Den tyske bispekonferansen: over stupet

En ny tekst fra den tyske bispekonferansens skolekommisjon ber lærere gjøre «seksuelle identiteter» synlige og presentere Kirkens seksualmoral «differensiert». George Weigel mener dette er et brudd med bibelsk antropologi og et svik mot konsilets forståelse av biskopenes læreansvar

Av George Weigel, 23. desember 2025

Da den først ble publisert i 1993, var den hellige pave Johannes Paul IIs encyklika om reformen av katolsk moralteologi, Veritatis splendor (Sannhetens stråleglans), et hardt slag mot stoltheten hos mange tyske teologer, som lenge hadde sett seg selv som spydspissen i katolsk intellektuelt liv.

Allerede innen et år etter encyklikaens publisering ble det i Tyskland utgitt en bok som utelukkende besto av essays kritiske til Johannes Pauls dypt humanistiske utlegning av katolsk lære om veien til lykke og salighet – fordi, som redaktøren forklarte, Tyskland hadde en særlig forpliktelse til å føre tilsyn med Kirkens teologiske områder. Hvem som hadde utnevnt tyske teologer til denne tilsynsrollen, ble ikke sagt. Også tanken som syntes å ligge til grunn for mye av den tyske katolske intellektuelle motstanden mot Johannes Paul II, forble usagt: Tyske teologer måtte være smartere enn en polakk.

Tysk motstand mot pavens læreembete fantes også før Johannes Paul II; det ville være vanskelig å finne en fremtredende tysk teolog – eller biskop, for den saks skyld – som forsvarte pave Paul VI etter at han i 1968 utstedte encyklikaen Humanae vitae om de moralsk riktige midlene til å regulere fruktbarheten. Men mye har endret seg siden den gang, og tyngdepunktet i progressiv katolsk revisjonisme i moralteologien har flyttet seg fra prevensjon til homoseksualitet.

Og nå har den tyske motstanden mot sannhetene som Humanae vitae og Veritatis splendorlærer, metastasert til det som synes å være en omfavnelse av kjønnsideologiens og «trans»-bevegelsens påstander hos de fleste av landets biskoper.

30. oktober kunngjorde sekretariatet for den tyske bispekonferansen på konferansens nettsted publiseringen av en tekst fra biskopenes kommisjon for skole og utdanning: «Skapt, forløst og elsket: synlighet og anerkjennelse av mangfoldet av seksuelle identiteter i skolene». Og med «mangfold» mente teksten ikke mangfoldet i 1 Mos 1,27 («… til mann og kvinne skapte han dem»); tittelen viser til den stadig voksende katalogen av «identiteter» som fremmes av regnbueideologer og LHBTQ+-aktivister. Som det Köln-baserte domradio.de rapporterte, oppfordrer teksten lærere til å «bidra til synliggjøring av mennesker med ulike seksuelle identiteter ved å bruke et språk som gjenspeiler dette mangfoldet. Lærere … bør fremme et klasseromsklima der barn og unge føler seg sett og tatt på alvor når de utforsker sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet.»

Og så raser den tyske woke-ekspressen utfor stupet og inn i apostasi: «Dokumentet oppfordrer religionslærere til å presentere den katolske Kirkes seksualmoral på en differensiert måte og til å ta opp omstridte punkter i Kirken og teologien i undervisningen, slik at elevene kan danne seg en egen, velbegrunnet vurdering.»

Altså: Ingen bekreftelse av bibelsk antropologi. Ingen forkynnelse av at Kirken autoritativt lærer en seksualetikk som har fremmet menneskelig blomstring og hellighet i to årtusener. Ingen oppfordring til omvendelse. Gjør-det-selv moralsk skjelning. Ingen erkjennelse av at empiriske studier viser at «transitioning» eller «sex-reassignment» ikke leder til positive, langsiktige utfall for den mentale helsen.

Ingen antydning om at unge mennesker som opplever kjønnsdysfori og annen forvirring rundt sin seksualitet, bør søke råd hos en religionslærer, prest eller konsekret ordensperson som mener at det den katolske Kirke lærer om det moralske livet, er sant – og som lever denne sannheten med glede.

Dokumentets oppfordring til å motarbeide mobbing er velkommen og – i et klima preget av brutale «samtaler» i sosiale medier og giftige nettsteder – nødvendig. Og hvem vil nekte for at skoler bør være steder der smertene og krisene i modningen ikke forverres av «diskriminering og personlig ydmykelse»? Men å behandle andre med respekt er en grunnleggende forpliktelse i kristen nestekjærlighet – for ikke å nevne menneskelig anstendighet – kjent i årtusener. Det er ikke noe kjønnsideologi, regnbueaktivister og transforkjempere har lært oss i det 21. århundre.

Det er tragisk at denne oppgivelsen av teologisk fornuft og pastoralt ansvar sammenfaller med 60-årsjubileet for avslutningen av Det annet Vatikankonsil, der tyske biskoper og teologer (inkludert den senere pave Benedikt XVI) spilte betydelige roller. Konsilet rebalanserte med rette Kirkens selvforståelse ved å bekrefte at biskoper er sanne lærere, ledere og helliggjørere i sine lokalkirker – ikke bare filialledere i Den katolske kirke AS.

At en bispekommisjon kan utgi en tekst som ber om en «differensiert» tilnærming til katolsk lære – det vil si en undervisningsform der de fastlagte sannhetene i den katolske tro behandles som ett alternativ på en meny av muligheter – er derfor mer enn bisarrt. Det er et svik mot Det annet Vatikankonsil. Og det vil føre til forsterket menneskelig lidelse, snarere enn helbredelse av urolige sjeler gjennom Guds alltid tilgjengelige nåde og virkelig medfølende pastorale omsorg.

Den katastrofale situasjonen i Tyskland kan ikke forbli uadressert fra Roma i det uendelige.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.