Inne i grotten hvor Maria Magdalena levde sine siste år

Inne i fjellmassivet sørøst i Frankrike skjuler grotten La Sainte-Baume en unik historie. Dette pilegrimsmålet, regnet som Maria Magdalenas siste bosted, tiltrekker seg mennesker fra hele verden til bønn, meditasjon og en spesiell åndelig opplevelse.

Av Madalaine Elhabbal

Gjemt i et fjellmassiv sørøst i Frankrike ligger en grotte kalt La Sainte-Baume, formet gjennom naturlig erosjon. Grotten er blant verdens eldste kristne pilegrimsmål og regnes tradisjonelt som stedet hvor den hellige Maria Magdalena tilbrakte sine siste 30 leveår i bønn og kontemplasjon.

Den hellige Thomas Aquinas kalte Maria Magdalena «apostlenes apostel», og dominikanerordenen betrakter henne som en av sine sekundære skytshelgener. Ordenen ble grunnlagt i Toulouse i Frankrike, og grotten er fortsatt under dominikanerbrødrenes omsorg i Toulouse-provinsen.

Dominikanerne tar imot og evangeliserer pilegrimer som besøker La Sainte-Baume. Ordet «baume» stammer fra det provençalske «baumo», som betyr «grotte». Ved foten av fjellet, rett under grotten, driver dominikanerne sammen med ansatte og frivillige et herberge ved siden av klosteret.

«Noe av det mest bemerkelsesverdige ved Maria Magdalena er hvor mange ulike mennesker hun tiltrekker seg», forteller fr. Vincent-Thomas Rist, en dominikanerbror fra Toulouse-provinsen, til CNA, endel av EWTN News, i en e-post. «I La Sainte-Baume møter vi alle slags mennesker: trofaste katolikker, ferierende turgåere, konvertitter fra islam, ordenssøstre på pilegrimsreise, kvinner overbevist om at de er reinkarnasjoner av Maria Magdalena, tradisjonalister, liberale og til og med jesuitter.»

«Av og til ser vi også noen amerikanere», legger han til med et smil. «Vi ville blitt svært glade for å se flere!»

Dominikanerne arrangerer også ulike retretter, blant annet «Session des bien-aimés» for familier med funksjonshemmede barn, særlig barn med Downs syndrom. Sammen med foreningen «Mère de miséricorde» tilbyr de retretter for kvinner som har mistet barn i mors liv, spesielt på grunn av abort. Brødrene driver dessuten programmet «Ecole de vie», der unge voksne i 20-årene kan tilbringe noen måneder med praktisk tjeneste, bønn og undervisning ved klosteret.

Hvert annet år samles dominikanerbrødrene fra Toulouse-provinsen ved La Sainte-Baume i noen dager mot slutten av juni, like etter prestevigslene.

I 2016 hevet Den katolske kirke den liturgiske feiringen av den hellige Maria Magdalena den 22. juli fra minnedag til festdag.

Hvem var den hellige Maria Magdalena?

Den hellige Maria Magdalena er en av de mest sentrale kvinneskikkelsene i Det nye testamente. Hennes navn kommer fra byen Magdala i Galilea, hvor hun ble født.

«Den latinske eksegetiske tradisjonen har ofte identifisert Magdalena med den angrende kvinnen i Lukasevangeliet kapittel 7 og med Maria fra Betania, søsteren til Marta, nevnt i Lukasevangeliet kapittel 10 og Johannesevangeliet kapittel 11», forklarer Mercier des Rochettes. «Hvis det faktisk er snakk om én og samme person, gir dette oss et rikt bilde: Hun sitter alltid ved Jesu føtter, velger den beste del og lytter til hans ord, øser kostbar salve over ham, og står trofast ved korsets fot.»

«På 1200-tallet eksisterte det fortsatt pilegrimsreiser til ære for Maria Magdalena, men uten relikvier. Greven av Provence begynte å lete etter dem og fant dem i det som i dag er krypten under basilikaen Saint-Maximin», forteller fr. Vincent-Thomas Rist. Dominikanerne ble i 1295 utnevnt til voktere av stedet av greven av Provence med støtte fra pave Bonifatius VIII, blant annet fordi dominikanerne hadde en særskilt myndighet til å gi absolusjon for særlig alvorlige synder.

«Botferdige som hadde begått slike synder kunne sendes på pilegrimsreise for å ære relikviene etter Maria Magdalena og motta absolusjon av en dominikaner», forklarer Rist.

«Så vidt jeg vet», fortsetter han til CNA, «viser dateringer at relikviene stammer fra en middelhavskvinne fra det første århundret som døde i omtrent 90-årsalderen. Det som er sikkert, er at relikviene vi har nå, er de samme som ble funnet i 1297 av greven av Provence».

I 2016 hevet Den katolske kirke den liturgiske feiringen av den hellige Maria Magdalena den 22. juli fra minnedag til festdag.

Historisk tradisjon: Maria Magdalenas reise

Ifølge fr. Vincent-Thomas Rist bygger historien om Maria Magdalenas opphold i Frankrike på en muntlig tradisjon som senere ble nedskrevet på 1200-tallet.

Denne tradisjonen, dokumentert på 1260-tallet av dominikaneren og den salige Jacobus Voragine, forteller at Maria Magdalena ble tvunget til å flykte fra forfølgelse sammen med flere andre, inkludert Marta. Hun ankom Sør-Frankrike med båt, forkynte evangeliet i Marseille, og trakk seg deretter tilbake til grotten, hvor hun levde i bønn og bot i mange år.

«Dette er også et viktig berøringspunkt med dominikanerordenen», påpeker Rist. «Vi var tidligere kjent som en botsorden.»

Ifølge nettsiden til La Sainte-Baume ankom Maria Magdalena rundt år 47 e.Kr. området som nå er kjent som Les Saintes-Maries-de-la-Mer, en kommune i Camargue-regionen i Sør-Frankrike.

«Før hun døde, reiste hun til Saint-Maximin, mottok den hellige kommunion fra biskopens hånd, og døde der», forklarer Rist. «Hennes kropp ble bevart, og snart begynte pilegrimer å strømme til stedet. Da muslimske styrker forsøkte å invadere Sør-Frankrike på 700-tallet, ble relikviene skjult på et sted som etter hvert gikk i glemmeboken.»

Noviser og studentbrødre tilbringer normalt én uke hver sommer ved grotten, hvor de tjener som veiledere og omvisere for student- og speidergrupper. Enkelte brødre oppholder seg også en uke i det lille huset som er bygget inn i klippen ved siden av grotten, slik at de kan være tilgjengelige for skriftemål, forteller Rist.

«Den hellige Maria Magdalena nådde de høyeste høyder av hellighet etter å ha begynt sitt liv i de dypeste lag av alvorlig og nedverdigende synd – uansett hva disse syndene måtte ha vært», sier fr. Vincent-Thomas Rist om helgenens betydning for dominikanerordenen.

«Hun er et forbilde på fullkommen omvendelse og et tegn på håp for alle syndere», legger han til. «Kirkens tro hviler på hennes øyenvitneskildring, og hun er en modell for alle som forkynner.»

Fr. Bruno-Thomas Mercier des Rochettes OP, fra Toulouse-provinsen, fremhever også i en e-post til CNA at Maria Magdalena er «et forbilde på det åndelige livets vandring – fra omvendelse til evangelisering – både for dem vi forkynner for og for oss selv».

«I Maria Magdalena finner våre predikanter et tydelig forbilde», understreker han.

Dominikanernes historie ved La Sainte-Baume

Dominikanerne ble tvunget til å forlate stedet under den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet, da grotten ble plyndret og helligdommen ødelagt. De vendte tilbake i 1859 på initiativ fra den kjente dominikanerpresten, journalisten og politiske aktivisten fr. Henri Lacordaire, som fikk helligdommen gjenoppbygget.

Dominikanerklostrene i Saint-Maximin og La Sainte-Baume spilte også en viktig rolle i den kristne franske motstandsbevegelsen under nazistenes okkupasjon. Ifølge offentlige opptegnelser grunnla en dominikanerbror, fr. Gabril Piprot d’Alleaume, en skole ved La Sainte-Baume for foreldreløse jødiske og kristne barn som var blitt skjult for nazistenes deportasjoner.

Rist erkjenner at det er «vanskelig å fastslå» hvor mye av tradisjonen om Maria Magdalenas tilstedeværelse i Frankrike som er autentisk og hvor mye som er «middelaldersk fantasi». Han tilføyer likevel: «Det er ikke umulig at det finnes en kjerne av sannhet.»

Han understreker videre at både Saint-Maximin og La Sainte-Baume var «betydningsfulle steder for de første kristne», og at «Maria Magdalenas mulige tilstedeværelse i området er den beste og kanskje eneste forklaringen vi har».

Noen av den hellige Maria Magdalenas relikvier oppbevares i grotten ved La Sainte-Baume, mens hennes hodeskalle befinner seg i basilikaen Saint-Maximin, cirka en halvtimes kjøretur unna, opplyser fr. Vincent-Thomas Rist. Ved Saint-Maximin holder også et dominikansk søsterfellesskap til, som ifølge Rist er det klosteret i Frankrike som nylig har opplevd flest nye kall.

«Det er fredfullt», sier Rist om grotten, og legger til at han ved sitt første besøk ble spesielt beveget av stedets skjønnhet. «Fjellet er praktfullt, og fra toppen – ved kapellet Saint-Pilon – har man en av de flotteste utsiktene over hele Provence», sier han. Turen opp til grotten tar ifølge Rist rundt 45 minutter, «akkurat lenge nok til at man kjenner det i kroppen».

«Ta gjerne med deg rosenkransen på veien, og legg frem dine bønneintensjoner for Maria Magdalena i hennes grotte», anbefaler han.

«Det er alltid minst én bror tilgjengelig i grotten», forklarer fr. Bruno-Thomas Mercier des Rochettes. Han forteller også at det ligger et lite hus bygd inn i fjellveggen rett ved grotten. Selve grotten fungerer også som kapell og er naturlig innfelt i den steinete fjellsiden.

Ved foten av La Sainte-Baume driver dominikanerordenen et kloster og et herberge for pilegrimer som kommer til grotten.

Hvert år, på søndagen nærmest 22. juli, bæres Maria Magdalenas hodeskalle, oppbevart i et gullrelikvieskrin, i prosesjon gjennom gatene i Saint-Maximin.