Dagens refleksjon 12. oktober, 2023: Freden i Nasaret
av Peder Josef Foss

Tirsdager og torsdager kan du lese korte refleksjoner av Peder Josef Foss på www.ewtn.no. 

Verden er så full av uro og ødeleggelse, det er så mye å gjøre, alt er så stressende – hvor er Gud? Hvis Han virkelig er verdens hersker, hvorfor virker Hans kraft så skjult? Dette kan det være flere grunner til. En av dem er at Guds nærvær er så vesentlig og nødvendig at vi ikke engang merker det. Det er i Ham at vi «lever, beveger oss og er til» (Apg 17,28). Han står oss nærmere og kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Vi har vårt liv, vårt vesen, ethvert åndedrag fra Ham. Om ikke Gud til enhver tid hadde sett til og opprettholdt sitt skaperverk, hadde det kollapset tilbake i intetheten Gud kalte det ut av. Det er Han som «bærer alt ved sitt mektige ord» (Heb 1,3).

En annen grunn til at man ikke kan høre eller se Gud i tilværelsen er at man fyller den med støy. Som små mennesker kan vi fristes til å tenke at en allmektig Gud ville gjort seg umulig å gå glipp av, alltid tårnende og skrekkinngytende over alt sitt verk, som den veldige Tor som ifølge norrøn myte raste over himmelen i en vogn omgitt av torden og lynglimt. Men det er ikke vår Gud. Han viser sin uendelige styrke ved at Han tør å virke i det stille. Han er fredens Gud (1 Tess 5,23). For profeten Elia viste Han, ikke i stormen, ikke i jordskjelvet og ikke i ilden, men i en svak susing. Stillhet er stedet for å oppsøke og finne Herren, og Han viser sin styrke i at Han kommer med fred.

Men er denne freden forbeholdt eneboeren ute i ødemarken, som Elia? Nei, for fredens Gud som viste seg for ham er den samme som Han som av Ånden ble unnfanget av en lønnlig Jomfru i Nasaret, freden som kom i tidens fylde da Emmanuel (Gud med oss) ble åpenbart. Freden Han kom for å gi oss ble stiftet ved blodet fra Hans kors, og det er en evig fred – ikke en overfladisk bedøvelse av vonde følelser, men en virkelig ro som følge av vennskap med Gud. Det er den freden presten snakker om i hver messe, når han sier: Pax Domini sit semper vobiscum («Herrens fred være alltid med dere.»). Han sier dette etter konsekrasjonen, mens Kristi Legeme og Blod er nærværende på alteret, for det er i dette offeret, innstiftet på Korset og fornyet på ublodig vis i messen at vi forsones med Gud og kan hvile i Hans fred allerede i dette liv.

En slik fred er ekte og varig, ikke falsk. Men den er dyrt kjøpt. Verdens forlokkelser og jag etter det lystene drar en mot kan i høyden døyve vår higen etter virkelig fred. Synd begås som følge av at man ønsker hvile i et lavere gode enn det man er skapt for, en illusorisk og kortvarig, men lettvint fred.

Håpet vårt er at vi ved å ta imot freden som begynte i Nasaret og ble stiftet på Golgata, må nå frem til fylden av den freden, som er evig liv med Kristus. Måtte vi holde fast på den freden Han har gitt oss og ikke for noen pris bytte den bort mot noen annen.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid