Pave Leo XIV: Kristne ledere må forene tro og politikk

Pave Leo XIV tok torsdag denne uken imot en gruppe franske politikere på pilegrimsferd til Roma. I talen han holdt til dem sa han følgende:

I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Fred være med dere!

Jeg er sikker på at mange av dere snakker engelsk, ikke sant? Jeg skal prøve å snakke fransk, og stoler på deres velvilje!

Jeg retter min hjerteligste hilsen til Hans Eksellense, Monsignor Dominique Blanchet, og ønsker alle dere, folkevalgte og samfunnsledere fra bispedømmet Créteil, velkommen på pilegrimsreisen til Roma.

Jeg er glad for å ta imot dere i denne troens handling: Dere vil vende tilbake til deres daglige forpliktelser styrket i håp, mer fast bestemt på å arbeide for å bygge en mer rettferdig, mer human og mer broderlig verden, som bare kan være en verden som er stadig mer gjennomsyret av evangeliet. I møte med de ulike former for avvik som våre vestlige samfunn opplever, kan vi kristne ikke gjøre noe bedre enn å vende oss til Kristus og be om hans hjelp i utøvelsen av vårt ansvar.

Derfor er deres oppgave, mer enn bare personlig berikelse, av stor betydning og stor nytte for de menn og kvinner dere tjener. Og det er desto mer fortjenstfullt siden det ikke er lett i Frankrike for en folkevalgt, på grunn av en laïcité som noen ganger misforstås, å handle og ta beslutninger i samsvar med sin tro i utøvelsen av offentlige ansvar.

Frelsen som Jesus vant gjennom sin død og oppstandelse omfatter alle dimensjoner av menneskelivet – som kultur, økonomi og arbeid, familie og ekteskap, respekt for menneskelig verdighet og liv, helse, samt kommunikasjon, utdanning og politikk. Kristendommen kan ikke reduseres til en ren privat fromhet, for den innebærer en livsstil i samfunnet gjennomsyret av kjærlighet til Gud og til naboen, som i Kristus ikke lenger er en fiende, men en bror.

Deres region, stedet for deres engasjement, står overfor store sosiale utfordringer som vold i visse nabolag, usikkerhet, fattigdom, narkotikakarteller, arbeidsledighet, oppløsning av sosiale nettverk… For å møte disse utfordringene styrkes kristne ledere av kjærlighetens dyd, som har bodd i dem siden dåpen. Dette er en gave fra Gud, en «kraft som kan inspirere til nye måter å nærme seg dagens problemer på, til å fornye strukturer, sosiale organisasjoner og rettssystemer fra innsiden. I dette perspektivet får kjærligheten den karakteristiske formen av sosial og politisk kjærlighet: «Sosial kjærlighet får oss til å elske det felles gode»[457], den får oss til å effektivt søke det gode for alle mennesker» (Compendium of the Social Doctrine of the Church, n. 207). Dette er grunnen til at kristne ledere er bedre rustet til å møte utfordringene i dagens verden, i den grad de selvfølgelig lever og vitner om en levende tro, om et personlig forhold til Kristus som opplyser og gir styrke. Jesus erklærte med ettertrykk: «Uten meg kan dere ingen ting gjøre!» (Joh 15,5). Det er derfor ikke overraskende at å fremme «verdier», uansett hvor evangeliske de måtte være, men «tømt» for Kristus som er deres opphavsmann, viser seg å være maktesløse når det gjelder å forandre verden.

Nå har monsignor Blanchet bedt meg om å gi dere noen råd. Det første – og eneste – jeg vil gi dere, er dette: Foren dere mer og mer med Jesus, lev med ham og vitne om ham. Det er ingen splittelse i personligheten til en offentlig person: Det er ikke politikeren på den ene siden og den kristne på den andre. Snarere er det politikeren som, under Guds og sin samvittighets blikk, lever ut sine forpliktelser og sitt ansvar på en kristen måte!

Dere er derfor kalt til å styrke dere i troen, til å fordype deres kunnskap om læren – særlig sosiallæren – som Jesus lærte verden, og til å sette den ut i praksis i utøvelsen av deres ansvar og i utarbeidelsen av lover. Dens grunnlag er i harmoni med menneskets natur, med den naturlige lov som alle kan anerkjenne, også ikke-kristne, også ikke-troende. Dere må derfor ikke frykte å fremme den og forsvare den med overbevisning: det er en frelseslære som søker det gode for hvert menneske, oppbyggingen av samfunn som er fredelige, harmoniske, velstående og forsonte.

Jeg er vel klar over at det ikke er lett for en offentlig person å stå åpent frem som kristen, særlig i visse vestlige samfunn hvor Kristus og Hans kirke er marginalisert, ofte ignorert, noen ganger latterliggjort. Jeg er heller ikke uvitende om presset, partidirektivene, den «ideologiske koloniseringen» – for å låne et uttrykk fra pave Frans – som politikere er utsatt for. De trenger mot: mot til å si «Nei, jeg kan ikke!» når sannheten står på spill. Igjen, bare foreningen med Jesus – den korsfestede Jesus! – vil gi dere mot til å lide for hans navn. Han sa til disiplene: «I verden har dere trengsler, men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden» (Joh 16,33).

Kjære venner, jeg takker dere for besøket og forsikrer dere om min oppriktige oppmuntring til å fortsette tjenesten for deres medborgere. Hold håpet om en bedre verden levende; hold fast ved vissheten om at, forenet med Kristus, vil deres innsats bære frukt og få sin belønning. Jeg overgir dere, så vel som deres land, til beskyttelsen av Vår Frue av Assumpsjonen, og jeg gir dere av hele mitt hjerte den apostoliske velsignelse.