Den 12.02.2022 holdt p. Arne Marco Kirsebom SSCC et foredrag med tittelen “Kjønnsteologi – En Teologisk forståelse av kjønn” for ledere og lærere i katolske skoler i Norge
Kort innledning
Med dette foredraget ønsker jeg å gi en teologisk bakgrunn for hvordan kjønn forstås. Utgangspunktet vil være å fordype punkter fra skapelsesberetningen for å se hvordan troen forstår mennesket, men også hvordan sammenhengen mellom Gud og mennesket er. Faglig sett er dette innordnet i en katolsk antropologi, altså en katolsk lære om mennesket.
Videre vil jeg gi et kort oppriss over hva som kan ha ført til at problemene og tanker rundt menneskets kjønn er kommet så sterkt frem i de senere år. Dette vil jeg møte med Kirkens lære slik den er beskrevet i katekismen. Til slutt vil jeg referere noen gode tanker fra en katekese fra i fjor høst fra et av bispedømmene i USA.
Det er første gang jeg selv behandler temaet under seminarets innfallsvinkel og jeg har opplevd det som en positiv utfordring for min egen tenkning og refleksjon. Jeg håper dette foredraget vil være et bidrag for deres refleksjon og tenkning, enten dere er enige eller uenige med dette forsøket.
Menneskets skapelse
Når jeg velger å benytte Bibelens fortellinger om menneskets tilblivelse er det fordi disse er plattformen som den katolske antropologien er bygget på. Tekstene er ikke en vitenskapelig beskrivelse, men like fullt viktige som vitnesbyrd om en dyp teologisk refleksjon om mysteriet bak mennesket og dets spesielle plass i skaperverket. Dette vitner om et høyt utviklet teologisk refleksjonsnivå som strekker seg til dels flere tusen år tilbake i tiden. Til tross for den høye alderen, uttaler disse fortsatt sannhet som vi kan forholde oss til.
Skapelsestanken tar for gitt at Gud har skapt, at det står en guddommelig vilje bak alt som eksisterer. Det er en legitim forklaringsmodell som gjør det mulig å se en mening, selv om det moderne mennesket gjennom sin vitenskapelige innsikt og kunnskap kan velge å stille spørsmål ved dette og eventuelt avvise det. Men samtidig gir ikke en forklaringsmodell basert på for eksempel tilfeldigheters spill noen større tilfredsstillelse i erkjennelse og forståelse.
Menneskets skapelse forstås i relasjon til Guds egen virkelighet og eksistens. Troen på hvordan Gud er, har utviklet seg gjennom den guddommelige åpenbaringens utvikling gjennom historien. At de kristne tror på Gud som en treenig Gud, altså én Gud i tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd, er sentralt for vår tro og tenkning. Denne troen var ennå ikke utviklet eller denne guddommelige realiteten erkjent da de gamle teksters ble til.
Som kristne har vi likevel lov til å se Gud også i gammel tid som treenig, noe vi allerede finner som teologiske tanker hos de tidlige kirkefedre allerede i det annet århundret etter Kristi fødsel.
Treenighetslæren er et fundament for den kristne forståelsen av mennesket. Det helt sentrale er personbegrepet. Treenighetslæren sier at Gud er tre personer i én Gud. Mennesket derimot er én person per menneske. Men det sentrale i mennesket er nettopp at det er person. At mennesket er person skjer fordi Gud i seg selv er person. Vi tror at mennesket er person allerede fra og med unnfangelsen.
Det er Guds skapelse av den enkelte når vedkommende blir besjelet. Det er ikke noe som skjer mennesket først ved fødselen. Mennesket er person, men det får eller har personlighet. Personligheten er noe som kommer frem og blir stadig tydeligere og synligere i menneskets liv. Personligheten preges dessuten av omgivelsene, og det allerede før fødselen. Pregingen begynner under svangerskapet på mange plan, noe som peker på alvoret i det å bli foreldre. Jeg snakker om personens personlighet. Mennesket er person, det får personlighet.
Dette vil jeg at dere har med som en bakgrunn når jeg nå kort legger frem det vi kan trekke ut for vårt arbeide fra de bibelske skapelsesberetningene. Det er på ingen måte ment å være fyllestgjørende, kun det nødvendige.
Les resten av foredraget på p. Arne Marco sin blogg