Seks kvinnelige helgener som “skapte hellig uro” – og forandret Kirken

Kvinnelige helgener som skapte hellig uro, trosset sin tids begrensninger og utfordret både samfunn og Kirke. Med radikal tro, mot og kjærlighet brøt de nye veier for åndelig fornyelse og sosial rettferdighet. Fra middelalderens klostre i Europa til Latin-Amerikas misjonsmark, viser disse seks helgenene hvordan kvinner i Kirken har båret frem både forandring og hellighet – på uventede og modige måter.

Av Julieta Villar og EWTN Norge, 4 april 2025

Gjennom hele Kirkens historie har kvinner spilt en avgjørende rolle i troens liv og utbredelse – som mystikere, martyrer, misjonærer og helgener. I en tid hvor kvinners plass i Den katolske kirke ofte diskuteres – og til og med kritiseres utenfra som kjønnsdiskriminerende – kan det være verdt å stoppe opp og se på hvordan Kirken faktisk ærer kvinnelige forbilder. I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen og fastetidens refleksjoner har et arrangement ved det katolske universitetet i Chile løftet frem seks bemerkelsesverdige kvinnelige helgener, som på hver sin måte trosset tidens forventninger og forvandlet verden gjennom tro, mot og kjærlighet.

Les også
Hvorfor feminister bør verdsette middelalderen (og den katolske kirken)

I Chile ble dette temaet nylig belyst gjennom et foredrag ved det katolske universitetet i Santiago, men budskapet har universell gyldighet – også for kvinner og menn i Norge som søker forbilder i helgenenes liv.

Foredraget, med tittelen “Santas que hicieron lío” – fritt oversatt: “hellige kvinner som laget hellig uro” – ble arrangert holdt i Pastoralavdelingen ved det katolske universitetet i Chile. Formålet var å reflektere over kvinnens rolle i Kirken og samfunnet, og over kvinner i Guds tjeneste – også i møte med motstand og undertrykkelse.

Arrangementet løftet frem seks hellige kvinner fra både Europa og Latin-Amerika, som på ulikt vis utfordret sin tids rammer og banet vei for evangelisering og åndelig fornyelse.

Tre helgener som forvandlet Europas åndsliv

Den første delen fokuserte på tre europeiske kvinner som satte dype spor i kristenheten.

Først ut var den hellige Hildegard av Bingen, en benediktinernonne fra 1100-tallet. Hun var teolog, lege, mystiker og komponist – og er i dag æret som kirkelærer.

– Hildegard var en visjonær kvinne som utfordret tidens normer. Hun grunnla to kvinneklostre. Hennes lederevner og gjennomslagskraft var bemerkelsesverdige, sa Gina Allende, professor i musikk ved det katolske universitetet i Chile.

For norske lesere kan det være interessant å vite at Hildegard har fått økende oppmerksomhet i nyere tid, også i skandinaviske miljøer, for sin unike kombinasjon av åndelig visjon og naturvitenskapelig innsikt.

Deretter ble Edith Stein, også kjent som den hellige Teresa Benedikta av Korset, løftet frem. Hun var filosof, konvertitt fra jødedommen, karmelittnonne og martyr i Auschwitz.

– Edith Stein er et eksempel på urokkelig trofasthet mot sin overbevisning. Hun gikk imot familien og samfunnet rundt seg for å følge sitt kall, sa Haddy Bello, visedekan ved teologisk fakultet.

Hun fremhevet at Stein tok et tydelig standpunkt mot forfølgelsen av jødene og diskriminering av kvinner, og også skrev til pave Pius XI om nazistenes grusomheter.

Pater Juan Ignacio Ovalle, sogneprest i Pudahuel, avsluttet første del med å reflektere over den hellige Thérèse av Lisieux – også kalt “den lille blomsten”.

– Hennes spiritualitet var basert på “den lille vei”, en radikal tillit og kjærlighet til Gud. I sitt korte liv rakk hun å forandre hvordan vi tenker om hellighet – det handler ikke om store bragder, men om å gjøre små ting med stor kjærlighet, sa han.

Thérèse er en høyt aktet helgen i Norge og er skytshelgen for misjonen. Hennes “lille vei” inspirerer mange i dag til å leve ut troen i hverdagen.

Tre helgener fra Latin-Amerika som forvandlet sine samfunn

Den andre delen fokuserte på tre kvinnelige helgener fra Latin-Amerika.

María Antonia de Paz y Figueroa, kjent som Mama Antula, kom fra det området som i dag er Argentina. Da jesuittene ble utvist fra Sør-Amerika på 1700-tallet, videreførte hun arbeidet og spredte Ignatius av Loyolas åndelige veiledning til tusenvis.

– Hun ble møtt med fordommer, avvisning og til og med anklager om hekseri. Men hennes besluttsomhet førte henne til hellighet, sa Sofía Brahm, sosiolog ved det katolske universitetet.

Mama Antula ble nylig helligkåret av pave Frans – en milepæl for den argentinske Kirken. Hun er et forbilde for kvinner som trosser systemisk motstand for å utføre Guds verk.

Santa Laura Montoya ble Colombias første helgen og grunnla en kongregasjon for misjon blant urfolk.

– Hun viet hele sitt liv til å tjene de mest marginaliserte i Colombia. Gjennom kjærlighet og respekt viste hun dem verdien i deres liv og i evangeliet, sa Carmen Elena Villa, journalist og direktør for pastoralavisen Diálogos.

Hun blir stadig mer kjent også internasjonalt, som en helgen for sosial rettferdighet og misjon blant urfolk.

Søster Teresa av Andes, Chiles første helgen, avsluttet rekken.

– Hun ble forelsket i Kristus allerede som ung, og gav seg fullstendig til ham. Hennes liv var preget av bønn, offer og hengivenhet til Jomfru Maria, sa historikeren Alexandrine de la Taille.

Hun døde bare 19 år gammel, men hennes dype åndelige liv inspirerer tusenvis – særlig unge kvinner – til å søke hellighet i sin hverdag.

Hva disse helgenene kan lære oss i dag?

Disse seks kvinnene, fra ulike tider og kontinenter, viser hvordan hellighet ikke er forbeholdt menn eller prester, men er åpent for enhver som søker Guds vilje med radikal kjærlighet og mot.

Helgenenes liv minner oss om at hellighet har mange ansikter – og at kvinner har båret troen frem i Kirken med kjærlighet, styrke og visdom. Det er en arv som fortsatt trenger å løftes frem.

Kanskje er det på tide å spørre: Hvem er våre norske kvinnelige forbilder i troen?

I vår norske historie har vi sterke kvinneskikkelser som den hellige Sunniva, som gav sitt liv for å bevare sin kristne tro. Men vi har også moderne eksempler, som ennå ikke er helgener – som forfatteren og konvertitten Sigrid Undset, som med sitt klarsyn, mot og katolske overbevisning stod opp for tro og sannhet i en tid preget av krig og ideologisk forvirring.

Også vi – i vår tid og hverdag – er kalt til å følge slike spor. Å “skape hellig uro” handler ikke om opprør, men om å våge å elske Gud og mennesker med frimodighet, ydmykhet og trofasthet.

Denne artikkelen er delvis oversatt og bearbeidet av EWTN Norge. Opprinnelig publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News. Redaksjonelle tillegg og kontekst er lagt til for å tilpasse artikkelen til norske lesere.