Pave Leo i Libanon: håp for et land i krise

Forventningen er stor når pave Leo XIV besøker Libanon, et land preget av krig, bombeangrep og økonomisk kollaps. Med bønn ved den hellige Charbels grav, besøk i Harissa og møter med tusenvis av unge blir pavens reise et sterkt tegn på håp, enhet og fred.

Etter sitt historiske besøk i Tyrkia begynte pave Leo XIV sin første apostoliske reise til Libanon, et land kjent som sedertreets land. Libanon har vært dypt preget av konflikt og krise, med nylige bombeangrep og år med økonomisk kollaps. Befolkningen ser på pavens besøk med stort håp og oppfatter det som et symbol på enhet, fred og fornyelse.

For mange libanesere representerer pavens tilstedeværelse en kilde til varig oppmuntring, nemlig «å bringe håp, kristent håp som er for alle, for kristne og ikke-kristne, håp som aldri dør, som aldri svikter deg. Jeg forventer at hjertene vil bli rørt av hans budskap.» Biskop Jule la til: «Noen dager etter bombingen av Beirut trakk han seg ikke tilbake; han avlyste ikke besøket sitt. For oss er dette en svært modig handling – å komme hit, til et land i krig, for å bringe fred, for å bygge fred sammen.»

Paven begynte morgenen i dyp stillhet ved graven til den hellige Charbel, en maronittisk munk som er æret på tvers av flere religioner og som ble kanonisert av pave Paul VI. Pave Leo XIV er den første paven som ber ved den hellige Charbels kloster, noe som gjør dette besøket til et symbol på solidaritet og interreligiøs sameksistens, ettersom også muslimer kommer hit på pilegrimsreise.

Fra den hellige Charbels kloster reiste pave Leo til Harissa, som er hjem for den marianske helligdommen Vår Frue av Libanon. Siden 1908 har denne helligdommen vært et åndelig senter, et pilegrimsmål og et knutepunkt for interreligiøs dialog. Rektoren ved helligdommen i Harissa forklarte: «For muslimer og kristne – fordi også de ærer Madonna – er Maria også til stede i Koranen; de har stor aktelse og respekt for Madonna.»

Paven møtte geistlige, ordensfolk og pastorale arbeidere i en samling som forente bønn med et sterkt uttrykk for fellesskap og enhet innenfor Kirken.

Senere på dagen samlet tusenvis av unge mennesker fra Libanon, Syria, Irak og hele Midtøsten seg for å ønske paven velkommen. Den livlige begivenheten fremhevet Libanons ungdommelige energi og det dype ønsket om en fredelig, delt fremtid. Flere unge deltakere delte sin begeistring: «For å være ærlig er jeg virkelig glad for å se paven og møte ham, for som du kan se, er det en veldig stor glede å samle oss alle, alle kristne ungdommer, for å møte paven, lytte til ham og høre hva han har å si til oss.» En annen la til: «Dette er Libanon, vår kirke er alltid levende, på alle arrangementer kan du se alle disse ungdommene… og vi er så beæret over å ønske pave Leo velkommen til vårt land og i våre hjem, for i dag forener han oss, ungdommen i hele Libanon, og som du kan se, er alle glade.»

Libanon er hjem til en av Midtøstens største kristne befolkninger. Kristne utgjør omtrent 30 prosent av landets innbyggere og lever side om side med muslimer og andre minoritetsgrupper. Pave Leo henvendte seg direkte til den unge generasjonen: «Det er håp i dere, en gave som vi voksne ser ut til å ha mistet. Dere har mer tid til å drømme, til å planlegge og til å gjøre gode gjerninger.» Hans budskap understreket viktigheten av håp, dialog og aktivt engasjement for å forme Libanons fremtid.