Skip to content

Hvorfor Notre Dame betyr noe

Hellige rom oppfyller et grunnleggende behov hos mennesket – et sted der det guddommelige møter det menneskelige. Gjenåpningen av Notre Dame markerer ikke bare restaureringen av en ikonisk katedral, men minner oss om hvor viktige slike steder er for tro, håp og fellesskap.

Hvorfor Notre Dame betyr noe

Av sr. Anne Bente Hadland, 15. desember 2024. Første gang publisert i “Ukens nyheter

Vi gjengir denne teksten om hellige roms betydning apropos gjenåpningen av Notre Dame i Paris:

«Den nylige feiringen av restaureringen av Notre-Dame-katedralen i Paris, etter den katastrofale brannen i 2019, er et sterkt eksempel på hvor viktige hellige rom er for menneskeheten. Notre-Dame har fanget hjertene og tankene til mennesker fra mange nasjoner, både troende og ikke-troende. Hvorfor er det slik? Svaret er enkelt. Et hellig rom er ikke en luksusvare, men snarere et svar på et grunnleggende menneskelig behov… Alle trenger et sted der sløret mellom tid og evighet løftes – der vi på nytt kan se at vi lever i en verden «ladet med Guds storhet», som poeten Gerard Manley Hopkins skrev. Hellige rom er redskaper som tar oss med på en reise for å oppdage det guddommelige som finnes overalt rundt oss og dypt inne i oss, i det menneskelige hjertets tempel. Og denne erkjennelsen endrer vårt perspektiv på alt. Derfor er vi ikke overrasket over at mennesker over hele verden jubler over at et hellig sted som Notre Dame-katedralen er restaurert til sin fulle skjønnhet. Den samme gleden opplever vi i Catholic Extension Society hver gang vi hjelper til med å bygge eller reparere et hellig rom blant de fattige i de fattigste områdene i landet vårt. Vi bygger ikke nødvendigvis strukturer som er i nærheten av Notre Dame-katedralens skala. Faktisk er strukturene vi hjelper til med å bygge ofte ganske enkle, arkitektonisk sett. Men effekten disse hellige rommene har på livet i lokalsamfunnene, er like stor (om ikke større) enn Notre Dame-katedralen.»

Sacred spaces fill an essential human need

Relikviene i alteret

Under messen søndag 8. desember ble det nye alteret i katedralen innviet, kanskje det mest spektakulære i hele messen: med relikvier, olje og røkelse. Erkebiskopen av Paris bar frem et glass-skrin med relikviene av fem helgener. Det ble satt ned i alteret og forseglet med en sten. Men hvem er de fem helgenene?

Marie-Eugénie de Jésus er en helgen fra 1800-tallet, som var grunnleggeren av assumptions-søstrene. Hun konverterte til den katolske kirke i en alder av 19 år, og bestemte seg for å grunnlegge kongregasjonen som 21-åring. Hun ble kanonisert i 2007 av Benedikt XVI og blir feiret den 10. mars. Hun er begravet i Paris.

Catherine Labouré var også en helgen på 1800-tallet. Hun var søster i kongregasjonen av barmhjertighetens døtre av den hellige Vincent av Paul, og er kjent for å ha hatt flere åpenbaringer av Jomfru Maria i løpet av novisiatet sitt. Disse åpenbaringen er opphavet til den «mirakuløse medaljen». Hun ligger begravet i søstrens kirke i rue du Bac i Paris. Catherine Labouré ble kanonisert av Pius XII i 1947, og feires av den katolske kirken den 31. desember.

Madeleine-Sophie Barat, født i 1779 og død i 1865, var grunnleggeren av Jesu Hjerte Selskap. Hennes kongregasjon hadde som mål å utdanne unge jenter, i en tid da de ofte fikk lite utdannelse. Hun ble kanonisert av Pius XI i 1925, etter en lang kanoniseringsprosess, og hennes legeme æres i Saint François-Xavier-kirken i Paris.

Vladimir Ghika er en helgen fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, opprinnelig ortodoks, ble erklært martyr i 2013. Han ble ordinert til katolsk prest i 1923, og paven ga ham spesifikt rett til å feire messe etter de latinske og bysantinske ritualene. Da han vendte tilbake til Romania etter andre verdenskrig, etterforsket presten forfølgelsen av troende under Nicolae Ceaușescus regime. Dette førte til at han ble arrestert og fengslet, nesten 80 år gammel. Han ble torturert og døde på sykestuen i fengselet i 1954.

Charles de Foucauld er den helgenen som sist ble kanonisert. Han er kanskje også den som er best kjent for allmennheten. Charles de Foucauld begynte som offiser før han ble prest. Hans ønske om å evangelisere førte ham til Sahara, der han kom i kontakt med tuaregene. Han ble myrdet i sin eremittbolig midt i ørkenen i 1916. Han ga opphavet til Jesu små brødre og søstre. Sistnevnte var maneg år i Norge i Hammerfest og i Oslo. Han ble saligkåret i 2005 og kanonisert i 2022.


Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne