Den hellige Maximilian Kolbe – festdag 14. august

Den hellige Maximilian Kolbe feires 14. august. Den polske fransiskanerpresten, misjonæren og martyren ga sitt liv i Auschwitz og er kjent som en «martyr for nestekjærligheten». Han brukte moderne medier i Marias tjeneste og grunnla Militia Immaculata.

Den hellige Maximilian Kolbe døde i konsentrasjonsleiren Auschwitz under andre verdenskrig og minnes som en «martyr for nestekjærligheten» fordi han døde i stedet for en annen fange som hadde kone og barn. Han ble kanonisert av pave Johannes Paul II den 10. oktober 1982.

Han feires også for sitt misjonsarbeid, sin evangeliserende bruk av moderne kommunikasjonsmidler og for sin livslange hengivenhet til Jomfru Maria under hennes tittel den ubesmittede unnfangelse.

Alle disse aspektene av hans liv møttes i grunnleggelsen av Militia Immaculata. Den verdensomspennende organisasjonen fortsetter den hellige Maximilian Kolbes misjon med å føre enkeltpersoner og samfunn inn i Den katolske kirke gjennom hengivenhet til Jomfru Maria.

Ifølge flere biografier ble han personlig kalt av Jomfru Maria, både til sitt hellige liv og til sitt martyrium. Som et impulsivt og uoppdragent barn ba han henne om veiledning og beskrev senere hvordan hun mirakuløst viste seg for ham med to kroner: en hvit som symboliserte renhet, og en rød som symboliserte martyrium.

Da han ble bedt om å velge mellom disse to skjebnene, svarte det viltre barnet og den fremtidige helgenen at han ønsket begge. Radikalt forandret av hendelsen gikk han i 1907 inn i det forberedende seminaret hos konventualfransiskanerne, 13 år gammel.

20 år gammel avla han sine høytidelige løfter som fransiskaner og tok året etter doktorgrad i filosofi. Kort tid etter utviklet han kronisk tuberkulose, som til slutt ødela den ene lungen og svekket den andre.

Den 16. oktober 1917, som svar på antikatolske demonstrasjoner fra italienske frimurere, ledet bror Maximilian seks andre fransiskanere i Roma i å danne foreningen de kalte Militia Immaculata. Gruppens grunnleggelse falt nesten sammen med den bolsjevikiske revolusjonen i Russland og mariaåpenbaringene i Fatima i Portugal.

Som fransiskanerprest vendte han på 1920‑tallet tilbake til Polen. Der fremmet han den katolske tro gjennom aviser og magasiner som til slutt nådde et usedvanlig opplag, utgitt fra et kloster så stort at det ble kalt «Immaculatas by».

I 1930 reiste han til Japan og hadde innen 1936 etablert en japansk katolsk presse, sammen med et like ambisiøst kloster.

Samme år vendte han tilbake til Polen for siste gang. I 1939 invaderte Tyskland Polen, og pater Kolbe ble arrestert. Etter en kort løslatelse i 1940 utga han ett siste nummer av «Knight of the Immaculata», før den endelige arrestasjonen og deportasjonen til Auschwitz i 1941.

I begynnelsen av august samme år ble ti fanger dømt til å dø ved sult som straff for at en annen innsatt hadde rømt. Rørt av en manns klage over sin kone og sine barn meldte pater Kolbe seg frivillig til å dø i hans sted.

Overlevende fra leiren vitnet at de sultende fangene kunne høres be og synge salmer, ledet av presten som hadde meldt seg frivillig til en pinefull død. Etter to uker, natten før Kirkens fest for Jomfru Marias opptagelse i himmelen, besluttet leirledelsen å fremskynde fader Kolbes død ved å injisere ham med karbolsyre.

Den hellige Maximilian Kolbes legeme ble kremert av leirledelsen på selve festdagen. Flere år tidligere hadde han sagt: «Jeg ønsker å bli til aske for den ubesmittede jomfru Marias sak, og må denne asken bli spredt over hele verden, så ingenting blir igjen.»