Nagasaki misjonshus bygget av St. Maximilian Kolbe som overlevde atombomben

Av Gigi Duncan, 14. august 2025

Da USA slapp en atombombe over Nagasaki 9. august 1945, ble byen lagt i ruiner. Likevel ble fransiskanerklosteret Seibo no Kishi, grunnlagt av den hellige Maximilian Kolbe i fjellene utenfor byen, spart.

Da det amerikanske militæret slapp en atombombe over Nagasaki i Japan 9. august 1945, ble byen fullstendig ødelagt — mer enn 40 000 mennesker ble drept umiddelbart av eksplosjonen, og rundt 60 000 flere døde i løpet av de neste fem årene som følge av strålingsrelaterte sykdommer.

Alt innenfor en radius på om lag 2,4 kilometer fra plutoniumbombens eksplosjonspunkt ble ødelagt, inkludert 14 000 hjem og Urakami-katedralen, hvor de troende hadde samlet seg den morgenen til messe i forberedelse til festen for Jomfru Marias opptagelse i himmelen, kort tid før «Fat Man» ble detonert.

Mens bombingen ødela både byen Nagasaki og dens store katolske befolkning, ble klosteret Seibo no Kishi, som ligger i fjellene i utkanten av Nagasaki, spart.

Dette fransiskanerklosteret ble bygget av pater Maximilian Kolbe og hans støttespillere i 1931, og fungerte som det andre stedet for Kolbes «City of the Immaculata»-misjon, som hadde startet med klosteret Niepokalanów i Teresin i Polen.

Maximilian Kolbes misjonsarbeid i Japan

Pater Kolbe var fast bestemt på å utvide misjonsarbeidet til Japan, selv etter at han hadde lansert månedsmagasinet Knight of the Immaculata i Kraków i 1922. Han henvendte seg til pater Alfonso Orlini, generalminister for konventualfransiskanerne, i 1930 for å få tillatelse til å starte en misjon i Japan, etter å ha møtt fire japanske studenter på et tog som fortalte om det presserende behovet for misjonærer i hjemlandet.

Selv om han i første omgang ble bedt om å dra til Kina i stedet, holdt pater Kolbe fast ved planen om å reise til Japan og ankom Nagasaki — en by kjent for sin rike katolske historie — med skip i mars 1930 sammen med en håndfull andre brødre.

I løpet av de neste seks årene bygde pater Kolbe og brødrene opp Mugenzai no Sono (bokstavelig «Immaculatas hage»), som senere fikk navnet Seibo no Kishi.

Her fikk fransiskanerbrødrene tillatelse av biskopen av Nagasaki til å utgi og distribuere den første utgaven av magasinet Mugenzai no Seibo no Kishi (Knight of the Immaculata), mot at Kolbe gikk med på å undervise i teologi ved seminaret.

Brødrene kunne også begynne å bygge et kloster og ulike andre bygninger for sin «by», ettersom Kolbe hadde valgt en tomt i forstaden Hongouchi som lå bak et fjell og vendte bort fra Nagasaki. Mange kritiserte opprinnelig plasseringen, men nettopp denne beliggenheten skulle senere beskytte klosteret og misjonærene.

Seibo no Kishi skulle bestå av et kapell og en trebygning, en stor sal for møter og undervisning, og et verksted for trykkeutstyr. I tillegg lot Kolbe bygge en nærliggende grotte som ble fullført med plasseringen av en statue av Vår Frue av Lourdes 1. mai 1932.

Seibo no Kishis overlevelse etter atombombingen

Etter seks år med misjonsarbeid og flere perioder med dårlig helse i Japan, ble pater Kolbe bedt om å reise tilbake til Polen i 1936 for å ta seg av sin stiftelse der.

Da han kom tilbake til Polen, skrev pater Kolbe et brev til en venn i Nagasaki: «Jeg vil aldri glemme Japan; jeg ber alltid for landet. Jeg vil arbeide med all kraft for frelsen av japanske sjeler. Japanerne er et folk som virkelig søker ekte religion, så de vil få mange nådegaver fra Herren Gud.»

Kolbe ble til slutt fengslet av nazistene og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz, hvor han frivillig meldte seg til å dø i stedet for en annen fange, og ble drept 14. august 1941.

Nesten fire år senere ble Seibo no Kishi ikke mer skadet enn noen knuste glassruter under atombombingen av Nagasaki, takket være beliggenheten bak et fjell. I dagene etter angrepet tok misjonærene i Seibo no Kishi seg av dem som var skadet, syke og døende som følge av atombombingen.

I dag eksisterer Seibo no Kishi-klosteret og Hongouchi-kirken fortsatt i Nagasaki og er åpne for besøkende. Den japanske utgaven av Knight of the Immaculata fortsetter også å bli utgitt av konventualfransiskanerne i Japan og feiret sitt 1000. nummer i 2021.

Jubileumsutgaven inneholdt en artikkel om bladets historie og ineholdt samtidig en hilsen til den første utgaven, der Kolbe tok opp temaer som den mirakuløse medaljen og den ubesmittede Jomfru Maria — hjertesaker i Kolbes Militia Immaculata og Niepokalanów-misjon i både Polen og Japan.

I et brev til en annen misjonsbror i 1935 skrev pater Kolbe om sitt ønske om «assimilering til [den ubesmittede Jomfru Maria]; å puste henne og leve evig etter hennes ånd; og om mye slit og utmattende, men fruktbart arbeid; og mye, mye lidelse; og heroiske seire; og søtheten i Marias navn».

«Én innsats alene i Niepokalanów er avgjørende: dag for dag må vi bli stadig mer Den Uplettedes eiendom. Når dette skjer, vil alt annet komme til oss sammen med henne», fortsatte brevet. «Derfor anvender Kirken Den hellige Skrifts ord på henne: ‘Alt godt kom til meg sammen med henne’ (Visd 7,11).»

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency (CNA), en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.