Pave Leo XIV planlegger ekstraordinært konsistorium 7.–8. januar 2026

Et internt notat fra Vatikanets statssekretariat, som Register fikk tilgang til, opplyser at Den hellige far planlegger et ekstraordinært konsistorium 7.–8. januar 2026. Temaet er ikke kjent, og Den hellige stols pressekontor har ikke bekreftet dokumentet.

Av Edward Pentin, 10. november 2025

Pave Leo XIV planlegger å innkalle til et ekstraordinært konsistorium med kardinalene i begynnelsen av januar, men temaet er ennå ikke kjent.

I en kort kommunikasjon sendt til kardinalene 6. november, og som Register fikk tilgang til fredag, heter det fra Vatikanets statssekretariat at «den hellige far Leo XIV har til hensikt å innkalle til et ekstraordinært konsistorium dagene 7. og 8. januar 2026».

«I god tid vil dekanen for Kardinalkollegiet sende Deres Eminense det relevante brevet med nærmere detaljer», fortsatte notatet, før det avsluttet: «Med dyp ærbødighet, koordineringskontoret ved Statssekretariatet.»

Da Register spurte direktøren for Den hellige stols pressekontor, Matteo Bruni, om kommunikasjonen, svarte han at pressekontoret ennå ikke offentlig hadde «bekreftet dens eksistens» og at han ikke trodde en kunngjøring av en slik begivenhet ville bli gjort «så lang tid i forveien».

I tillegg til at temaet fortsatt er ukjent, er det heller ikke sikkert om alle kardinaler er blitt informert om den planlagte samlingen.

Ekstraordinære konsistorier er vanligvis særlige samlinger av alle kardinaler, innkalt av paven for å drøfte saker av «særlige behov i Kirken» eller svært viktige spørsmål som krever bred konsultasjon i verdensomspennende skala.

Nyheten om møtet kommer etter at kardinaler under årets konklave uttrykte misnøye med mangel på møter og kollegialitet under pave Frans.

Det siste ekstraordinære konsistoriet i Vatikanet ble holdt bak lukkede dører 29.–30. august 2022 under pave Frans. Formålet var å samle alle kardinalene for å drøfte gjennomføringen og betydningen av den nye apostoliske konstitusjonen for Den romerske kurie, Praedicate Evangelium. Møtet fokuserte også på reformene av Kirkens styring og Den romerske kurie.

Under dette konsistoriet mottok kardinalene en offisiell rapport om kuriereformen og delte seg deretter inn i språkgrupper for å drøfte de praktiske konsekvensene og de underliggende prinsippene i den nye konstitusjonen, før de samlet seg igjen for en avsluttende oppsummeringssesjon. Formatet var et brudd med tidligere konsistorier og var i stedet modellert etter synodalitetens metoder.

Pave Frans benyttet også anledningen til å holde et konsistorium for nye kardinaler samtidig, men det er lite sannsynlig at dette er pave Leos hensikt, ettersom Kardinalkollegiet allerede har 128 kardinalelektorer, godt over den anbefalte grensen på 120.

Før dette ekstraordinære konsistoriet ble et mer kjent konsistorium holdt 20.–21. februar 2014, også under pave Frans. Denne samlingen brakte alle kardinalene sammen for å reflektere over temaet familien og var ment å gi veiledning og teologiske grunnlag for en familiesynode, som ble holdt senere i 2014 og igjen i 2015.

Det ekstraordinære konsistoriet var særlig preget av en kontroversiell tale av kardinal Walter Kasper, der den tyske teologen lanserte det som ble kjent som «Kasper-forslaget»: en «pastoral løsning» som for enkelte sivilt gjengifte fraskilte skulle åpne for å motta Den hellige kommunion. Forslaget, som utløste betydelig kritikk og debatt, fikk stor innflytelse på behandlingen under synoden, og en form av Kasper-forslaget ble inkludert i pave Frans’ postsynodale apostoliske formaning Amoris laetitia (2016). Ifølge rapporter reiste en rekke kardinaler seg for å kritisere kardinal Kaspers innlegg.

Det var det eneste ekstraordinære konsistoriet under Frans der medlemmene fikk tale fritt om temaer de ønsket. Ved påfølgende konsistorier, i februar 2015 og senere i august 2022, var innleggene begrenset til bestemte temaer.

Før Frans innkalte pave St. Johannes Paul II til seks ekstraordinære konsistorier, hvorav tre drøftet spørsmål knyttet til kuriereform og Den hellige stols økonomiske situasjon. De tre øvrige samlingene omhandlet samtidige trusler mot livet, forkynnelsen av Kristus som eneste frelser og trusselen fra sekter (1991); forberedelsene til Jubileumsåret 2000 (1994); og Kirkens utsikter i det tredje årtusen i lys av Novo millennio ineunte (2001), Johannes Paul IIs apostoliske brev som skisserer Kirkens prioriteringer for årtusenet.

Benedikt XVI holdt ingen formelle ekstraordinære konsistorier under sitt pontifikat, men valgte i stedet å holde heldagsmøter dagen før konsistoriene for kreering av nye kardinaler.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.