«Skjønnheten skal redde verden» skriver Fjodor Dostojevski i sin roman «Idioten», og han lar Prins Mysjkin uttale det som etterhvert skal bli et kjent sitat.

I denne tid hvor krig truer, hvor umenneskelighet, hat og redsel får råde, må vi vende oss mot det skjønne, det vakre for å få trøst og styrke.

Gud ønsker ikke det som er grusomt, Gud ønsker det som er vakkert, det som gir oss glede.

I skapelsesberetningen ser Gud på det han har skapt, og han ser at det er godt, at det er vakkert, etterpå hviler han.

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.»[1]
«Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.  Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.  Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.»[2] 

Vi er skapt til skjønnhet, til å søke skjønnheten, vi er skapt til å kunne skape det skjønne gjennom de gaver Gud har gitt oss.

Vårt eneste bolverk, vårt eneste vern mot det grusomme som hele tiden truer, er skjønnheten, fordi skjønnheten skal redde verden.

Mennesket,  kunstnerne, skal være skapere og bærere av skjønnhet, det er slik Gud vil vi skal bruke de gaver vi har fått.

I middelalderen ble naturens skjønnhet forstått som en åpenbaring av Guds skjønnhet.

Har vi glemt dette, omringet som vi er av det uskjønne?

Det vakre, det skjønne kan vise seg i en vakker blomst, et barnesmil, et vakkert kunstverk, ja, overalt kan vi finne det skjønne om vil bare vil se.

Skjønnheten skal redde verden, skjønnheten skal seire og overvinne det uskjønne og heslige.

«Stå opp, min elskede, min vakre jente,
og kom!
Nå er vinteren omme,
regnet er forbi, det er borte.
Landet dekkes av blomster.
Sangens tid er inne,
turtelduen kan høres i landet.
Frukten på fikentreet modner,
blomsten på vinstokken dufter.
Stå opp, min elskede, min vakre jente,
og kom!»[3]

Av sr Ragnhild Marie op

[1] 1 Mos, 31

[2] 2 Mos 1

[3] Høys 2, 10