Den hellige John Henry Newman blir kirkelærer: – En gave til vår tid
England viser tegn til en katolsk renessanse, og stadig flere erkjenner at Newman har et budskap den moderne verden trenger å høre.
Av Edward Pentin – EWTN News, 1. august 2025
CANTERBURY, England – Pave Leo XIVs beslutning om å utrope den hellige John Henry Newman til den universelle Kirkes 38. kirkelærer vil gjøre 1800-tallshelgenens lære mer tilgjengelig for en verden som sårt trenger den. Utnevnelsen kommer på et tidspunkt da England opplever begynnelsen på en katolsk vekkelse, ifølge personer sentrale i helgenens helligkåringssak.
– Dette vil gjøre stor nytte i vår moderne tid, nettopp på grunn av Newmans tanker, sier pater Ignatius Harrison fra Oratorianerne, offisiell promotør for Newmans sak. – Jeg mener dette skjer på rett tid og ser det som et uttrykk for Guds forsyn, sier han til Register 31. juli.
Monsignore Andrew Wadsworth, grunnlegger og superior for Oratoriet i Washington, D.C., beskriver Newman som «en helgen for vår tid og en pålitelig veiviser for alle som søker sannheten».
– Newman fant veien til Den katolske kirke gjennom studier av kirkefedrene. Han er den fremste teologen som noensinne har skrevet på engelsk, sier Msgr. Wadsworth.
Søster Mary-Birgit Dechant fra fellesskapet Society of the Work, leder av Newman-senteret i Littlemore i Oxford, hvor Newman ble tatt opp i Kirken i 1845, deler lignende tanker:
– Vårt fellesskap er svært glade og begeistret over nyheten. Vi ser dette som en invitasjon til å fordype oss i Newmans skrifter og følge hans lære tettere, sier hun til Register.
– Newman underviste dyptgående om utviklingen av kristen lære, samvittighetens betydning, legfolkets rolle, og en rekke andre temaer som er avgjørende for vår tid, understreker søster Mary-Birgit.
Vatikanet kunngjorde torsdag i en kort uttalelse at pave Leo XIV hadde besluttet å utnevne Newman til kirkelærer etter en audiens 31. juli med kardinal Marcello Semeraro, prefekt for Dikasteriet for helligkåringer.
Den hellige far bekreftet dermed «den positive anbefalingen» fra dikasteriets plenumsmøte bestående av kardinaler, biskoper og øvrige medlemmer. Vatikanet la til at tittelen «kirkelærer for den universelle Kirke snart vil bli tildelt den hellige John Henry Newman».
Nyheten om utnevnelsen kom etter at bispekonferansen i England og Wales i mai 2024 formelt ba pave Frans om å tildele Newman tittelen som kirkelærer. Initiativet fikk bred støtte fra bispekonferansene i blant annet USA, Irland og Skottland, samt fra en rekke akademiske institusjoner og religiøse fellesskap over hele verden.
Kardinal Vincent Nichols av Westminster, president for bispekonferansen i England og Wales, uttrykte stor glede over kunngjøringen:
– Anerkjennelsen av Newmans skrifter som autentiske uttrykk for Kirkens tro er en sterk oppmuntring for alle som verdsetter hans dype lærdom og heroiske hellighet. Newman fulgte trofast Guds kall på en trosreise han selv beskrev som «hjerte som taler til hjerte», understreket kardinal Nichols. Han la også til at flere biskoper fra Den engelske kirke hadde gitt sin støtte til utnevnelsen.
Erkebiskop Bernard Longley av Birmingham uttrykte sin dype takknemlighet til pave Leo XIV for avgjørelsen, og understreket at Newman er den tredje engelskmannen som mottar denne tittelen, etter den hellige Beda den ærverdige og den hellige Anselm, sistnevnte opprinnelig italiener, men erkebiskop av Canterbury på 1100-tallet.
Newman og to paver ved navn Leo
Newman ble født i London i 1801 og var prest i Den engelske kirke før han ble en sentral skikkelse i Oxfordbevegelsen, som arbeidet for å gjenopplive Den engelske kirkes katolske identitet. Han ble opptatt i Den katolske kirke i 1845, til store personlige omkostninger, og grunnla deretter et oratorium – et fellesskap av sekularprester som lever i fellesskap uten ordensløfter – i Birmingham. Dette oratoriet, viet til den hellige Filip Neri, var det første i den engelskspråklige verden. Newman spilte også en sentral rolle i grunnleggelsen av det katolske universitetet i Irland, dagens University College Dublin.
Newman er særlig kjent for verkene Apologia Pro Vita Sua og The Idea of a University. I 1879 utnevnte pave Leo XIII ham til kardinal som anerkjennelse for hans betydelige bidrag til Kirken.
– En av pave Leo XIIIs første handlinger var nettopp å utnevne Newman til kardinal. Nå har pave Leo XIV på tilsvarende vis hedret Newman ved innledningen av sitt eget pontifikat, påpekte Msgr. Wadsworth.
Mer enn 15 000 mennesker fylte gatene i Birmingham da Newman døde i 1890, 89 år gammel. Han ble saligkåret av pave Benedikt XVI under et statsbesøk til England i 2010, og pave Frans helligkåret ham på Petersplassen i 2019.
Å bli utropt til kirkelærer betyr at personen ikke bare besitter stor hellighet, men at hans eller hennes lære vitner om dyp innsikt og ortodoksi, og at han eller hun har hatt en betydelig og varig innflytelse på teologien eller læren gjennom forskning, studier eller forfatterskap.
Newmans Positio super Ecclesiae Doctoratu – dokumentet som dikasteriet baserte sin beslutning på, og som beskriver alle hans læremessige verk – ble utarbeidet av postulatoren for St. John Henrys sak, pater George Bowen fra Brompton Oratory i London, sammen med en gruppe på rundt 20 forskere.
Også National Institute for Newman Studies i Pittsburgh bidro i stor grad, og arbeidet tett sammen med biskopene i England og Wales og pater Bowen for å be om at Newman ble utnevnt til kirkelærer. Deres arbeid omfattet ikke bare å legge til rette for Vatikanets tilgang til alle Newmans publiserte verk, men også å koordinere bidrag fra Newman-forskere som arbeidet med fjerde kapittel av dokumentet om Newmans «eminente lære», og å redigere og sammenstille «positioen» i samarbeid med pater Bowen.
Kunngjøringen er «både en gledelig og betydningsfull begivenhet», sa instituttet i en uttalelse, og la til at det var «en velsignelse å ha spilt en avgjørende rolle i Newmans sak bare få år etter hans kanonisering».
Fader Harrison påpekte hvor raskt bidragene til «positioen» ble fullført, og at det «betydelige omfanget» ble overlevert til Dikasteriet for helgensaker og kardinal Semeraro, som ifølge fader Harrison har vært «en stor støttespiller gjennom hele prosessen».
Pater Harrison fremhever fem sentrale lærepunkter hos Newman som han mener er spesielt relevante for vår moderne verden:
- Utviklingen av læren: Newman understreket innsikten om at «ting må endres for å forbli de samme, paradoksalt nok, at lærenes uttrykksform må utvikles for å bevare deres egentlige innhold».
- Synet på utdanning: Newman hevdet at utdanning handler om «livet her og livet etter døden, og ikke kun om rangeringer og eksamensresultater».
- Samvittighetens primat: Newman trodde sterkt på samvittigheten som «den stille, milde stemmen fra Gud inni oss».
- Harmoni mellom vitenskap og religion: Newman mente at vitenskap og religion, så lenge begge er sanne, «stammer fra samme kilde til sannhet, nemlig Gud selv. De er derfor ikke i konflikt, men kan og bør fungere sammen».
- Legfolkets betydning: Newman understreket at legfolket «ikke bare er et supplement, men helt essensielt for Kirkens grunnvoll». Han ønsket seg et informert og velutdannet legfolk som kunne delta aktivt i Kirkens misjon.
For søster Mary-Birgit ligger Newmans store styrke i hans evne til å tale til både «intellekt og hjerte – en vidunderlig kombinasjon».
Debatt om utviklingen av læren
Spørsmålet om utviklingen av Kirkens lære har vært kontroversielt de siste årene, særlig i kjølvannet av dokumentene Amoris Laetitia (Kjærlighetens glede), som åpnet for kommunion for skilte og gjengifte katolikker i enkelte tilfeller, og Fiducia Supplicans, som tillot ikke-liturgisk velsignelse av par av samme kjønn.
En rekke samtidige teologer og kirkeledere har trukket inn Newman for å legitimere slike endringer som eksempler på doktrinær utvikling. Kritikere mener imidlertid at disse forsøkene ofte innebærer en forvrengning av Newmans opprinnelige intensjoner, og at hans autoritet misbrukes for å fremme «paradigmeskifter» som bryter med Kirkens tradisjonelle lære, spesielt innen seksualetikk og moralteologi.
På spørsmål om utnevnelsen av Newman til kirkelærer kan føre til at hans lære blir ytterligere misbrukt, svarte Msgr. Wadsworth:
– Ikke dersom vi forblir trofaste mot det John Henry Newman faktisk lærte. Jeg tror vi lettere kan møte slike forsøk ved alltid å vende tilbake til det han selv skrev.
Tidspunktet for kunngjøringen er også viktig, siden den skjer på et tidspunkt der den katolske troen viser tegn til fornyelse, spesielt i England. Pater Harrison ser kunngjøringen som et uttrykk for Guds forsyn, og mener Newmans budskap vil resonere sterkt med dem som søker den ene sanne troen.
– Det spesielle med Newman er at hans teologi ikke er skolastisk, men heller bibelsk, patristisk og til en viss grad empirisk, sier pater Harrison. – Han tar vår menneskelighet på alvor. Det er ingenting tørt eller formelpreget ved ham. Pater Harrison synes det også er betydningsfullt at pave Leo XIV annonserer denne utnevnelsen tidlig i sitt pontifikat, siden paven selv «tenker både teologisk og åndelig».
Søster Mary-Birgit påpeker at Newman selv var klar over at han skrev «ikke bare for sin egen tid, men også for fremtidige generasjoner». Hun beskriver derfor utnevnelsen av Newman som kirkelærer som «en fantastisk gave til Kirken i England og til den universelle Kirke».
Vatikanet ventes snart å kunngjøre datoen for den formelle proklamasjonen, enten gjennom et apostolisk brev eller ved en pavemesse i Peterskirken. Den siste helgenen som ble utnevnt til kirkelærer var den hellige Ireneus av Lyon, som pave Frans ga tittelen i 2022.
