Vatikanet forsvarer monogami mot polygami og polyamori

Et nytt dokument fra Vatikanet forsvarer ekteskapet som et monogamt forhold i en tid der polyamori blir stadig mer synlig, og tar opp de pastorale utfordringene som oppstår når personer i polygame situasjoner konverterer til Den katolske kirke. Dokumentet legger særlig vekt på ekteskapets forenende karakter.

Av Victoria Cardiel, 25. november 2025

«One Flesh: In Praise of Monogamy» ble publisert på italiensk av Dikasteriet for troslæren 25. november.

«Polygami, utroskap eller polyamori bygger på illusjonen om at forholdets intensitet kan finnes i rekken av påfølgende partnere», heter det i dokumentet fra Vatikanet.

For å illustrere dette metaforisk viser teksten til myten om Don Juan, en uhemmet forfører hvis kvinnebedåring fører ham til helvete, noe som viser at «å mangedoble antall partnere i en påstått total forening innebærer å fragmentere betydningen av ekteskapelig kjærlighet».

Teksten trekker også på skrifter av dikterne Walt Whitman, Pablo Neruda, Rabindranath Tagore og Emily Dickinson, samt på filosofer som den danske filosofen Søren Kierkegaard.

Dokumentet, som er signert av pave Leo XIV, tar ikke for seg ekteskapets uoppløselighet eller formålet med forplantning, men fokuserer på ekteskapets forenende aspekt: «Et fellesskap av kjærlighet og liv som deles av begge ektefeller, et fellesskap som ikke bare er rettet mot forplantning, men også mot det helhetlige gode for begge».

Teksten har sitt utspring i en forespørsel under synoden om synodalitet om at afrikanske biskoper skulle utarbeide en erklæring om polygami. De afrikanske biskopene ba selv Den hellige stol om veiledning i spørsmålet, opplyste Dikasteriet for troslæren tidligere denne måneden.

I dokumentet av 25. november sier dikasteriet at det også ønsket å tilby en dypere refleksjon over monogami i møte med økende «offentlige former for ikke-monogame foreninger – noen ganger kalt ‘polyamori’» – i Vesten.

Vatikanets doktrinære notat understreker at «riktig forstått er monogami ikke bare det motsatte av polygami».

Med utgangspunkt i læren til den hellige pave Johannes Paul II bekrefter Vatikanet at «bare monogami garanterer at seksualiteten utvikler seg innenfor en ramme som anerkjenner den andre som et subjekt som man deler hele sitt liv med, et subjekt som er et mål i seg selv og aldri et middel til egne behov. Seksuell forening, som involverer hele personen, kan behandle den andre som en person, det vil si som et medsubjekt for kjærlighet og ikke et objekt for bruk, bare hvis den utvikler seg innenfor rammen av en unik og eksklusiv tilhørighet».

«De som gir seg fullt og helt til den andre, kan bare være to», heter det videre i teksten, etter å ha påpekt at i ikke-monogame forhold vil alle «bli behandlet som midler og ikke som personer».

Seksualitet: total og åpen for livet

Teksten gjør det klart at å plassere seksualitet innenfor rammen av en kjærlighet som «forener ektefeller i et enkelt vennskap» ikke innebærer en «devaluering av seksuell nytelse». Tvert imot: «Ved å orientere den mot selvutgivelse, blir den ikke bare beriket, men også styrket».

Dermed er «seksualitet ikke lenger en utløsning av et umiddelbart behov, men et personlig valg som uttrykker hele personen».

Vatikanet kritiserer en moderne kultur som reduserer seksualitet til forbruk: «Ulike problemer har oppstått som følge av en overdreven og ukontrollert jakt på sex, eller av en enkel fornektelse av dens forplantningsformål».

Derfor forsvarer Vatikanet åpenhet for livet i den seksuelle foreningen som en form for uttrykk for «ekteskapelig nestekjærlighet», uten å kreve at hver akt eksplisitt har dette som formål.

På antropologisk nivå insisterer dokumentet på at «forsvaret av monogami også er et forsvar for kvinners verdighet», siden «ekteskapets enhet innebærer et fritt valg fra kvinnens side, som har rett til å kreve eksklusiv gjensidighet».

Dokumentet tar også opp seksuell vold, som ifølge teksten brer om seg i sosiale medier, og oppfordrer katolikker til å gi opplæring i «trofast og monogam kjærlighet».

«Opplæring i monogami er ikke en moralsk begrensning, men snarere en innføring i storheten ved en kjærlighet som overskrider øyeblikket», heter det.

Teologiske fundamenter og åndelig tradisjon

Teksten gir en bred oversikt over den kristne tradisjonen som har opprettholdt og reflektert over ekteskapelig enhet. Den siterer paver og kirkefedre, blant dem den hellige Johannes Krysostomos, som så ekteskapelig enhet som et motmiddel mot «uhemmet seksuell utskeielse, uten kjærlighet eller troskap».

Med henvisning til Den katolske kirkes katekisme tar teksten også for seg utfordringene for dem som, idet de ønsker å konvertere til den katolske tro, må navigere i komplekse familiesituasjoner. I tillegg til Afrika nevner dokumentet Asia, spesielt India, hvor «monogami generelt har vært normen og blitt ansett som et ideal i ekteskapet», men hvor polygame forhold også har forekommet.

Afrikas katolske biskoper utga tidligere i år et dokument med seks pastorale retningslinjer for hvordan man kan ta imot mennesker i polygame situasjoner i Kirken, både ved å opprettholde Kirkens lære om ekteskapet og ved å beskytte kvinner og barn mot å bli forlatt og å havne i fattigdom.

På forsamlingen 4. august i Symposium of Episcopal Conference of Africa and Madagascar (SECAM) i Kigali i Rwanda presiserte erkebiskop Andrew Nkea Fuanya fra Kameruns katolske erkebispedømme Bamenda at man under drøftelsene på synoden om synodalitet «ikke tok opp polygami som et afrikansk konsept som skulle godkjennes. Det ble tatt opp som en utfordring for det kristne ekteskapet i Afrika».

Denne artikkelen ble først publisert av ACI Prensa, CNAs spanskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og tilpasset av CNA. Hannah Brockhaus har bidratt til denne rapporten.