Elisabeth av Treenigheten ønsket å være en Laudem Gloriae – en lovsang til Guds herlighet, der selvforglemmelse, stillhet og tilbedelse forenes i et liv viet Treenigheten.
Det var to mennesker som fikk oppleve den første advent på kristent vis. Jesus hadde ennå ikke vist seg legemlig for dem, men begge visste hvem de ventet på.