Splittelse om Marko Rupniks kunst etter overgrepsanklager
Den anerkjente katolske kunstneren Marko Rupnik står sentralt i en kontrovers etter alvorlige overgrepsanklager. Mens noen katolske helligdommer dekker til eller fjerner kunstverkene hans av respekt for ofrene, venter andre på en offisiell avgjørelse fra Vatikanet.
Av Hannah Brockhaus, Almudena Martínez-Bordiú
Forkjempere for ofre for seksuelle overgrep krever at religiøs kunst laget av den anklagede overgriperen pater Marko Rupnik blir fjernet eller tildekket for å skåne ofrene for ytterligere lidelse. Kirkelige myndigheter, som har ansvar for verkene som pryder prominente katolske kirker verden over, reagerer imidlertid ulikt på disse kravene.
Rupnik er anklaget for seksuelle og psykologiske overgrep mot dusinvis av kvinner som stod under hans åndelige veiledning på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Han ble midlertidig ekskommunisert fra Den katolske kirke i 2020 og utvist fra jesuittordenen i 2023, men han har fortsatt status som prest. Vatikanet har ennå ikke tatt en endelig avgjørelse i saken.
I møte med krav om å tildekke eller ødelegge Rupniks kunstverk og fjerne reproduksjoner fra nettsider og publikasjoner, har flere helligdommer i Europa og USA allerede dekket til de nå kontroversielle mosaikkene. Andre institusjoner har valgt en mer avventende holdning. Enkelte, som bispedømmet Roma, avventer Vatikanets avgjørelse før de bestemmer seg for hvordan kunsten skal håndteres.
Tidligere denne måneden fjernet Vatican News, Vatikanets offisielle nyhetsportal, bilder av paterens særpregede kunstverk, som er inspirert av tradisjonene fra østlig kristendom, fra sine nettsider. Beslutningen kom etter langvarig kritikk mot bruken av bildene til å illustrere sider viet til helgener og kirkelige høytider.
Vatikanets kommunikasjonsdepartement har ikke svart på forespørsler om kommentar angående den nylige endringen, eller om den reflekterer en ny politikk under pave Leo XIV. I fjor forsvarte departementets leder, Paolo Ruffini, avgjørelsen om å beholde bildene på nettet, og argumenterte med at å fjerne dem ikke ville være «den kristne responsen», og at han ikke ønsket å «kaste stein» mot den vanærede kunstneren.
Ifølge Centro Aletti i Roma, kunst- og teologiskolen som ble grunnlagt i 1993 og tidligere ledet av Rupnik, har verkstedet fullført 232 mosaikk- og kunstprosjekter over hele verden. De fleste av disse befinner seg i Europa, særlig i Italia, hvor det alene finnes omtrent 115 installasjoner.
Centro Aletti kalte i fjor presset for å fjerne verkstedets kunstverk for «kanselleringskultur» og «kriminalisering av kunsten». Verken Rupnik eller verkstedet har svart på henvendelser om kommentarer til denne artikkelen.
Enkelte av dem som krever at kunsten fjernes eller skjules, mener at synet av verkene i kirker kan være traumatiserende for ofre for overgrep, spesielt siden flere av Rupniks anklagere hevder at de ble seksuelt misbrukt mens de hjalp ham med kunstproduksjonen.
Den pavelige kommisjonen for beskyttelse av mindreårige sendte i fjor et brev til ledende tjenestemenn i Vatikanet, der de oppfordret dem til å avstå fra å stille ut kunstverk, slik som Rupniks, «som kan antyde enten frifinnelse eller en subtil støtte» til anklagede overgripere.
Kommisjonens sekretær, biskop Luis Manuel Alí Herrera, uttalte til EWTN News i april – som svar på spørsmål om Rupnik-saken – at «kunst kan være et kraftfullt middel til helbredelse, men innholdet i kunstverket og særlig kunstnerens identitet kan retraumatisere personer som har opplevd slike grusomme overgrep».
Francesco Zanardi, en italiensk overgrepsoverlevende og grunnlegger av organisasjonen Rete L’Abuso, sier til CNA at «i dette tilfellet er [Rupniks kunst] ikke kunst, men et symbol». Zanardi mener dette «skaper problemer for ofrene, særlig fordi det opprettholder en uheldig kobling mellom Kirken og Rupnik».
«Det er for meg åpenbart at verkene bør fjernes,» legger Zanardi til. Han kaller det «nesten støtende» at så mye oppmerksomhet rettes mot Rupniks kunstverk fremfor mot den skaden prestens angivelige ofre har lidd.
Andre hevder derimot at Rupniks kunst bør vurderes adskilt fra mannen og hans påståtte forbrytelser. Pater Dino Battison, kapellan ved helligdommen Vår Frue for de sykes helse i Veneto-regionen nord i Italia, sier til CNA at helligdommen vil beholde Rupniks mosaikker synlige.
«Skjønnheten og budskapet er én ting. Barmhjertigheten er en annen ting som ikke må glemmes,» sier han. «Hvor mange kunstnere har ikke oppført seg dårlig fra et moralsk synspunkt, og hvor mange kunstverk bør vi i så fall fjerne eller ødelegge?»
Roma avventer Vatikanets avgjørelse
I Roma finnes Rupniks mosaikker på nesten femti ulike steder, inkludert flere sognekirker, sykehuskapeller, samt kapeller hos religiøse ordener og internasjonale seminarer.
Bispedømmet Roma har Rupniks kunst både i sitt store presteseminar og i hovedkvarteret til den lokale avdelingen av den internasjonale hjelpeorganisasjonen Caritas. En talsperson for bispedømmet uttalte til CNA at enhver beslutning må tas i samarbeid med Den hellige stol.
Vatikanet eier minst tre originale mosaikker av Rupnik, blant annet i Redemptoris Mater-kapellet i Det apostoliske palass, i kapellet til Dikasteriet for gudstjeneste og sakramentsdisiplin, samt i San Calisto-bygningen i Trastevere-området i Roma.
Pave Frans har også hatt minst ett av Rupniks bilder hengende i sin leilighet i Vatikanets gjestehus.
CNA har foreløpig ikke fått svar fra Vatikanets pressekontor eller Dikasteriet for kommunikasjon angående hva Den hellige stol eller paven planlegger å gjøre med kunstverkene.
Jesuittordenen har kunstverk laget av sitt tidligere medlem på fem steder i Roma: to kapeller i generalkurien, kapellet i det internasjonale seminaret og kapeller i to av ordenens boliger.
Rupniks tidligere overordnede, pater Johan Verschueren, uttalte til CNAs spanskspråklige partner ACI Prensa at ordenen per nå ikke har planer om å fjerne Rupnik-mosaikkene fra jesuittenes bygninger. Han understreker at dette betraktes som en «intern sak», siden mosaikkene befinner seg i private kapeller som ikke er tilgjengelige for offentligheten.
Verschueren fortalte at synet på kunsten varierer med generasjonene, og at «så langt er det kun enkelte yngre jesuitter under utdanning som er misfornøyde med disse mosaikkene. For erfarne jesuitter stiller saken seg annerledes.»
Ifølge Verschueren fungerer mosaikkene nå, for enkelte jesuittprester, «mer som et speil på vår falne menneskelige natur: Vi er alle i stand til både store og forferdelige handlinger samtidig. Dette gjør oss ydmyke og minner oss på at vi alle er syndere som trenger frelse og barmhjertighet.»
Internasjonale helligdommer velger ulike tilnærminger
Rupniks kunst er representert i noen av verdens mest fremtredende katolske helligdommer, blant annet National Shrine of Our Lady of Aparecida i delstaten São Paulo i Brasil. Aparecida-helligdommen, som er verdens nest største katedral, er dekorert med over 6 000 kvadratmeter med Rupnik-mosaikker på fasaden, som fremstiller scener fra Det gamle og Det nye testamentet.
ACI Prensa har ikke mottatt svar fra helligdommen om hva som vil skje med mosaikkene.
I slutten av mars kunngjorde helligdommen Vår Frue av Lourdes, et av verdens mest besøkte valfartssteder, at de ville dekke til Rupniks mosaikker ved inngangen til helligdommens hovedkirke i perioden fra slutten av mars til begynnelsen av juni.
«Et nytt symbolsk tiltak måtte gjennomføres for å gjøre inngangen til basilikaen lettere tilgjengelig for alle som i dag ikke kan passere terskelen,» sa biskopen av Lourdes, Jean-Marc Micas, i forbindelse med avgjørelsen.
Åtte måneder tidligere hadde Knights of Columbus dekket over Rupniks mosaikker i to kapeller ved St. John Paul II National Shrine i Washington, D.C., og i kapellet ved organisasjonens hovedkontor i New Haven, Connecticut. Dette dramatiske tiltaket representerte på den tiden den tydeligste offentlige markeringen av en stor katolsk organisasjon mot kunstverkene til den tidligere jesuitten.
«Den avgjørende faktoren var medfølelse med ofrene,» uttalte Patrick Kelly, øverste ridder i Knights of Columbus, til EWTN News i 2024. «Vi måtte prioritere ofrene fremfor alt annet, inkludert materielle hensyn.»
Helligdommen Vår Frue av Fátima i Portugal, som årlig besøkes av over seks millioner mennesker, uttalte tidligere i år at de følger en blandet praksis: De har sluttet å bruke bilder av Rupniks kunst i alle digitale og trykte publikasjoner, men vil beholde mosaikkene som dekker hele bakveggen i helligdommens største og mest moderne kirkerom, Basilica of the Holy Trinity.
På Malta har bispedømmet Gozo fastholdt beslutningen om ikke å fjerne en serie mosaikker av Rupnik fra basilikaen ved nasjonalhelligdommen for Den hellige jomfru Maria av Ta’ Pinu, inkludert mosaikken som befinner seg over hovedinngangen.
Andre fremtredende steder med Rupnik-kunst
Et av Italias mest besøkte valfartssteder, helligdommen St. Pio av Pietrelcina i San Giovanni Rotondo, er også dekorert med Rupnik-mosaikker fra gulv til tak i sin nedre kirke, hvor katolikker ber ved graven til den populære kapusinerhelgenen kjent som Padre Pio. Mosaikkene langs adkomstveien og i krypten ble ferdigstilt mellom 2009 og 2013.
Kapusinerfransiskanerne som driver helligdommen i San Giovanni Rotondo, har ikke svart på CNAs forespørsel om hvordan de vil forholde seg til mosaikkene.
En medarbeider hos biskopen av Caltagirone på Sicilia, hvor katedralen har Rupnik-mosaikker fra 2015 på bakveggen i koret og foran alteret, og der seminarkapellet har et maleri fra Rupniks verksted fra 2023, opplyste at det foreløpig ikke er noen vurdering rundt eventuell fjerning av disse verkene.
Etter Italia er Spania det europeiske landet med størst konsentrasjon av kunstverk fra Rupnik, med minst 12 ulike steder. Blant høydepunktene er katedralen i Madrid (med mosaikker i sakristiet, kapittelhuset og kapellet for det hellige sakrament) og St. Ignatius’ hulehelligdom i Manresa.
Loyola-senteret i Bilbao, et religiøst senter knyttet til Jesuittordenen, har flere mosaikker designet av Rupnik, i tillegg til en jesuittkirke i Sevilla.
José Luis García Íñiguez, koordinator for kommunikasjonsavdelingen til jesuittene i Spania, uttalte til ACI Prensa at ordenens hovedkontor i Roma har tilbudt å starte en reparasjonsprosess i en uspesifisert form til 20 av Rupniks ofre, men «det foreligger foreløpig ingen endelig beslutning om hva som skal gjøres med mosaikkene og hvordan dette skal gjennomføres».
Montse Alvarado og Paola Arriaza bidro til denne rapporten.
