Valfarter og pilegrimsferder er en kjent og kjær tradisjon i vår kirke, og de siste tiårene har det også blitt mer og mer vanlig i den lutherske kirke.
Muslimer valfarter til Mekka, i jødedommen var Sukkot en av tre pilegrimsfester, i tillegg til påske og Shavuot. Da Jerusalems tempel, pilegrimenes mål, ble ødelagt for andre og siste gang, ble høytidene i økende grad feiret i lokale synagoger. Valfarter og pilegrimsreiser er en vesentlig del av jødedommen. Å valfarte til Jerusalem er viktig og i våre dager er et viktig valfartsmål Vestmuren, den siste gjenværende delen av tempelet.
For en tid siden var jeg på en gravlund i Paris hvor flere kjente mennesker ligger begravet, og selv om de fleste av disse gravene ikke på noen måte er religiøse mål, kan man forundre seg over hvor mange som søker til stedene, år etter år. Edith Piafs grav er en av disse; alltid er det mennesker omkring graven, alltid er det friske blomster på graven.
Slik oppstår et valfartsmål.
Underlig? Eller er det kanskje ikke det?
Hva er så en pilegrim, og hvorfor er det så viktig for oss mennesker å nå frem til disse hellige stedene? Og, hva er egentlig en pilegrimsreise?
Santiago de Compostela, Lourdes, Det hellige land, Nidaros, Røldal… stedene er mange, rammen er kanskje ulik, men felles for alle er at pilegrimer vandrer dit for å nå frem til valfartsstedet. Uansett årsak, uansett hvorfor vi gjør en pilegrimsreise, er dette alltid en troshandling, det er en søken, ikke bare etter Gud, men like mye etter seg selv. En pilegrimsreise kan være en mulighet for oss til å få en ny start i livet.
Pilgrimsreisen: en åndelig reise
Ordet pilegrimsreise tar sin rot fra det latinske “peregrinatio” et ønske om å “reise langt unna”. Den reisende forlater sitt hjem, sitt vante miljø for å legge ut på en vei som vil føre ham til et annet sted, et sted hvor han kan komme nærmere Gud.
Vi søker alle å komme nærmere Gud, og i vår unike salmeskatt ser vi hvordan dette temaet er en rød tråd.
Selve livet er en pilegrimsvandring mot det endelige mål, himmelen, hvor vi skal stå ansikt til ansikt med Gud.
Da jeg var liten, kan jeg huske at mine besteforeldre sa; «Han er reist heim» når noen var døde.
«Eg er ein gjest i verda,
På reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda:
Min heim i himlen er.
Langt bort om tidsens strand
Der strålar livsens land.
Eg er ein gjest i verda,
Min heim i himlen er.»[1]
Av sr Ragnhild Marie op, 30.september 2023
[1] Tekst: Tormod Vågen 1931, fritt etter Paul Gerhardt. Melodi: Terje Vold