Erkebiskop Fortunatus Nwachukwu, sekretær for seksjonen for første evangelisering i Dikasteriet for evangelisering, advarer mot økende fiendtlighet mot kristne både i deler av den muslimske verden og i et stadig mer postkristent Europa. Han mener enhver seriøs samtale om fred og sameksistens må begynne med en tydelig fordømmelse av vold og diskriminering rettet mot kristne.
Av Ishmael Adibuah, 3. april 2026
Pave Leo XIV skal etter planen besøke fire land i Afrika på sin første apostoliske reise til kontinentet 13.–23. april, blant dem Algerie, der muslimene utgjør flertallet.
En diplomat ber muslimer ta et oppgjør med vold mot kristne
Med bakgrunn fra flere tiår i diplomatisk tjeneste i Ghana, Paraguay, Algerie og Sveits beskrev Nwachukwu den diskrimineringen av kristne han selv har vært vitne til – erfaringer han mener altfor ofte blir oversett.
– Jeg kritiserer ikke islam; jeg kritiserer måten noen praktiserer sin islam på, sa han. – Folk roper om islamofobi, men hovedårsaken må ikke søkes i Vesten. Den må søkes i måten noen muslimer praktiserer sin religion på. Vi oppfordrer våre muslimske venner til å fordømme at deres religion blir misbrukt som voldsreligion.
Han fortalte at kristne under hans tid i Algerie åpent ble omtalt som «islams fiender». I ett tilfelle nektet en butikkeier å betjene ham fordi han bar romersk snipp.
– Kristne har fortsatt ikke full frihet til å utøve sin religion, sa han.
Et Vesten som blir stadig mer forlegent over sine kristne røtter
Nwachukwu rettet også skarp kritikk mot Europa, der han ser en økende motvilje mot å forsvare kristendommen, samtidig som vestlige samfunn understreker religiøs toleranse.
– Alle fordømmer islamofobi, men ingen fordømmer kristenfobi, sa han. – Vi lever i et postkristent Europa og i et postkristent Vesten.
Han pekte på at kristne symboler møtes med en type diskriminering som ikke rammer andre religioner:
– Du kommer inn i en sal og ser et buddhistisk symbol – ingen rører det. Du ser en muslimsk kvinne med hijab – ingen ber henne ta den av. Men ser du et kors, sier de: «Fjern det.» Hvorfor?
Dette gjenspeiler, mente han, en kulturell forlegenhet over Europas kristne arv:
– Det er som å skamme seg over å ha en mor som er stygg, og så glemme at også hun har rettigheter. Kristendommen som ga dem utdanning, kultur og samfunn, er de nå blitt forlegne over.
Misjonærer fra sør som håpstegn i et sekularisert Europa
Nwachukwu sa at denne situasjonen gjør nærværet av afrikanske og asiatiske misjonærer i Europa desto viktigere. Han ser det som et håpefullt tegn på at verdenskirken kan bidra til å vekke kontinentets kristne identitet til live på nytt.
– Vesten glemmer ofte at vi er et resultat av ofrene som ble brakt av deres egne brødre og søstre som ble misjonærer, sa han. – Nå vender deres åndelige barn tilbake.
Han beskrev denne bevegelsen som en gave som kan styrke kristenlivet i Vesten der sekularismen har satt dype spor.
– Vi ønsker å se at moderkirkene i Europa tar imot og er stolte av sine misjonærbarn fra det globale sør.
Oppmuntring til forfulgte kristne
Til kristne som møter forfølgelse – enten under fiendtlige regimer, ekstremistiske bevegelser eller sekulært kulturpress – hadde Nwachukwu et budskap om styrke:
– Møter du forfølgelse, betyr det at budskapet ditt er viktig. Var budskapet ikke viktig, ville folk ikke engang tenke på deg. Derfor er budskapet dette: Føl ikke at du er alene. Vit hva du er verdt.



