Katolikker trosser militærregimet for å hjelpe jordskjelvofre i Myanmar

Katolsk nødhjelp arbeid etter jordskjelv i Myanmar står overfor enorme utfordringer. Midt i militær motstand, ruiner og ekstrem varme kjemper katolske frivillige for å redde liv og bringe håp til rammede lokalsamfunn.

Av Victoria Cardiel, 3. april 2025

I et land herjet av borgerkrig og undertrykkelse, kjemper katolikker nå mot både tiden og militære hindringer for å redde liv etter jordskjelvet som rammet Myanmar 28. mars med en styrke på 7,7. Redningsmannskaper leter desperat etter overlevende i ruinene, men utfordringene stopper ikke ved de høye temperaturene på over 40 grader.

– Hæren tillater ikke hjelpeorganisasjoner å operere fritt, forteller en prest fra bispedømmet Loikaw i det østlige Myanmar til ACI Prensa, CNA sitt spanskspråklige nyhetsbyrå.

– Kirken forsøker også å hjelpe, men vi møter utallige hindringer. Vi får ikke fri tilgang til de rammede områdene på grunn av militære kontrollposter overalt. Forsyninger beslaglegges, frivillige nektes adgang, og i enkelte områder får ikke engang ofrene den hjelpen de trenger, sier presten, som ønsker å være anonym av frykt for represalier fra militærregimet som grep makten i februar 2021 og styrtet den demokratisk valgte regjeringen.

Ifølge de siste tallene fra militærjuntaen har jordskjelvet krevd minst 2 886 menneskeliv, og nær 4 639 er skadet. Dødstallene ventes å stige.

Ødeleggelsene er særlig omfattende i Mandalay – Myanmars nest største by – som ligger kun 18 kilometer fra episenteret, samt i hovedstaden Nay Pyi Taw og i Sagaing-regionen i nordvest.

Les også:
Caritas ber om ekstra kollekt etter katastrofalt jordskjelv i Myanmar

Kirken blant de første som responderte

– Mange ligger fortsatt begravd under ruinene, men tiden går, og håpet om å finne overlevende svinner. De som har overlevd, befinner seg i elendige forhold: uten mat, uten rent vann, og uten tak over hodet. Behovet for medisinsk hjelp er prekært, men tilgangen til adekvate sykehus er fraværende, forteller presten.

– Folk er desperate. I dag tidlig hørte jeg noen si: «Hvis dere ikke kan gi oss noe annet, så gi oss i det minste rent vann.» Det sier alt om alvoret i situasjonen.

Den katolske kirken forsøkte fra første stund å mobilisere hjelp. Gjennom Caritas Myanmar er det organisert distribusjon av rent vann, mat og medisiner.

– Kirken var blant de aller første som responderte på nødsituasjonen, men vi møter hindringer for hvert skritt vi tar. Det er militære kontrollposter på veiene, og vi må søke om tillatelse for å frakte nødhjelp. I mange tilfeller beslaglegger soldatene hjelpen eller nekter den adgang, sier han.

Myanmar, et av Asias fattigste land, har vært preget av borgerkrig siden militærkuppet i 2021. Konflikten har drevet 3,5 millioner mennesker på flukt og ført til økende fattigdom og matmangel.

Til tross for jordskjelvets dramatiske konsekvenser, har voldsspiralen ikke stanset.

– Konflikten gjør det nesten umulig å flytte hjelpen fra én region til en annen. Juntaen kontrollerer hovedfartsårene, og kontrollposter finnes overalt. Enhver som forsøker å bringe inn forsyninger, risikerer å bli arrestert eller frastjålet alt, forteller presten.

Kardinal Charles Maung Bo, erkebiskop av Rangoon og president for Myanmars bispekonferanse, har bedt om våpenhvile for å muliggjøre redningsarbeidet. Foreløpig har appellen ikke ført frem.

– Vi har mottatt rapporter om kamper i enkelte områder, men kommunikasjonen er sterkt redusert, så det er vanskelig å danne seg et fullstendig bilde, sier Lisette Suárez, leder for avdelingen for psykisk helse og beskyttelse i Action Against Hunger i Myanmar – en av organisasjonene som mottar og fordeler internasjonal nødhjelp i landet.

– Det er helt avgjørende å sikre trygg og uhindret tilgang til alle rammede lokalsamfunn, uavhengig av hvem som kontrollerer området, understreker hun.

Distribusjonen av nødhjelp er også blitt sterkt hemmet av at mange veier og hovedfartsårer er «fullstendig ødelagt» av jordskjelvet.

– I tillegg jobber flere lokale flyplasser fortsatt med å gjenoppta driften, noe som begrenser muligheten for å sende inn hjelp via luftveien, sier Suárez.

Uten mat, vann og strøm

I tillegg til den fysiske ødeleggelsen er det også store administrative utfordringer. Mange offentlige kontorer er rammet, og flere ansatte er selv direkte berørt av katastrofen.

– Landet befant seg allerede i en humanitær krise før jordskjelvet, med en konflikt som begrenset mobilitet og sikker tilgang til mange områder, påpeker Suárez.

Strøm- og vannforsyningen er fortsatt brutt. Det gjør det vanskelig å gi helsehjelp, og øker risikoen for sykdomsutbrudd gjennom vann og mat. Samtidig opererer sykehusene med sterkt redusert kapasitet.

– Mange pasienter behandles på gaten, med minimale ressurser og uten strøm. De få gjenværende helsesentrene er overbelastet, forteller Suárez.

Mattilførselen er også hardt rammet

– Markeder er kollapset, og det er ikke tilgang til grunnleggende matvarer. Tusenvis av familier har mistet sitt livsgrunnlag.

Jordskjelvet har forverret situasjonen ikke bare for dem som allerede var fordrevet av konflikten, men for hele befolkningen.

– Dette rammer alle – uten unntak. Fordrevne, befolkningen i konfliktområder og de som tidligere levde i tryggere soner, sier Suárez. Hun fremhever også den dype psykiske belastningen på en befolkning som allerede er preget av krigstraumer.

– Jordskjelvet har satt dype spor i folks mentale helse. Ikke bare har lokalsamfunnene opplevd store tap – også hjelpearbeiderne arbeider under ekstreme forhold, forklarer hun.

Internasjonal nødhjelp er begynt å komme frem, men lagrene er begrensede.

– Mange organisasjoner bruker nå forsyninger som egentlig var satt av til regntiden, men det vil trolig ikke være tilstrekkelig, sier Suárez.

Til tross for utfordringene, viser den lille katolske minoriteten i Myanmar en bemerkelsesverdig utholdenhet.

– Troen vår står sterkt. Midt i alt dette holder vi sammen, ber og støtter hverandre. Vi må ikke miste håpet om bedre dager, sier presten fra Loikaw.

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, endel av EWTN News. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.