signert i 1994 mellom Den assyriske kirke i Øst og Den katolske kirke – en viktig milepæl for å bygge bro over århundrer med splittelse. Patriark Awa roste erklæringens betydning, og understreket at den har lagt grunnlaget for videre teologisk dialog mellom kirkene og gjenopprettelse av gjensidig forståelse etter lang tids atskillelse.

«Vi er nå inne i tredje fase av våre teologiske samtaler, som fokuserer på kirkestrukturene våre og sentrale spørsmål rundt fellesskap og primat på lokalt, regionalt og universelt nivå», forklarte han. Økningen i utveksling av teologistudenter pekte han på som et klart tegn på den positive utviklingen i dialogen.

Han fremhevet også pave Frans’ inkludering av den hellige Isak Syreren – en assyrisk helgen fra det 7. århundre – i den romerske martyrologien, som et sterkt symbol på gjensidig respekt. «Enhet er en gave fra Den hellige ånd», understreket han. «Vi kan ikke tvinge den frem, men vi beveger oss mot den.»

Patriark Awa møtte pave Leo XIV privat i Roma kort tid etter pavens innsettelse den 18. mai. Selv om det var deres første møte, beskrev han pave Leo som «svært ydmyk, åpen og lyttende». Patriarken uttrykte håp om at Leo XIV vil fortsette arbeidet med å styrke relasjonene til Østkirkene, blant annet gjennom innsatsen for å etablere en felles påskedato – et initiativ som pave Frans støttet i 2024.

Som ledere av kirker med globalt oppdrag og felles amerikansk bakgrunn har både patriark Awa og pave Leo XIV en spesiell innsikt i de utfordringene som følger med vestlig sekularisering. Nå befinner de seg begge på den internasjonale scenen ved et historisk veikryss preget av økte geopolitiske spenninger og stigende forfølgelse av kristne – men også av en ny mulighet for samarbeid og vitnesbyrd.