Desert Fathers | Episode 35 | Om jakthunder

Hva driver et menneske til å fortsette når andre gir opp? I denne episoden av Desert Fathers bruker Biskop Erik Varden et sterkt bilde fra ørkenfedrene: Jakthunden som jager haren. Bare den som virkelig har sett målet, løper med utholdenhet – også gjennom torner. Her får vi innsikt i hvordan sann trofasthet næres av et møte med Kristus, ikke av rutiner alene.

Av EWTN Norge, 27. august 2025

Biskop Erik Varden utlegger en ørkenfaders liknelse om jakthunder og hare som et bilde på utholdenhet i kall og kristenliv. Bare hunden som har sett haren, løper utrettelig gjennom torner og hindringer; slik fortsetter den som virkelig har møtt Kristus, selv når andre vender tilbake eller vekker anstøt. Stillheten (hesykia) skjuler en konsentrert bevegelse fremover: askesen er et middel, målet er å «foretrekke intet fremfor Kristus» (RB 4,21; 72,11).

Varden skiller mellom tidlig begeistring for rytme og rutiner og den kjærligheten som alene bærer trofasthet over tid. Løftene avlegges ikke for fellesskapets skyld, men for å «kjenne … Jesus Kristus og ham korsfestet» (1 Kor 2,2). Hvordan «holde sporet»? Ved trofast møte med Herren i tidebønn, lectio divina, messe og skriftemål; og ved å la drømmer og dagdrømmer avsløre hva vi faktisk jager. Den hellige Patricks brynje blir en daglig horisont: «Kristus med meg, Kristus foran meg …», slik at vi alltid har Herren for øye.

I denne episoden lærer du:

• Hva bildet av jakthunden lærer om utholdenhet når andre faller fra
• Hvorfor start-iveren blekner, og hvordan begjær forankres i Kristus, ikke i rutine
• At løfter og øvelser er midler—ikke mål—ordnet mot den Korsfestede
• Praktiske veier for å «holde sporet»: tidebønn, lectio, messe, skriftemål, daglig erindring
• En enkel prøvestein: Hva forfølger dine drømmer? La Patricks brynje forme begjæret