Tsjekkisk biskop erklærer forsoningsår 80 år etter utvisningene etter andre verdenskrig

Åtti år etter utvisningen av etniske tyskere fra Tsjekkoslovakia har biskopen av Litoměřice erklært et lokalt «Forsoningsår». Initiativet skal bidra til å bearbeide sår som fortsatt preger regionen etter andre verdenskrig og etterkrigstiden.

Av Bohumil Petrík, 17. januar 2026

Åtti år etter utvisningen av etniske tyskere fra Tsjekkoslovakia har en tsjekkisk biskop erklært et lokalt forsoningsår for å møte sår som fortsatt består etter andre verdenskrig og dens ettervirkninger.

Biskop Stanislav Přibyl av Litoměřice kunngjorde initiativet i et pastoralt brev datert 31. desember 2025, etter avslutningen av Håpets jubelår 6. januar. Året markerer to merkedager; 13. januar: helbredelsen av Magdalena Kade i 1866 og grunnleggelsen av Ackermann-Gemeinde i 1946, en katolsk forsoningsgruppe etablert av fordrevne tyskere.

«Slutten på andre verdenskrig brakte ikke bare glede og lettelse, men også et oppgjør med mennesker og fortiden», skrev Přibyl i brevet. Etterkrigstiden førte til fordrivelse og omplassering av befolkningsgrupper over hele Sentral-Europa og etterlot varige arr i regionen.

Etter at Nazi-Tyskland annekterte Sudetenland i 1938 og opprettet Protektoratet Böhmen og Mähren, ble det tyskspråklige flertallsområdet en del av Det tyske riket. Etter Tysklands nederlag utviste Tsjekkoslovakia om lag 3 millioner etniske tyskere mellom 1945 og 1946, hovedsakelig fra Sudetenland-området, som i dag i stor grad ligger innenfor Bispedømmet Litoměřice.

Biskopen erkjente at spørsmålet, om utvisningene var berettigede, fortsatt er gjenstand for historisk debatt. Samtidig er fordrivelsen fortsatt synlig i form av hus som er revet og står uten eiere, og kirker som er forlatt eller langsomt blir gjenoppbygd.

Å konfrontere kollektiv skyld

Biskopen understreket at kollektiv skyld, sinne og hevnlyst fulgte fordrivelsen, sammen med «den plutselige tilegnelsen av eiendom uten arbeid og sterkere tilknytning til stedet». Noen av de tyskerne som dro, ble ranet, voldtatt eller ydmyket, noen få tok sitt eget liv, og det fant sted flere massakrer, skrev Přibyl.

Etter et møte i bispedømmets presteråd i november erklærte Přibyl det lokale jubelåret for tilgivelse og forsoning. Det skal holdes månedlige samlinger på steder der deportasjonene var særlig brutale, blant annet i Terezín (Theresienstadt), der det under andre verdenskrig lå en nazistisk transittleir.

Samlingene vil omfatte kristen-jødiske bønnegudstjenester og forsoningsmesser. Biskopen håper på «en økumenisk og trosoverskridende ånd» ved disse møtene, og ønsker kristne, jøder og Heimatsleute, tyskere med dype historiske bånd til regionen, velkommen.

Pressekontoret ved Bispedømmet Litoměřice opplyste til CNA at jubelåret er lokalt, og at invitasjoner ikke ble sendt bredt ut. «Dette er ikke politikk eller en omskriving av historien, selv om historikere deltar i forberedelsene», sa pressekontoret.

Heinrich Rüdiger, militærattaché ved den tyske ambassaden i Tsjekkia, deltok på den første markeringen i Filipov den 13. januar, på årsdagen for helbredelsesmirakelet.

Ackermann-Gemeindes forsoningsarbeid

Ackermann-Gemeinde ble grunnlagt i München 13. januar 1946 – på festdagen for Marias åpenbaring i Filipov – av fordrevne sudettyske katolikker som søkte forsoning med det tsjekkiske folket til tross for egen lidelse. Organisasjonen tok navn etter «Der Ackermann aus Böhmen» («Plogmannen fra Böhmen»), et middelaldersk tyskspråklig verk fra Böhmen som uttrykker tyskernes dype kulturelle røtter i regionen.

Organisasjonen har i flere tiår arbeidet med grenseoverskridende samarbeid, støttet restaurering av skadde kirker og kirkegårder i Tsjekkia og fremmet menneskerettigheter. Siden 1991 har Ackermann-Gemeinde hatt et kontor i Praha.

Helligdommen i Filipov

Filipov, et mariansk valfartssted i Nord-Böhmen nær den tyske grensen, blir noen ganger kalt «det tsjekkiske Lourdes». Den 13. januar 1866 fikk Magdalena Kade, som var sengeliggende med alvorlige sykdommer, en visjon av den salige jomfru Maria, som sa til henne: «Mitt barn, nå er du helbredet.»

Kade ble umiddelbart frisk, og biskop Augustin Pavel Wahala av Litoměřice nedsatte en kommisjon som anerkjente helbredelsen og dens overnaturlige karakter. Mellom 1870 og 1885 ble det reist en nyromansk kirke på stedet, som pave Leo XIII opphøyde til mindre basilika og viet til Maria, kristenhetens hjelper.

Redemptoristordenen overtok ansvaret for helligdommen i 1884 og har fortsatt omsorgen for pilegrimene. Přibyl er selv redemptorist.

Å åpne gamle sår for å lege dem

«Man kunne tenke seg at vi burde stanse denne forsoningen, siden det har gått 80 år – det er som å ta lik opp av gravene», skrev biskopen i brevet. Likevel argumenterte han for at gamle sår må åpnes for at de skal kunne leges.

Forsoningsarbeidet «er kanskje ikke endelig, men et viktig skritt mot den helbredelsesprosessen som vår region fortsatt trenger så sårt», sa biskopen. Han påpekte at forsoningen enkelte steder bare så vidt har begynt.

«Selv om vi ikke gjorde urett mot våre naboer for 80 år siden, lever vi fortsatt av den livgivende bevegelsen av tilgivelse, slik vi ber i bønnen som vår Herre Jesus Kristus selv lærte oss: ‘Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere’», skrev Přibyl.

Biskopen avsluttet: «Fordommene lever videre, og motviljen mot å snakke om dem, eller å innrømme at vi alle har syndet, er fortsatt til stede.»

Forsoningsinitiativet kommer i kjølvannet av nyere tsjekkisk–polsk–tyske forsøk på å bearbeide krigens arv. I november 2025 undertegnet polske og tyske biskoper en ny erklæring i Wrocław i anledning 60-årsjubileet for de historiske forsoningsbrevene fra 1965.

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.