Kanskje en helgen? Den salige Maria Concepción Cabrera Arias de Armida

Den salige Maria Concepción Cabrera de Armida fremstår som en av Mexicos mest bemerkelsesverdige legmystikere: en ni-barns mor, enke, åndelig forfatter og grunnlegger av fem verk som fortsatt former kirkelivet. Hennes indre liv preget av offer, lydighet og kjærlighet til Kirken har satt dype spor, både gjennom hennes skrifter og gjennom bevegelsene som springer ut av hennes åndelige erfaringer.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert.

Denne gang en ni-barns mor og mystiker. Og forfatter: Den salige Maria Concepción Cabrera Arias de Armida (1862-1937), «Conchita». Født og oppvokst i Mexico, saligkåret i 2019 som den første meksikanske legkvinne. 

Hun kom fra et velstående hjem, men fikk av mange forskjellige grunner lite formell skolegang. Og hun levde et liv som svingte fra det bekymringsløse til det smertefulle og ulidelige. Hun ble enke 39 år gammel. 

Hennes åndelige liv begynte før ektemannens død. I 1894 inngikk hun et «åndelig ekteskap», og i 1896 skrev hun i dagboken sin: «I sannhet, etter at jeg hadde berørt Gud og fått en ufullkommen forestilling om Hans vesen, ønsket jeg å kaste meg ned, med pannen og hjertet i støvet og aldri reise meg igjen.»

Til en av sønnene som hadde innsett at han hadde prestekall, skrev hun: «Gi deg selv til Herren med hele ditt hjerte og ikke hold noe tilbake! Glem mennesker og glem spesielt deg selv! Jeg kan ikke forestille meg noen som er konsekrert til Gud som ikke er en helgen. Man kan ikke gi bare halvparten av seg selv til Gud. Vær sjenerøs mot Ham!»

Som mystiker fortalte hun at hun hørte Gud si til henne: «Be meg om et langt liv fullt av lidelser og om å skrive mye… Det er din oppgave på jorden». Hun hevdet aldri å ha hatt direkte syner av Jesus og Maria, men snakket om Jesus gjennom sine bønner og meditasjoner.

Hun beskrives som en normal hustru og mor, bare en med et sjeldent indre liv. Hun mistet mange av barna – i sykdom – i tyfus – i ulykker. 

«Jeg bærer i meg tre liv, alle svært sterke: familielivet med sine utallige sorger av tusen slag, det vil si et liv som mor. Livet til Korsets apostolat med alle sine sorger og byrder, som til tider knuser meg til jeg ikke har noen krefter igjen. Og det åndelige eller indre liv, som er det tyngste av alle, med sine høydepunkter og lavmål, sine stormer og kamper, sitt lys og mørke. Velsignet være Gud for alle ting!»

Hun etablerte Korsets Apostolat – fem ulike grener – for legfolk, prester og biskoper, søstre, og fra dem igjen er det sprunget ut 15 ulike foreninger og bevegelser, som fortsetter fremdeles.
Til grunn for apostolatet ligger ønsket om å ofre hver handling i sine liv, spesielt sine lidelser, for alle menneskers frelse. Medlemmene forener sine lidelser med Kristi lidelser for å kunne redde sjeler.

Hun påla seg ekstreme botsøvelser, viste ubetinget lydighet til sine veiledere – og en grenseløs tillit til Gud.

Hverken hennes mor eller hennes brødre, ikke engang hennes mann visste hva Herren hadde gjort i henne, ingen av dem kunne forestille seg at Han snakket til henne, krevde og drev henne. De eneste som visste om hemmeligheten, var veilederen hennes p. Alberto og biskop Ibarra.

Høydepunktet i hennes mystiske erfaringer, er den mystiske inkarnasjonen – der Jesus tar bolig i hennes sjel. Deretter følger hun mer eller mindre trinnene i Jesu liv i sitt eget. Disse etappene i livet er alltid merket av smerter, bakvaskelser og ydmykelse, i offer eller soning, som Jesu liv på jorden var. Det begynte altså en transformerende forening i henne, for og til Kristus, som kan sammenlignes med erfaringene til de hellige Teresa av Avila, Filip Neri og Padre Pio.

I løpet av hennes liv ble skriftene hennes undersøkt av Den katolske kirken i Mexico, og under hennes pilegrimsreise til Roma i 1913, hvor hun hadde audiens hos pave Pius X. De kirkelige myndighetene så positivt på hennes skrifter. Etter en streng kanonisk undersøkelse ble gyldigheten av Conchitas visjoner erklært den 10. mai 1909.

Hennes liv var preget av lidelse og motstand både innad i kirken og utenfra.

Den 31. juli 1926 trådte en lov i kraft i Mexico hvor regjeringen forbød all offentlig gudsdyrkelse, og det ble forbudt å feire messer i kirkene. I 1926 ble klostrene stengt og ordensfolk måtte leve i skjul. Forfølgelsen av Kirken blitt intensivert. Mange søstre var blitt utvist fra klostre, kirker var blitt skjendet, skriftestoler brent, det var forbud mot messer og å administrere sakramentene, seminarer og katolske skoler ble stengt, biskoper hadde måttet forlate landet eller leve skjult. Men arbeidet fortsatte i det skjulte.

Da hun døde, sa en prest til barna hennes: «Deres mama var en stor helgen og en stor mystiker». De svarte: «Helgen eller mystiker vet vi ikke – men mor, den største mor som noensinne har levd!»

Ifølge hennes barn, så de aldri moren skrive stort, men hun etterlot seg allikevel 60.000 sider – bortimot det samme som den hellige Thomas Aquinas!

I 1893 begynte hun å skrive sin åndelige dagbok, Cuenta de Conciencia («Samvittighetsregnskap»), som spenner over førti år av hennes liv og utgjør 66 bind.  Blant hennes skrifter har 46 verk blitt utgitt, og i tillegg finnes 26 upubliserte verker. Innholdet i disse skriftene, både publiserte og upubliserte, gjenspeiler alltid hennes lidenskapelige kjærlighet til Kristus og til å gjøre ham kjent og elsket. 

Hun hadde en uttalt kjærlighet til Kirken som hun søkte å formidle. Hun skriver blant annet: 
“Å elske Kirken er ikke å kritisere henne, ikke å ødelegge henne, ikke å prøve å endre hennes grunnleggende strukturer, ikke å redusere henne til humanisme, horisontalitet og til enkel tjeneste for menneskelig frigjøring. Å elske Kirken er å samarbeide med frelsesverket ved korset og på denne måten oppnå Den hellige ånds nåde som kommer for å fornye denne stakkars jordens åsyn og føre den til dens fullbyrdelse etter Faderens plan i Hans enorme kjærlighet”

Conchitas botspraksis og kjødelig spekelse kan synes merkelig og til og med ekstremt etter vår standard. En slik praksis anbefales generelt ikke lenger, men vi må huske at alle mennesker gjennom historien har vært barn av sin tid og influert av det sosiale og religiøse miljøet de har levd i. Hadde hennes samtidige visst om hennes åndelige praksis, ville de ha beundret dem, ikke fordømt dem slik vi gjør i dag. Selv levde hun etter det rådet hun en gang ga til sin datter: «Alt hva Gud ber deg om å gjøre, gjør det med et smil».

Disse verkene fortsetter i dag. Av fem verk har femten andre foreninger og bevegelser sitt utspring.

1.      Korsets Apostolat (Apostolado de la Cruz) (3. mai 1895) (sammen med biskop Ibarra)
2.      Kongregasjonen «Søstre av Korset av Jesu hellige hjerte» (Congregación de las Religiosas de la Cruz del Sagrado Corazón de Jesús – RCSCJ) (3. mai 1897)
3.      «Kjærlighetspakten for Jesu hellige Hjerte» (Alianza de Amor con el Sagrado Corazón de Jesús) (8. november 1909)
4.      «Brorskapet av Kristus presten» (La Fraternidad de Cristo Sacerdote) (19. januar 1912)
5.      «Misjonærer av Den Hellige Ånd» (Misioneros del Espíritu Santo – MSpS) (25. desember 1914) sammen med p. Felix de Jesús Rougier MSpS.

Les mer:
Den salige Maria Concepción Cabrera Arias de Armida
Concepción Cabrera de Armida